Vei med fire felt, grønn midtrabatt og blå himmel, få biler på veien.

2.7 Veidekker

Publisert: 16.12.2022 09:04:16 Sist endret: 16.12.2022 09:56:07

Snarvei

2.7.1 Valg av dekketype

Asfaltdekker kan brukes på alle veityper og for alle trafikkbelastninger. For kommunale veier vil det normalt bare være asfaltdekker som er aktuelt å benytte. Betongdekker kan være aktuelt på stamveier og høytrafikkerte veier, men disse vil normalt være riksveier og vil derav ikke bli behandlet i denne normen.

I spesielle gater og på plasser og gangareal kan det være aktuelt å benytte gatestein av granitt som dekke. I områderegulering for Mjøndalen er det areal med krav til dette.

2.7.2 Kantstein

I områdene som vist nedenfor skal kantstein legges i bred rød granitt.

Kart over Bragernes og Strømsø hvor kantstein legges i bred rød granitt. Dette området er merket med rød strek.
Kart: I disse områdene på Bragernes og Strømsø, merket med rødt, skal kantstein legges i bred rød granitt.
Kart over Mjøndalen hvor kantstein legges i bred rød granitt. Dette området er merket med rød strek.
Kart: Dette området i Mjøndalen, merket med rødt, skal kantstein legges i bred rød granitt.

Rød linje viser grense for krav til bred rød granittkantstein.

Blå linje viser grense for krav til belegg på fortau i form av heller i granitt.  

Heller legges som i dag sammen med smågatestein, taktile heller mv. Fortau utenfor dette området skal ha asfalt som belegg. Fortau i Arbeidergata og Stasjonsgata langs areal regulert til torg skal ha belegg i granitt som av samme type som brukt på torget.

Dette er i tråd med estetikkrav i arkitektonisk veileder og bestemmelser til områderegulering.

Omtale av krav til kantstein og fortausbelegg i Mjøndalen utdypes i vedlegg 7. Behandling av utvalgssak 0053/22 - Vei- og gatenorm 2022.

Kart over Svelvik hvor kantstein legges i bred rød granitt. Dette området er merket med rød strek. Det omfatter i hovedsak fylkesvei.
Kart: Dette området i Svelvik, merket med rødt, skal kantstein legges i bred rød granitt (omfatter i hovedsak fylkesvei).
Kart over Krokstad hvor kantstein legges i bred rød granitt. Dette området er merket med rød strek.
Kart: Dette området i Krokstad, merket med rødt, skal kantstein legges i bred rød granitt.

2.7.3 Busslommer

Utforming av og type dekke på busslommer må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Før høytrafikkerte holdeplasser kan det være aktuelt å bruke betongdekke. Oppbygning og dekketype skal avklares med Drammen kommune før utførelse.

2.7.4 Asfaltdekker

Allment skal alle kommunale veier og gater i Drammen ha to lag asfalt. Figur 2.6.2.1 angir veiledende dekketype og tykkelse for kommunale veier. Endelig valg av dekketype og tykkelser avklares med Drammen kommune.

2.7.5 Steindekker

Det henvises også til Statens vegvesenets håndbok V262 – Steindekker.

Ved legging av steindekker informeres Drammen kommune ved virksomhet Samferdsel, Vei og Park før oppstart, slik at kvalitet kan kontrolleres på et tidlig stadium. Det anbefales legging av prøvefelt.

2.7.6 Veidekker av belegningsstein

2.7.6.1 Allment

Belegningsstein kan brukes som dekke i gater, torg, plasser, fortau, trafikkøyer, gang-/sykkelarealer og på parkeringsareal.

Belegningsstein benyttes også for å oppnå spesielle effekter (farge/struktur), og for å skille og markere trafikkarealer med forskjellig funksjon. Materialet skal være naturstein.

Når belegningsstein kombineres med felter av asfalt, og dette fører til at asfalten må håndlegges, bør det benyttes en massetype som lett lar seg komprimere. Det anbefales å bruke en mykere bitumen og maks. 11 mm stein i asfalten.

2.7.6.2 Belegningsstein av betong (Kun ved vedlikehold)

Belegningsstein kan skilles i 2 hovedgrupper:

  • Betongheller som har en regelmessig kvadratisk eller rektangulær form og som er normgitt i NS-EN 1339:2003. For å bli betegnet som helle skal sliteflatearealet være større enn 0,03 m2 (f.eks. 20cm x 20cm).
  • Belegningsstein av betong med sliteflate høyst 0,06 m2 og som kan ha en mer uregelmessig form og hvor de enkelte elementer kan gripe inn i hverandre for å sikre en god låsing. Disse er normgitt i NS-EN1338:2003. For dekker som vil bli utsatt for tung belastning og stor vridningspåkjenning, bør slik belegningsstein benyttes.

2.7.6.2.1 Dimensjonering

Dimensjonering av overbygning for veidekker med heller og belegningsstein er behandlet i kapittel 2.6.

2.7.6.2.2 Settelag

Det henvises også til Statens vegvesenets håndbok V262 – Steindekker. Settelagets korngradering bør ligge innenfor grensekurvene I figur 2.21. Den bør ikke ha mer enn 3% leire- eller slaminnhold.

Et rent, knust, velgradert material er mer stabilt enn natursand og bør brukes på veier og plasser med tung trafikk.

Figuren viser rensekurver for korngradering for settelag.
Figur 2.21 - Grensekurver for korngradering for settelag.

Settelaget skal være jordfuktig ved komprimering, dvs. 1-2% under det optimale vanninnholdet for sanden. Det komprimerte settelaget skal ikke tørke ut før heller/belegningsstein er ferdig utlagt.

Hensikten med settelaget under hellen/belegningssteinen er at leggeprosessen ikke skal bli for vanskelig og dessuten unngå konsentrerte spenninger mellom den harde hellen/belegningssteinen og underlaget, som ikke deformeres lett.

Ut fra et bæreevnesynspunkt er det uheldig å legge ut et sandlag som i seg selv ikke er stabilt. Det er derfor viktig at laget ikke blir tykkere enn bestemt i dimensjoneringstabellen.

Til komprimering skal benyttes en platevibrator med frekvens 25-30 Hz eller tilsvarende.

2.7.6.2.3 Krav til heller/belegningsstein

Heller og belegningsstein til veidekker skal tilfredsstille kravene til Norsk Standard og NBIF- normene med følgende tilleggskrav:

  • Betongen skal ha betongsammensetning og tilslagsmateriale som gir en god slitestyrke.
  • Belegningssteinen skal ha jevne kanter uten sprekker, skadde hjørner eller støpesår. Steinens sliteflate og underside skal være plane.

For parkeringsarealer, boliggater og lavtrafikkveier gjelder:

  • Min. tykkelse (byggemål) på belegningsstein, klasse “normal” (N), = 60 mm.
    Min. trykkfasthet = 54 Mpa.
  • Min. bruddlast for heller = 14 kN. For områder med tung trafikk gjelder:
    Belegningsstein klasse "spesial" (S) iht. NBIF-norm, min. tykkelse (byggemål) = 80 mm.
  • Min. trykkfasthet = 80 Mpa.
    Min. bruddlast for heller = 25 kN.

2.7.6.2.4 Fuging og ettervibrering

Fugebredden bør være 5-2 mm (for natursteinsplater se kapittel 2.7.5.3). Fuging utføres som i kapittel 2.6.2.3. Fugen skal fylles helt.

Etter fuging skal steinlaget kompakteres. I kjørebanen skal kompaktering gjøres både i lengde- og tverretning. Kompaktering skal utføres med platevibrator med frekvens 25-30 Hz eller tilsvarende og vekt 50 - 100 kg. Dersom det er fare for at renholdsmaskiner fjerner fugemasser konf. kapittel 2.6.2.3. Fuger skal etterfylles hvert år i hele garantiperioden.

2.7.6.2.5 Jevnhet

Krav i NS3420 legges til grunn for utførelsen.

2.7.6.3 Natursteinsdekker

Belegning av naturstein, kan bestå av bergartene granitt, gneis, kvartsitt, sandstein, m.fl. Gatestein og natursteinsplater skal legges i et settelag med kornstørrelse 2 - 4 mm. Tykkelse maks. 50 mm.

2.7.6.3.1 Kvalitetskrav

Materialegenskapene skal tilfredsstille kravspesifikasjonen "egnet" i alle standard tester (NS- EN 1341). Spesielt legges vekt på egenskapene trykkfasthet, bøyestrekkfasthet og slagstyrke, slik at kantskader og oppsprekking i forbindelse med slag og støt fra bl.a. brøyteredskaper vil være minimal. Det fokuseres også på at innholdet av jernholdige mineraler skal være svært lavt.

2.7.6.3.2 Gatestein

Gatestein (brostein) er råkilt fra granitt i forskjellig regelmessig form og type størrelse (som regel liten og stor). Heller utvinnes normalt av lagdelte bergarter som bruddheller, eller bearbeides videre til en regelmessig form. Gatestein er normgitt i NS 3005.

Bruk av ny eller gammel (brukt) stein gir ulik overflate. I eldre bymiljøer kan det være ønskelig å bruke gammel stein for å oppnå et spesielt resultat. Det skal fremgå av beskrivelsen i hvert enkelt prosjekt om det skal brukes gammel eller ny stein. Vedr. bruk av gatestein i rennebunn, vises til kapittel 2.5.6.2.2.

2.7.6.3.3 Krav til utførelse

Krav til setting av gatestein skal beskrives i henhold til NS 3420 og med detaljtegninger/arbeidstegninger. Krav til sortering og mønstersetting (buer, rekker, etc.) skal være beskrevet. For å oppnå et godt resultat mht. mønster, estetikk/harmoni og slitestyrke stilles det også krav om at steinsetteren behersker de håndverksmessige teknikker som gjelder for faget, og har nødvendig erfaring.

2.7.6.4 Prosedyre for gjenbruk av kantstein, brostein mv

2.7.6.4.1 Allment

  • lagerføring, utlevering og returleveranse skjer ved kommunens lager
  • utlevering av stein til gjenbruk foretas etter rekvisisjon fra prosjekt-/byggeleder
  • returleverander plasseres/tippes etter lagerets representant
  • produkt klassifisert som ‘vrak’ er entreprenørens eiendom og entreprenør er ansvarlig for dens frakt/levering til godkjent fyllplass
  • stein som ikke brukes til istandsetting tilhører Drammen kommune og skal fraktes til kommunalt lager.

2.7.6.4.2 Granittkantstein          

Midlertidig eller varig fjernet granittkantstein klassifiseres etter:

Kategori Klassifisering Merknad
1 Feilfri Naturlig slitt uten skjemmende skader, sår og liknende som krever særlig bearbeiding før gjenbruk
2 Skadet Mindre avskallinger og skader hvor det kreves kun mindre bearbeiding før gjenbruk. Gjenstående lengde etter f.eks. avkapping av skader må være minst 0,8m
3 Vrak Større skader som krever mye og kostbar bearbeiding før gjenbruk. Gjenstående lengder på mindre enn 0,8m.

Granittkantstein skal sorteres, renskes og reingjøres for betong- og asfaltrester og annet fremmedmateriale. Dette skal gjøres på anleggssted. De skal lagres på paller utlevert fra kommunalt lager; stein i kategori 1 og 2 legges på atskilte paller.

2.7.6.4.3 Betongkantstein

Fjernet betongkantstein er ‘vrak’.

2.7.6.4.4 Brostein

Brostein skal sorteres på anleggsstedet som enten stor- eller smågatestein. Sortert stein renskes og rengjøres for betong- og asfaltrester og annet fremmedmateriale før transport til kommunalt lager.

2.7.6.4.5 Betong-heller

Nye betongheller utleveres fra kommunalt lager. Fjernede betongheller er ‘vrak’.

2.7.7 Natursteinsplater

Natursteinsplater kan benyttes som belegg på gangarealer, torg og plasser med sporadisk og begrenset kjøretrafikk.

Det brukes sagde plater med standard lengder fra 400 til 700 mm. Min. bredde er 0,8 x lengden. Max. lengde er 1,5 x bredden. Platene skal ha jevn tykkelse på 100 til 150mm avhengig av trafikkbelastning. Overflaten skal være flammebehandlet og kantene skal være avfaset 2x2 mm. Minimum bøyestrekkfasthet er 11 MPa.

Det brukes 5mm fuger. Det kan aksepteres avvik i fugebredden på (2mm) under forutsetning av at avviket visuelt danner en jevn linje. Dette ordnes praktisk ved sortering av steinplatene.

Eventuelle skader på stein tillates ikke reparert med epoxy el. Overflatejevnheten skal være i henhold til Norsk Standard NS 3420 dersom ikke annet er beskrevet. Fuging utføres som i kapittel 2.6.2.3. Fugen fylles helt.

Dersom det er fare for at renholdsmaskiner fjerner fugemasser jf. kapittel 2.6.2.3.

2.7.7.1 Dimensjonering

Fundamentering for natursteinsdekke er også nevnt i kapittel 2.6.2.3.

2.7.7.2 Settebetong

Gatestein brukt i bl.a. rennebunn eller som linjemarkering skal, i trafikkareal utsatt for kjøretøytrafikk, settes i betong med fasthetsklasse B30 (konf. kapittel 2.6.2.3).

Før betongen binder av skal steinbelegningen kompakteres med 2-3 overfarter med vibroplate, vekt 50-100 kg, og med frekvens 25-30 Hz. Fugene skal fylles med flytende betongmørtel, fasthetsklasse B30, slik at fuger og settebetong utgjør en homogen konstruksjon sammen med gatesteinen.

2.7.8 Tekniske Data (NS 3005)

Typebetegnelse Flatebehandling Ca. vekt kg/m2 Bredde Høyde Lengde Ca. antall m2
Storgatesten Råkilt 350 kg 130-150 130-150 180-220 33
Storgatesten-binder Råkilt 350 kg 130-150 130-150 280-320 23

Ved fotgjengerkryssinger skal det benyttes stein med skjært overflate.

Figuren viser steinprofiler av storgatestein
Figur 2.22 - Steinprofiler av storgatestein
Typebetegnelse Flatebehandling Ca. vekt kg/m2 Bredde Høyde Lengde Ca. antall m2
Smågatestein Råkilt 230-250 kg 100-120 100-120 100-120 72
Smågatestein Råkilt 180-200 kg 80-100 80-100 80-100 85
Figuren viser steinprofiler av smågatestein
Figur 2.23: Steinprofiler av smågatestein