Drammen kommunes strategi for overvann består av bestemmelser i kommuneplanens arealdel, samt en veileder for overvannshåndtering. N200, samt kommunens overvannsstrategi vil være førende for overvannshåndteringen i reguleringsplaner og byggesaker. Tekniske løsninger for overvannshåndtering er beskrevet i N200, mens VA-norm gir enkelte tekniske krav til rør, deler og noen grunnleggende dimensjoneringsfaktorer.
Med hensyn til overvannshåndtering ved prosjektering av veier og gater skal:
Drammen kommunes VA-norm gjelder foran Statens vegvesens håndbøker. VA-normen er offentlig tilgjengelig på www.va-norm.no. Alle vann og avløpsledninger som skal overtas og driftes av Drammen kommune skal etableres i henhold til krav fastsatt i vann- og avløpsnormen til Drammen kommune. I de tilfeller der kravene i vann- og avløpsnormen ikke kan følges, skal VA virksomheten kontaktes for avklaring/godkjenning.
Sluk og rister for drenering av areal som skal overtas og driftes av Drammen kommune skal etableres i henhold til Drammen kommunes graveinstruks. VA normen til Drammen kommune gir retningslinjer som er i tråd med kravene satt i graveinstruksen, og kan benyttes om veiledende dokumentasjon. Ved motstridende krav mellom Drammen kommunes graveinstruks og Drammen kommunes VA norm skal SVP kontaktes for avklaring/godkjenning.
Med ledninger forstås tekniske anlegg som omfatter vann- og avløpsledninger, overvannsledninger og fjernvarme. Med kabler forstås signal-, el-, tele- og TV-kabler med tilhørende trekkerør. For øvrig henvises det til Instruks for graving i Drammen Kommune og VA-norm for Drammen kommune.
Trekkekummer skal normalt plasseres vinkelrett og parallelt med fortauskant eller veikant, og med riktig avstand til andre kummer. Alle trekkekummer skal ha lokk av støpejern og være utstyrt med flyteramme. Lokk og ramme skal være kjøresterke. Lokk i kjørebane skal være runde. Bruk av firkantlokk skal avtales med veimyndighet (SVP).
Forholdet mellom offentlige veier og kabel-/ledningsanlegg av ulike slag, er regulert gjennom Veglova av 21. juni 1963. samt Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig vei. Den angir at kabel- og ledningsanlegg ikke uten tillatelse må legges over, under, langs eller nærmere offentlig vei enn 3 m fra veikant, eller eventuelt i større avstand i henhold til §32. Reglene i §32, første ledd, gjelder også dersom det i annen lov er gitt anledning til å føre kabler og ledninger over, under eller langs offentlig vei. Tillatelse etter §32, gis av regionvegkontoret for riks- og fylkesveier og av kommunen for kommunale veier.
For at de enkelte etaters interesser skal bli ivaretatt på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte, må samarbeidet starte opp i en tidlig planfase, og fortsette under anleggs- og vedlikeholds-perioden. Det bør utarbeides en samlet vurdering av framtidig plassbehov for de enkelte etaters anlegg.
Totalkostnadene må forsøkes redusert ved at:
For å sikre at de enkelte etater skal kunne ivareta sine interesser, skal følgende rutiner følges:
For å sikre at de enkelte etater skal kunne ivareta sine interesser, skal det søkes om tillatelse hos Drammen kommune v/veimyndighet (SVP). Før gravearbeider startes opp, skal nødvendig påvisning av kabler og ledninger foretas. Dette gjelder også ved f.eks. grunnboring og nedsetting av gjerdestolper. Det vises til Instruks for graving i Drammen kommune.
Det skal foreligge oppdatert og nøyaktig kartgrunnlag for kabel- og ledningsanlegg. I Drammen kommune skal følgende gjennomføres:
Oppmålings- og registreringsarbeid som i dag ligger under de enkelte etater, må på sikt ytterligere samordnes for å lette planleggingsarbeidet, samt sikre en ensartet registrerings- metodikk.
Tekniske anlegg og veier i boligområder fastlegges delvis via reguleringsplan. Gangveisystemet i et boligområde vil ofte være snarveier mellom adkomstveier eller mellom adkomstveier og samleveier. Dette bør bevisst utnyttes når gunstige traséer for hovedledninger og høyspentkabler skal fastlegges. For å unngå kommunale hovedledninger gjennom private hager, må ledningene legges mest mulig i atkomstveiene. Se også 1.3 – Regulering.
Som hovedregel bør grunnen under kjørebanen ved sterkt trafikkerte veier og gater holdes fri for kabler og ledninger. Framføringen av kabler og ledninger skjer på den side av veien det er hensiktsmessig ut fra stedlige forhold. Ved brede veier/bygater med stor trafikk kan det være aktuelt å legge 2 sett ledninger og kabler, ett på hver side for å unngå kryssing. Kablene bør allment ikke spres for mye, men konsentreres til avgrensede områder.
Kryssing av veibanen med kabler og ledninger bør unngås. Spesielt på eksisterende veier representerer oppgravinger på tvers ulemper for trafikkavviklingen og trafikksikkerheten, samt en reduksjon av veiens kvalitet. Erfaringsmessig påløper det store kostnader til trafikkomlegging og reparasjon/flikking på gamle anlegg. Den allmenne regel er derfor at for nye kabelanlegg i spesielle områder skal kablene legges i trekkrør, samt at det skal legges ekstra trekkrør for å dekke et antatt framtidig behov. For PP-rør gjelder NS-EN 1852, ringstivhetsklasse SN8 og bruksområde UD. For PVC-rør gjelder NS-EN 1401 med samme ringstivhetsklasse og bruksområde som for PP-rør. Se også Drammen kommunes VA-norm.
Ved nyanlegg eller utbedring av eksisterende vei bør det framtidige behov for kryssing med kabler og ledninger, samt kryssingspunktenes lokalisering vurderes. Kabelkanaler/-rør som legges i veioppbygningen skal stikke min. 1 m utenfor veiskulder, slik at det ikke skal være nødvendig å grave i selve veien for å finne enden på kanalen/rørene.
På veier med høyt fartsnivå (vT > 60 km/t) eller høy trafikkbelastning vil det normalt ikke bli gitt adgang til oppgraving. Dette må det tas hensyn til ved prosjektering av nye kabel- og ledningsanlegg. Boring og/eller trykking av rør under veiens overbygning blir derfor å anbefale.
Den tekniske utvikling med økende antall og flere varianter av underjordiske anlegg, medfører at anleggenes vitale betydning og brukernes krav blir stadig større. Spesielt i sentrumsgatene fører dette til alvorlige plassproblemer, trafikkvansker, ulemper for brukere og ikke minst høye anleggs- og driftskostnader.
Ved prosjektering av nye anlegg i sentrumsområdene må derfor etatene tilstrebe å benytte fellesanlegg, enten i form av kanaler eller gangbare kulverter.
Med ledninger forstås tekniske anlegg som omfatter vann og avløpsledninger med tilhørende kummer, og som bekostes og drives av Drammen kommune.
Ved nyanlegg i kommunale veier skal overvannsledningen dimensjoneres for også å tjene veiens behov for drenering og vannavrenning. Se 2.5.1. Ved nyanlegg så skal det først og fremst vurderes lokal overvannshåndtering.
I utbygde områder må det rettes søknad til Drammen kommune for eventuell tilkobling av veisluk. I områder med liten avløpskapasitet på overvannsledningen/fellesledningen kan det ikke påregnes å få tilkoble nye veisluk. Eventuelt må lokal overvannsdisponering vurderes. Det vises til VA-norm for Drammen kommune, Overvannsledninger og Private Stikkledninger. Drensledninger som skal tilkobles Drammen kommunes ledninger skal godkjennes av Drammen kommune.
For prosjektering og utførelse av vann- og avløpsledninger vises til kommunens VA-norm.
Plasseringen av de enkelte ledninger og oppbyggingen av grøftetverrsnittet i ledningssonen utføres etter ovennevnte regler. Den endelige plassering i veiprofilet skal godkjennes av Drammen kommune.
Omlegging eller fornyelse av stikkledninger skal forsøkes koordinert med omlegging av hovedledninger for vann og avløp eller større veiarbeider og omvendt.
Ved kumplassering i kryssområder må det tas hensyn til trafikkens framkommelighet ved eventuell reparasjon eller ettersyn av kummene.
Se også VA-norm for Drammen kommune.
Tekniske anlegg for kabeletatene omfatter elektriske kabler lagt i grøft eller kabler/linjer ført som luftstrekk langs veien samt kabelskap. De omfatter høyspent-, lavspent-, tele-, TV-kabler, m.m.
Plassering av kabelskap fra ulike etater / selskap skal samordnes.
Ved nyanlegg bør disse legges i felles grøft og plasseres i den side av veien som er mest hensiktsmessig sett ut fra en helhetsvurdering.
Tilsvarende ved større veiutbedringer bør eventuelle luftstrekk langs veien legges om til felles kabelgrøft.
Endelig plassering i veiprofilet må forelegges Drammen kommune v/veimyndighet (SVP) til godkjenning, og tillatelse til anlegg-start innhentes.
Ved kryssing av offentlig vei skal lavspenningsluftstrekk og øvrige luftstrekk, unntatt høyspent, ha en høyde på minst 5,0 m over kjørebanen i ugunstige tilfelle. For kryssing av vei med høyspenningsluftstrekk har Norges Vassdrags- og Energidirektorat utarbeidet spesielle bestemmelser.
For eksempel kan det være gunstig å trekke gatelyskabelen ut av fellesgrøften og legge kabelen i egen trasé på den siden som er mest gunstig for plassering av gatelys-master. På denne måten kan en unngå krysninger av kjørebanen.
Dersom kryssing skal foretas med bruk av trekkrør, se kapittel 2.5.3.8 – 2.5.3.9.
Oppsetting av gatelysmaster innvirker på disponeringen av veiens tverrprofil.
Allment skal gatelysmaster plasseres på veigrunn og ikke i eiendomsdele eller på privat grunn. Det skal tas hensyn til drift og vedlikehold, og slik at beskadigelse unngås. Avstand fra eiendomsgrense skal være minimum 0,5m. Dette for å sikre tilgjengelighet og for å hindre skader på privat eiendom ved fundamentarbeider.
Avstand fra veiskulder skal i utgangspunktet være minimum 1,0m. Jfr. Del 3 - Veibelysning.
Plassering av de enkelte kabler og oppbyggingen av grøftetverrsnittet i kabelsonen utføres etter kabeletatens leggebeskrivelser, og skal forelegges Drammen kommune v/veimyndighet (SVP) før utførelse. Se Instruks for graving i Drammen kommune nevnt ovenfor. Ved bruk av kabelkanaler må faren for ujevne setninger på kjørebanen søkes redusert ved å bruke avlastningsplater eller økt overdekning.
For overdekning av fjernvarme- og kabelanlegg vises til Instruks for graving i Drammen kommune og tilhørende særlover for kabelanlegg.
Del 4 beskriver krav for gatevarme.
Kapitlet om drenering omhandler avvanning av kjørebane og veiområde, drenering av veioverbygning. Dertil dimensjonering og bygging av grøfter, stikkrenner og overvannsledninger inkl. kummer og sluk.
Det henvises også til Drammen kommunes VA-norm for tekniske krav til blant annet rørmaterialer og grøfteutførelse, inkludert frostsikring.
Figur 2.14 viser løsninger for plassering av drensgrøft og overvannsledning. I boligområder kan det være ønskelig med mulighet for lek og parkering på sidearealene. Grøftesiden mot vei kan da gis et fall på 1:4. Ved gode drensforhold kan også 1:5 vurderes. I områdetypene tett- og middels tett bebyggelse vil det for samlevei og adkomstvei som regel være (lukkede) grøfter for vann og avløp med godt drenerende omfyllingsmasser. Behov for egen (åpen) drensgrøft kan da være mindre nødvendig. Forholdet må imidlertid vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle. Det kan være behov for drensgrøft på begge sider av kjørebanen.
For beregning av avrenning og dimensjonering av stikkrenner og overvannsledninger vises til Statens Vegvesens håndbok N200 - Vegbygging, kapittel 4 (for riks- og fylkesveier).
For kommunale veier dimensjoneres kreves følgende:
Aktuelle rørtyper til drensledninger er:
Materiale til omfylling av drensrør skal tilfredsstille filterkriteriene mot drensåpninger og mot jordmaterialene omkring grøfta.
For å oppnå tilfredsstillende avrenning skal tverrfall (q) på rettlinje være 3%. På veier med sterk piggdekkslitasje bør tverrfallet være 4%. Ved lav kjørefart (< 50 km/t) kan det økes til 4,5%. Endring av tverrfallsretning for oppbygging av overhøyde ved kontrakurver, på vei med minimalt lengdefall, skal vurderes spesielt med hensyn på avvanning. På fortau og gang-/sykkelveier anbefales et tverrfall på 2%. Det skal kontrolleres at resulterende fall er minst 3%. (Ved 2% tverrfall må minste lengdefall derav være 2,3%.)
På gater og veier med fortau bør vannet ledes til sluk eller rist ved hjelp av rennebunn, jf. 2.5.4.1 og graveinstruks for Drammen kommune. Rennebunn kan også brukes som skille mellom kjørebane og sidearealer i gater uten fortau, eller som skille mellom kjørebane og parkeringslommer i gate med parkering på langs eller tvers-/skråparkering. Slukavstand og utforming av rennebunn bør velges ut fra bl.a. vannmengder (avrenning) og veiens lengdefall og tverrfall. Største avstand mellom sluk, eller høybrekk og sluk, skal ikke overstige 70 m.
Innenfor sentrum og langs utvalgte gatestrekninger for øvrig kan rennebunn utføres med storgatestein, satt i tre rader i forband. Dybden (pilhøyden) skal være 2,5cm. Rennebunn av storgatestein settes i betong B30.
Fuging av rennebunn gjøres med sementbasert fugemørtel type Ultracrete flowpoint eller tilsvarende, trykkfasthet på min. 45 N/mm2 og 1,5 N/mm2 heftfasthet (det skal ikke benyttes settemørtel). Produsentens krav i hht. utførelse følges slavisk. Mørtel blandes med tvangsblander til en bløt masse (i hht. blandeanvisning) slik at mørtel renner ned i fugene. Overflaten spyles/rengjøres etter angitt ventetid. Arealet skal holdes fuktig i 7 døgn og ikke trafikkeres i denne perioden. Ref. detaljtegninger for rennebunn i vedlegg 3 – Veitegninger.
Kantsteinen skal danne en jevn linje med harmonisk forløp. Lengdefall for rennebunn anbefales å ikke være mindre enn 1%.
På gate eller vei med lengdefall mindre enn 1% kan det være behov for rennebunn med pendlende fall, dvs. delstrekninger med vekslende fallretning. Kantsteinsvisen kan da varieres mellom ca. 80 og 180 mm. Ved kantsteinsvis over 150 mm skal det benyttes kantstein med minimum høyde 250 mm. Rennebunn skal ikke ha svanker (setninger) som kan medføre vannansamlinger utenfor slukene. Slukavstanden tilpasses, og økes ved økende lengdefall. På gate eller vei hvor lengdefallet er større enn 80 ‰ over en lengde på 60 m eller mer, bør det settes kantstein på begge sider av veien for å hindre at vannet graver. Kjørebanen skal da utvides med 0,25 m på hver side (benytte en del av skulderen). Sandfangsluk/bisluk settes i kjørebanen inntil kantsteinen.
Utenfor områder for «kansteinsplan» kan det også være aktuelt å etablere rennebunn i asfalt. Slike rennebunner i asfalt skal utformes for å være overkjørbare og skal opparbeides som følger:
Utenfor bymessige strøk der det ikke er fortau eller krav om kantstein av granitt. Skulderen skal normalt ha samme fall som kjørebanen, men unntak i ytterkurver med brede skuldre (asfaltert bredde > 1 m) bør skulderen ha 2% fall utover. Belegning på veiskuldre skal være knust asfalt med mindre annet er avtalt med kommunen.
Der hvor overflatevann kan føre til ulempe og skade på privat grunn, skal det i enkelte tilfeller anlegges en ca. 10 - 15 cm høy kant av asfalt, betong eller liknende på ytterste del av skulderen. Vannet bør tas ned i skråningen med visse mellomrom i egnede renner, eller tas inn i veiens overvannsystem. Se også kap. 2.3 – Underbygning og veiskråninger.
Kombinasjon støttemur og rekkverk som vist på figur 2.16 skaper problem for renholdet. Her bør det legges et skråplan av asfalt eller betong som vil lette renholdsarbeidet.
Se også kapittel 2.5.6.1.1 Utforming av tverrprofil. Dersom grøftesluk ikke benyttes, bør det benyttes drenerende masser av knust stein eller tilsvarende i drensgrøften. Tetningslaget i bunnen av den åpne veigrøften sløyfes, og de drenerende masser fylles da helt opp. Der igjenslamming av den åpne grøftebunnen gjennom lengre tid kan bli et problem, kan det være hensiktsmessig å vurdere denne oppbyggingen også når grøftesluk benyttes. Drensledningen legges så dypt at traubunnen dreneres.
Lukket, grunn drensgrøft kan brukes der det ikke er aktuelt å senke grunnvannstanden eller lede bort vanntilsig frostfritt i vinterhalvåret. Eksempel er vist i figur 2.17.
Eksempel på utforming av lukket, dyp drensgrøft er vist i figur 2.18. Drensledningens dybde h, og utførelse forøvrig skal planlegges ut fra lokale forhold for hvert enkelt tilfelle. Ved bruk av fiberduk i stedet for filterlag i overbygningen bør fiberduken og forsterkningslaget legges slik at det blir god forbindelse mellom overbygningen og drensgrøften.
Dypsprengning til forutsatt dybde vil normalt gi tilstrekkelig drenering. Det skal kontrolleres at vann fra skjæringen får avløp.
Ved stor avrenning, vannutslag eller lange drensveier bør det legges egne ledninger.
Infiltrasjon av avløpsvann (overvann og overflatevann) bør vurderes f.eks. ved:
Infiltrasjon skal ikke brukes slik at det bidrar til instabilitet eller skade på veikonstruksjonen og omgivelsene, f.eks. pga. undervasking av fyllinger eller vannsamling i forsenkninger under veien som øker risiko for telehiv og iskjøyving.
Infiltrasjonsanlegg skal bygges slik at det ikke oppstår fare for forurensning av grunnvannet (drikkevannskilder m.v.) eller fare for flom og ukjent strømming ut fra anlegget. Likeledes, i områder der det er ønskelig å opprettholde grunnvannsstanden bør man unngå å drenere vekk grunnvann.
Massene som det infiltreres i, bør bestå av sterkt oppsprukket eller løssprengt fjell, sand eller siltig sand uten spesielt tette lag. Anlegget bør bygges slik at utskifting eller vedlikehold (rensing) av infiltrasjonsmassene er mulig. Alternativt anlegges nye synkbrønner mellom de gamle (kan være vanskelig ved flatt terreng der fallet er dårlig fra før).
Stikkrenner plasseres så vidt mulig slik at tidligere vannveier opprettholdes. I tettbygd og middels bebygd område vil stikkrenner bare unntaksvis kunne benyttes. Det vil da være krav om at avløpsvann skal ledes bort på en slik måte at det ikke er til ulempe og skade for nabo.
