Kapitlet omhandler grunnforsterkning, uttak av skjæringer i jord, bygging av fyllinger og sikring av skråninger.
Figuren nedenfor angir arbeidsoperasjoner og benevnelser ved skjæring i jord og utførelse av fyllinger. For detaljert beskrivelse av de omtalte arbeidsoperasjoner vises til hovedprosess 2 i Statens Vegvesens håndbok R761 Prosesskoden 1 og N200 Vegbygging.
Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet bør følgende registreres (minimumsdokumentasjon):
Ved veibygging på dårlig grunn kan det oppstå glidninger eller skadelige deformasjoner. Forholdene skal avklares ved grunnundersøkelser på planleggingsstadiet. På basis av grunnundersøkelser, funksjonskrav og kostnadsoptimalisering av faglig sakkyndige skal valg av forsterkningsmetode foretas.
Matjord og vekstjord med evt. vegetasjonsdekke skal tas ut og behandles i samsvar med planlagt etterbruk.
På bløt grunn skal skjæringsbunnen forsterkes etter hvert slik at laste- og transportutstyr kan komme fram. I tilfeller hvor det kan oppstå fare for utglidning av skjæringsskråninger, skal det utføres spesielle stabilitetsundersøkelser. Spesiell drenering og skråningsbeskyttelse ved masseutskiftning kan bli nødvendig.
Utformingen av skjæringsprofilet vil være avhengig av bredden på kjørebane, skulderbredde, evt. breddeutvidelse og av grøfteutformingen.
Med dyp sidegrøft, åpen drenering, bør profilet utformes som vist i figur 2.7 og ved grunn sidegrøft, lukket drenering, som vist i figur 2.8.
Grøftebredden (b) ved dyp sidegrøft, bestemmes avhengig av krav til grøftedybde, min. 0,35 m under veioverbygningen, og av skråningshelningen.
Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforholdene. Største skråningshelning skal ikke være brattere enn 1:2 (unntaksvis kan 1:1,5 benyttes). Er det tvil om stabilitetsforholdene, skal det foretas geotekniske undersøkelser for å fastsette skråningshelningen. Skjæringstoppen bør gis en avrunding.
Planum (traubunn) bør gis et tverrfall på min. 3%.
For å sikre god avrenning og bæreevne på vannømfintlige og bløte materialer i planum bør tverrfallet økes til 6%.
I en vei som ikke gis frostsikker overbygning, bør det i overgang mellom telefarlig og ikke telefarlig grunn bygges en utkiling av telesikre masser.
Ved overgangen mellom skjæring i telefarlig jord og fylling, skal utkilingen fylles opp med det materialet fyllingen er bygget opp av. Se figur 2.3.4 og 2.3.5. En slik utforming bidrar også til å redusere ujevnhetene i overgangen fra jordskjæring til fylling som følge av setninger i fyllingen.
Før oppbygging av veifyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort.
På byggegrunn der veifyllinger kan føre til utglidning eller skadelige setninger, skal forholdene avklares med spesielle geotekniske undersøkelser før arbeidet settes i gang.
Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper bør legges ut i horisontalt atskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialene for å oppnå jevnest mulig kvalitet, se figur 2.3.5.
Disponible ikke-telefarlige løsmasser bør plasseres i frostsonen under veiens overbygning.
Skråningshelningen skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforholdene. Fylling av sprengt stein kan av stabilitetshensyn legges opp med helning 1:1,25. Men i bebygde områder bør skråningen av estetiske grunner slakes ut til ikke å være brattere enn 1:2. I utslakingen bør det da benyttes løsmasser av jord som vil gi bedre forhold for etablering av vegetasjon. Leire skal ikke ha brattere skråning enn 1:2 og bør slakes ut i bunn av fyllingen. I forbindelse med landskapsmessig behandling av veiomgivelsene kan det være ønskelig å velge andre utforminger når det gjelder skråningene.
Under fyllinger skal busker og kratt kuttes ned til terrenget og fjernes. I tillegg skal alle stubber i samme sonen graves opp og fjernes. Matjord og vekstjord skal tas ut og lagres/behandles slik at den er egnet for eventuell senere bruk.
Når terrenget skråner 1:3 eller brattere i veiens tverretning skal det tas ut en såle i foten av fyllingen. Dersom undergrunnen består av fast lagrede kohesive jordarter (leire), kan det i tillegg graves ut fortanninger lenger oppe i bakken.
Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer skal ikke nyttes i oppbygging av veifyllinger. Fyllinger skal legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at man oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Avhengig av vanninnhold og omrørt fasthet i massene kan leire og silt brukes. Disse massene stiller spesielle krav til utlegging og komprimering. Jord skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging.
For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelse som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 0,75-1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende og ikke- telefarlige masser. Frossen jord, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø- eller islag eller store teleklumper. Steinfyllinger bør legges ut fra endetipp i nivå 1 m under planum. Etter komprimering på dette nivå skal topplaget legges ut i 0,5-1 m tykkelse og komprimeres i forhold til krav.
Dersom terrenget skråner 1:3 eller brattere i veiens tverretning, eller ved breddeutvidelse av eksisterende vei, bør steinfyllingen legges ut og komprimeres lagvis.
Fyllmasser som gir ulik telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i veiens lengderetning ned til frostfri dybde under veiens overflate. Under dette nivå kan overgangen være brattere.
Med breddeutvidelse av eksisterende vei menes en utvidelse slik at den nye veibanen blir liggende delvis på gammel og delvis på ny fylling i veiens tverretning.
Det skal utføres grunnundersøkelser der det er fare for at tyngden av prosjektert fylling kan føre til utglidning, eller hvor det kan oppstå store deformasjoner i undergrunnen.
Gammel fyllingsskråning og fot under ny fylling skal renskes for vegetasjonsdekke og matjord. Behov for grunnforsterkningstiltak under skråningsfot skal vurderes av sakkyndig.
Fyllmassene bør være lett komprimerbare, velgraderte friksjonsmasser eller sprengt stein. Det bør legges ut lagvis og komprimeres i henhold til krav.
Bruk av jordarmeringsnett for å unngå deformasjoner og oppsprekking bør vurderes.
Det bør etableres en utkiling inn i eksisterende vei ved å avslake ytre del av denne til helning 1:2 i minimum 2 m bredde.
Fylling inntil bruer betyr også i denne sammenheng fylling rundt fundamenter, bak støttemurer og tilstøtende veifylling. Disse fyllingene skal utføres spesielt. Det henvises til Statens Vegvesens håndbok N400 - Bruprosjektering. Eventuelle lokale overvannsproblem vurderes og tas hånd om på stedet.
Norges vassdrags- og energiverk skal kontaktes i forbindelse med planlegging av inngrep som antas å få nevneverdig virkning på omgivelsene. Etaten har måledata og erfaringsgrunnlag fra en rekke vassdrag.
Følgende forhold bør avklares tidlig i planprosessen og legges til grunn for vurdering og beregning av erosjonssikring:
Ved ethvert inngrep i et elveprofil, f.eks. ved utfylling, graving, bygging av brupilarer, osv., vil det oppstå endringer i strømningstilstanden som ofte kan forårsake endret erosjonsaktivitet i elveskråningene.
