Norge har meldt inn en forpliktelse under Parisavtalen om å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent, innen 2030, sammenliknet med 1990.
Regjeringen la fram Nasjonal ladestrategi i desember 2022 med mål om at:
Den nasjonale ladestrategien peker på flere faktorer som er begrensende for å få bygd ut ladetilbudet, herunder tilgang til passende arealer, tilstrekkelig nettkapasitet, lang saksbehandlingstid og manglende samordning mellom aktører.
Nasjonal ladestrategi legger opp til at utbyggingen av ladeinfrastruktur i utgangspunktet skal være markedsdrevet, og at eventuell støtte skal avvikles så tidlig som mulig. Videre legger strategien til grunn at etterspørselen etter lading skal skape grunnlag for at profesjonelle aktører kan bygge og drive ladeinfrastruktur kommersielt, på samme måte som bensinstasjoner.
«Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse av veitransport» gjelder fra 01.01.2023. Forskriften stiller krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av personbiler og varebiler fra 01.01.2023 (en eldre forskrift ga samme krav for personbiler fra 01.01.2022). Fra 01.01.2025 stiller forskriften krav om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser.
Nasjonal biogasstrategi fra 2014 setter ingen nasjonale mål for produksjon eller bruk av biogass.
Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (2021) peker på at bioøkonomi er en viktig del av sirkulær økonomi. Regjeringen har varslet arbeid med å utarbeide en handlingsplan for sirkulær økonomi med konkrete og målrettede tiltak.
**Nullutslippskjøretøy er definert som kjøretøy som bruker elektrisitet eller hydrogen som drivstoff.
***Biogass regnes ikke som nullutslipp da det har utslipp ved forbrenning. Biogass er laget av fornybare ressurser, og er dermed et fossilfritt drivstoff. Biogass regnes som tilnærmet klimanøytral.
Viken Fylkeskommunen jobber aktivt for å tilrettelegge for grønn mobilitet.
Regional planstrategi 2020-2024 viser hvordan Viken skal utvikle seg til å bli et mer bærekraftig samfunn og beskriver et fremtidsbilde mot 2030. Innenfor innsatsområdet «Redusert klimagassutslipp og energiomlegging i Viken» sier planen blant annet at i 2030 «har vi redusert transportbehovet og lagt om til grønn mobilitet. Vi har økt bruken av gange, sykkel og kollektivtransport og faset ut fossile drivstoff.»
Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035 (Buskerud fylkeskommune, 2018) peker på at i distriktene, der en offensiv satsing på kollektivtransport er vanskelig, bør reduserte utslipp fra kjøretøy være en hovedsatsing. Dette forutsetter god ladestruktur for personbiler i distriktene.
Den fylkeskommunale strategien fastslår også at «Etterspørsel i markedet er den største driveren for utvikling av nye, bærekraftige verdikjeder.»
Viken fylkeskommune har en ny regional plan for areal og mobilitet under arbeid. Inntil en ny plan er vedtatt, gjelder tidligere vedtatte planer.
Forskrift om miljøskadelige utslipp fra drosjer i Viken* er på høring når strategien skrives (høringsfrist 15.02.2023). Forslaget innebærer at drosjene ikke skal ha utslipp fra forbrenningsmotor, og at dette gjøres gjeldende fra 01.10.2023. Det foreslås at alle drosjer skal ha oppfylt kravet fra 1.10.2027.
*Forskrift om utslippskrav fra drosjetransport i Viken ble vedtatt av fylkestinget i Viken 21.06.2023. Forskriften gjelder fra 01.10.2023, og stiller krav om at drosjer ikke skal ha utslipp fra forbrenningsmotor. Kravet må være oppfylt senest 01.10.2027.
Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av kommunestyret i desember 2021, legger føringer for kommunens arbeid mot 2040. Med visjonen «Et godt sted å leve» settes retningen for hvordan Drammen kommune skal utvikles i årene som kommer. Klima- og miljøvennlig utvikling trekkes frem som et av seks prioriterte politikkområder, der hovedmålet er at «Drammen skal bli Norges grønneste kommune - et sirkulært og klimarobust lavutslippssamfunn der det er naturlig å velge miljøvennlig.»
Drammen skal redusere klimagassutslippene, blant annet gjennom å legge til rette for økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport og ikke økt privatbiltransport. Kommunen skal også redusere utslippene gjennom offentlige anskaffelser og stille miljøkrav i reguleringsprosesser.
Klimastrategi for Drammen 2030 tar utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, og ble vedtatt av kommunestyret 28.03.2023. Et av klimastrategiens to hovedmål er at de direkte klimagassutslippene innenfor kommunens geografiske grenser skal reduseres med 55 % innen 2030.
Klimastrategien trekker frem at det er først og fremst innen veitrafikk Drammenssamfunnet kan oppnå store direkte utslippsreduksjoner. For å redusere utslippene foreslår strategien å redusere transportbehovet i kommunen, og legge til rette for at en økt andel av reisene kan gjøres med gange, sykkel eller kollektivt. Samtidig må vi arbeide for å fase ut fossilt drivstoff for å få ned utslippene innen 2030.
Forslag til parkeringsstrategi med parkeringsnorm foreslår krav om at parkeringsplasser ved nye boligbygg skal være tilrettelagt for lading (fremført elektrisk infrastruktur). Ladeboksen kan installeres etter hvert som behovet oppstår. Med denne bestemmelsen sikres det at alle biloppstillingsplasser i tilknytning til nye boligbygg tilrettelegges for lading av elbil.****
Parkeringsstrategien med parkering norm er på høring vinteren 2022/2023 og forventes sluttbehandlet før sommerferien 2023.
Nullvekstmålet - Drammen kommune har inngått et forpliktende partnerskap gjennom Buskerudbysamarbeidet, hvor nullvekstmålet inngår. Nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i Klimaforliket i 2012 og videreført i Nasjonal transportplan. Målet innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
**** Tidligere Drammen kommune har hatt et tilsvarende krav siden 2019. Byggteknisk forskrift (TEK17) § 8.8 pkt. 4 stiller fra 01.07.2021 et tilsvarende krav: «Der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal parkeringsplass klargjøres med føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til bil.»
Kommunen kan påvirke utviklingen av infrastruktur for fossilfrie drivstoff gjennom ulike roller. Innenfor noen områder utøver kommunen myndighet, mens kommunen i andre tilfeller er en aktør i markedet på linje med andre virksomheter. Kommunen har også en viktig rolle som påvirker. Det kan skilles mellom følgende virkemiddelkategorier:
Bærekraft defineres ofte som «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». FN peker på tre dimensjoner innenfor bærekraft: 1) Klima og miljø – løse klimakrisen, 2) Økonomi – grønn vekst og mindre ulikhet og 3) Sosiale forhold – hvordan bekjempe fattigdom. Drammen kommunes strategi og handlingsplan for fossilfrie drivstoff bidrar særlig til dimensjon 1, men også til en viss grad til dimensjon 2.
Hovedmålet med å legge til rette for overgang til fossilfrie drivstoff er å redusere klimagassutslippene. En dreining mot fossilfrie kjøretøy er samtidig en dreining mot en grønnere økonomi.
Kjøretøy medfører ikke bare klimagassutslipp, men også lokale miljøulemper i form av støv, støy og forbruk av arealer. Dersom tilretteleggingen for fossilfrie kjøretøy gjør det mer attraktivt å benytte privatbil, kan det øke disse andre negative konsekvensene av bilbruk selv om klimagassutslippene går ned. For å unngå dette, legger strategien vekt på at det må være balanse i satsingen på fossilfrie drivstoff. Det må være mer attraktivt å kjøre bil med fossilfritt drivstoff en bil med fossilt drivstoff, men det må ikke være mer attraktivt å kjøre fossilfri bil enn å reise kollektivt, sykle eller gå.
Last ned pdf-versjon av Strategi og handlingsplan for fossilfrie drivstoff
Vi gjør oppmerksom på at pdf-versjonen ikke er universelt utformet. Html-sidene for samfunnsdelen er universelt utformet.
