Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken - nullvisjonen.
Trafikksikkerhetsplan for Drammen 2021-2024 ble vedtatt i kommunestyret 23. mars 2021. Trafikksikkerhetsplanen og planens vedlegg kan du lese her:
Du kan bruke tjenesten "Meld inn feil - Drammen" til å melde inn forslag til bedring av trafikksikkerhet. Her kan du sende inn forslag til for eksempel fartshumper, trafikkskilt, gangfelt og annet for å øke trafikksikkerheten.
Du kan laste ned appen "Meld inn feil" fra Google play eller App store, eller du kan melde inn fra kommunens nettsider.
Forslagene vil bli behandlet av kommunens rådgivere på trafikksikkerhet. Alle forslag blir grundig vurdert ut fra gjeldende regelverk og normer.
Du kan lese mer om gjeldende regelverk og normer for anleggesle av fartshumper og gangfelt.
Drammen kommune ved Samferdsel, vei og park har ikke ansvaret for alle veier og gater i Drammen kommune. Det er derfor viktig at du sjekker dette før du kontakter oss. Vi har kun ansvaret for kommunale veier, gater, fortau samt gang- og sykkelveier. Vi har i tillegg ansvaret for noen gang- og sykkelveier og gatelys langs noen fylkesveier.
Drammen kommune tar mer enn gjerne i mot meldinger om forhold innenfor kommunens ansvarsområde. For at det skal gå så fort og effektivt som mulig, ber vi deg å sjekke hva slags vei det er slik at henvendelsen sendes til rett mottager.
Det er ikke lett å vite hvilke veier som er kommunale eller fylkesveier m.m. Oversikt over de fleste veier finnes hos Nasjonal vegdatabank (NVDB).
Sammenhengen mellom fart og ulykker er godt dokumentert, og fartshumper er et effektivt fartsdempende tiltak. På den andre siden medfører fartshumper bl.a. utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. Det er derfor ikke ønskelig å etablere fartshumper på strekninger hvor fartsnivået samsvarer med fartsgrensen.
Som grunnlag for vurdering av behov for etablering av fartshumper gjennomfører kommunen fartsmålinger. Kommunen har tre radarer som er i kontinuerlig bruk og som settes ut på strekninger hvor man mottar henvendelser om høyt fartsnivå. Radaren står vanligvis i en uke på hvert sted, og gir nøyaktige data om de passerende kjøretøyenes hastighet.
Dersom fartsnivået er høyere enn «akseptabelt fartsnivå» kan det vurderes å etablere fartshumper. Dette kriteriet legges også til grunn i forbindelse med sikring av gangfelt, og benyttes også som kriterium for etablering av fartsdempende tiltak i Oslo kommune .
Selv om fartsmålinger viser at det er «akseptabelt fartsnivå», kan etablering av fartshumper også begrunnes med følgende:
Strekninger ligger i umiddelbar nærhet til en barne- eller ungdomsskole, og benyttes av mange barn og unge.
Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å anlegge fartshumper på strekninger med høyfrekvente bussruter, da dette oppleves som ubehagelig for både sjåførene og passasjerene. Også utrykningsetatenes behov må ivaretas for å sikre framkommelighet og helse. Dersom fartsnivået er høyt på slike strekninger, bør man derfor vurdere andre fartsdempende tiltak. Fartshumper kan også medføre rystelser/vibrasjoner og støy, og er et forhold som også må vektlegges.
Av kjøretekniske hensyn brukes normalt ikke fartshumper i gater som har stigning eller fall brattere enn 7 %. Ved stigning eller fall mellom 5 og 7 % kan det være aktuelt å bruke humper beregnet for en fart som er 10 km/t over fartsgrensen, eller å forlenge rampene på trapeshumper. I boligområder med fartsgrensesone 30 km/t, begrenset trafikk, ingen busstrafikk og ubetydelig annen tungtrafikk, kan anbefalingene om maksimal stigning med hensyn til fartshumper fravikes.
Gangfelt etableres i hht. kriteriene i Statens vegvesens Håndbok V127 «Kryssingssteder for gående»(pdf).
Gangfelt er først og fremst et fremkommelighetstiltak, da det skal hjelpe fotgjengere til å krysse en trafikkert vei gjennom å pålegge kjørende vikeplikt. På bakgrunn av dette skal gangfelt først og fremst etableres når krysningspunktet går over en vei med en viss trafikkmengde. I tillegg stilles det krav om en viss mengde kryssende fotgjengere i makstimen, dvs. den travleste timen i døgnet. Dette henger sammen med at man ønsker å unngå at gangfelt medfører «falsk trygghet», som følge av at bilførernes oppmerksomhet reduseres på steder hvor det er få kryssende fotgjengere. I verste fall kan «falsk trygghet» medføre økt risiko i gangfelt.
Signalregulert gangfelt kan etableres dersom man oppfyller kriteriene beskrevet i Statens vegvesens Håndbok N303 «Trafikksignalanlegg».(pdf)
Alle foreldre vil det beste for barna sine. Noen ganger oppleves det at det kjøres for fort i nærområdet. Da blir kommunen ofte bedt om å sette opp skilt som varsler bilister om å «kjøre forsiktig» eller «barn leker». Slike skilt er ulovlig og kommunen har ikke lov til å sette opp slike skilt. forbudet er nedfelt i Vegtrafikklovens § 5, Veglovens § 33 og Skiltforskriftens § 1 og 2.
De fleste gater og veger i Drammen er kommunale; det vil si at gategrunnen er kommunal eiendom eller kommunen har driftsansvar. Sammen utgjør kommunale veger, fylkesveger og riksveger det som etter veglovens § 2 regnes som offentlig veg.
Alt annet er å regne som private veger.
På offentlige veger er det i henhold til lov om vegtrafikk kun tillat å sette opp offentlige skilt. Offentlige skilt er kun de som inngår i Forskrift om offentlige, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). Dette omfatter ikke skilt som «barn leker», «kjør sakte». De regnes derfor som private skilt.
Private skilt kan brukes på privat veg, men vegtrafikklovens § 5 og skiltforskriftens § 45 setter også klare grenser for dette.
Uansett hvor god hensikten er så vil kommunen kreve at slike private skilt fjernet dersom de settes opp langs kommunal veg.
Det eneste skiltet kommunen har tilgjengelig gjennom skiltforskriften er Fareskilt 142 "Barn" hvor det heter at «skiltet varsler om sted på eller langs veg hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass e.l.»
Tillat bruk av skiltet gis i Vegvesenets vegnormal - Håndbok 300 for Trafikkskilt, Del 2; Fareskilt, Markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt. På side 53 tillates anvendelse slik: «Skilt 142 skal kun anvendes i forbindelse med anlegg for barn, som skole, barnehager og lekeplasser. Skiltet skal ikke brukes på en måte som virker til legalisering av lek på eller ved vegen».
Skiltet skal ikke brukes til allmenn varsling om å "kjøre forsiktig".
Fareskilt 142 tillates kun to typer underskilt;
Utover dette er det lite kommunen kan bruke av offentlige trafikkskilt.
Som alternativ må trafikkforhold vurderes, og videre vurdering om det er andre trafikktiltak som kan bidra til at bilister overholder tillatt fart.
