Parkeringstillatelsen er ment som hjelpemiddel for personer som på grunn av vesentlig nedsatt forflytningsevne har et særlig behov for parkeringslette på ett eller flere konkrete steder. For at parkeringstillatelsen skal gis, er det ikke tilstrekkelig å påvise en sykdomstilstand som begrenser forflytningsevnen. Det kreves i tillegg at det ordinære parkeringstilbudet ikke er tilstrekkelig til å dekke søkerens behov.
Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede §1: "Formålet med denne forskriften er å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud".
Forskriftens vilkår for innvilgelse er dermed ikke automatisk oppfylt ved at det foreligger en forflytningshemning, det må også forekomme et reelt behov for parkeringslette. Tillatelsen innvilges etter vurdering av søknad vedlagt legeerklæring og evt. tilleggsdokumentasjon. Fører som søker må også dokumentere gyldig førerkort.
I selve søknaden skal søker komme med opplysninger som begrunner at søker har et særlig behov for parkeringslettelse. Det vil si at søker må beskrive hvorfor det ordinære parkeringstilbudet på stedene som besøkes ofte ikke kan benyttes. I søknadsskjemaet er det tatt med ulike forhold vi ønsker svar på, og søker bes tenke godt i gjennom følgende aspekter som:
Søknaden skal vedlegges legeerklæring. Denne skal være godt utfylt med opplysninger om medisinsk situasjon, diagnose, prognose, samt hvor mange meter søker er i stand til å gå med og uten hjelpemidler og om det benyttes krykker, stokk, rullator eller rullestol. Erklæringen danner det medisinske grunnlaget for vurderingen.
For å sikre at det kun er søkere som har et reelt behov som tildeles parkeringstillatelsen, behøves det konkret informasjon om steder, besøkshyppighet og adresser hvor søker har behov for parkeringslette. Informasjon bør dokumenteres. Bekreftelse på besøkshyppighet til helserelaterte steder må signeres og stemples av behandler/spesialist.
Et viktig vurderingsmoment vil alltid være om søker har eller kan finne alternative løsninger på sin parkeringsproblematikk.
Parkeringstillatelsen er ikke ment som en økonomisk støtteordning.
Søker som etter samlet vurdering får innvilget parkeringstillatelse har ofte rullestolheis/rampe i bilen, og/eller er avhengig av parkeringstillatelse hjemme eller på jobb, og/eller er hyppig på steder der vedkommende ikke kan benytte det ordinære parkeringstilbudet.
Tildeling av parkeringstillatelse er, og vil være, preget av at den enkelte sak avgjøres ved bruk av skjønn. Tildeling skjer etter en totalvurdering av søkers livssituasjon. Kun søkere som vurderes til å oppfylle forskriftens krav om å ha et reelt behov for parkeringslette, og har redusert gangdistanse som tilsier at de ikke kan benytte de ordinære parkeringsplassene, får innvilget sin søknad.
Parkeringstillatelse tildeles ikke søkere som kun enkelte ganger har behov for parkeringslette, de som i hovedsak kan benytte ordinære parkeringsplasser eller de som har andre alternative løsninger på sin parkeringsutfordring. Parkeringstillatelse tildeles sjelden til søkere som er passasjer da de oftest har anledning til å benytte reglene for av- og påstigning.
Problemer med å bære hører ikke til de omstendigheter som i seg selv vil gi parkeringstillatelse, men kan være med i vurderingen. Dette bør i hovedsak kunne løses ved mulighet for av- og pålessing og egnet hjelpemiddel for transport av f.eks. varer etter handling.
Legeerklæring bidrar med informasjon om forflytningsevne, behov for hjelpemidler med mer. Kommunen vektlegger legens uttalelse om forflytningsevne i sin videre behandling av søknaden.
Forskriften stiller som vilkår at søker, i tillegg til nedsatt gangevne (medisinsk begrunnet og dokumentert ved legeerklæring), også må vise til et særlig behov for parkeringslette. Søker må selv dokumentere at det faktisk foreligger et særlig behov for parkeringslette - informasjon om konkret parkeringsproblematikk. Dette gjøres ved at søker oppgir konkrete opplysninger om steder hvor parkering oppleves som problematisk i tillegg til opplysninger om besøkshyppighet.
Bakgrunnen for at det er kommunens oppgave å vurdere behovet for parkeringslette og ikke legens, er at det skal foretas en mest mulig nøytral vurdering av behovet for parkeringslette. Kommunen skal med sin lokalkunnskap vurdere parkeringssituasjonen på steder søker har oppgitt å ha vansker med å parkere. Det er parkeringsvirksomheten i Drammen kommune som behandler søknader om parkeringstillatelse for søkere som er bosatt i Drammen kommune. Parkeringsvirksomheten er godt kjent med parkeringssituasjonen i Drammen og har også nært samarbeid med andre kommuner for å avklare parkeringsproblematikk utenfor vår kommune.
Kommunen overprøver ikke legens erklæring på nedsatt forflytningsevne, men må utføre en helhetlig vurdering hvor forflytningsevnen ses opp mot oppgitte behov for å avgjøre om søker har et særlig behov. Noen ganger har kommunen behov for å innhente supplerende medisinsk vurdering.
Ved vurdering av særlig behov for parkeringslette har vegdirektoratet i retningslinjene uttalt at det skal ses på følgende:
Vurderingen av særlig behov for parkeringslettelse, skal gjøres i forhold til de steder hvor vedkommende normalt parkerer, det vil si faktiske, reelle behov og ikke tenkte behov.
Forskriften legger opp til en skjønnsvurdering med hensyn til hva som er å anse som et "særlig behov" for parkeringslette. Skjønnsvurderingen ligger innenfor de rammene forskriften setter. Videre legges også forskriftens retningslinjer, uttalelser fra Sivilombudet og Vegdirektoratet og forvaltningspraksis til grunn for vurderingen.
Forskriften stiller som vilkår at passasjer, i tillegg til nedsatt gangevne og et særlig behov for parkeringslette, også må ha behov for regelmessig hjelp av fører utenfor motorvogn.
Tillatelse til søkere som er passasjer tildeles i de tilfeller der vedkommende vanskelig kan forlates uten tilsyn, selv for kortere tid, f.eks. sterkt psykisk utviklingshemmede, barn i en viss alder og andre som ikke kan ta vare på seg selv.
Dersom passasjer kan etterlates alene kan passasjerens behov ofte ivaretas gjennom regelen for av – og påstigning. Det å benytte seg av regelen for av- og påstigning innebærer at sjåføren kan hensette bilen på alle steder der det er skiltet med parkering forbudt, på offentlige parkeringsplasser og på HC- plasser. Derimot er det ikke lov til å stanse der det er skiltet med stans forbudt. Sjåføren kan deretter følge deg helt inn til bestemmelsesstedet for deretter å gå ut og flytte bilen til en ordinær parkeringsplass. Ved å benytte regelen for av- og påstigning kommer man normalt også nærmere inngangen enn om man skulle parkert på HC- plass.
Dersom du har ytterligere spørsmål kan du kontakte oss i Virksomhet Parkering på telefonnummer 32 04 00 00.
I vedtaket er det forklart hva som ligger til grunn for avgjørelsen. Dersom du mener at vurderingen eller fakta ikke stemmer, kan du klage. Du må sende skriftlig klage innen tre uker fra du mottok vedtaket.
Klage sendes til:
Drammen kommune - virksomhet Parkering, Postboks 7500, 3008 Drammen
