Drammensfjorden har mange ulike fiskeslag. Mye av årsaken er at det kommer mye ferskvann ut med Lier- og Drammenselva, slik at det blir et lag med ferskvann og brakkvann i toppen, og saltvann lenger ned i vannmassene. Brakkvann er en blanding av saltvann og ferskvann. Dette betyr at både fisk som lever i saltvann og fisk som lever i ferskvann omtrent kan svømme over hverandre i store deler av fjorden.
Dessverre har det blitt tilført mange miljøgifter til Drammensfjorden gjennom tidene. Disse har lagt seg på sjøbunnen, og er fortsatt mange steder tilgjengelig for sjølevende planter og dyr. Det er mange ulike dyr som lever både på og i sjøbunnen, som mark, skjell og krabber. Marken spiser faktisk selve sjøbunnen, og får da i seg miljøgifter på kjøpet. Det samme gjelder skjell, som filtrerer vann med partikler for å få tak i mat. I tillegg får plantene i seg miljøgiftene fra sjøbunnen de lever på. Mange av miljøgiftene får ikke dyrene og plantene skilt ut eller kvittet seg med igjen; de er såkalt tungt nedbrytbare, og hoper seg opp i de små dyrene og i plantene. Når fisk og krabber da spiser disse plantene, insektene og dyrene, får de dermed også i seg miljøgiftene.
Flyndre kan få i seg miljøgiftene bare ved at den ligger på/ nede i sjøbunnen, men hovedsakelig får også flyndra i seg miljøgiftene gjennom å spise planter og dyr som lever i sjøbunnen. Siden en stor fisk må spise mange små skjell og mark, vil den kunne få i seg masse miljøgifter når hver enkelt lille mark har litt miljøgift i seg. Dette kaller vi akkumulering i næringskjeden.
Til slutt spiser vi mennesker fisken, og den kan da inneholde ganske store mengder miljøgifter. Det er derfor det fortsatt er advarsler mot å spise fisk fra Drammensfjorden.
Mattilsynet har en egen informasjonsside om temaet her:
Siden tilstanden sakte, men sikkert blir bedre, er håpet at fisken snart kan spises uten forbehold igjen. Når gammel forurensning dekkes til med renere masser, blir mindre miljøgifter tilgjengelig for dyrene i sjøbunnen. Til slutt vil de være så dypt nede i sjøbunnen (sedimentene) at dyrene ikke når ned til dem. Miljøgiftene har da gått ut av sirkulasjon; altså at de ikke lenger spres i miljøet.
Vi gleder oss til dette skjer i Drammensfjorden!
