Til de voksne som virkelig bryr seg!

Det er så moderne og lett å si: «Gutta er så dårlige til å lese!». Det er noe du tilsynelatende kan si i en hvilken som helst setting for å fremstå interessant, opplyst, og passe politisk korrekt. Fordi det til en viss grad er sant.

Fra venstre: Jørgen Gromstad (Skolebibliotekar på Fjell bibliotek) og David Nguyen.
Jørgen Gromstad, prosjektleder.

PISA-undersøkelsen fra 2010 viste en tydelig og urovekkende tendens når resultatene kom inn:«Elevene fikk til PISA-testen i 2009 også spørsmål knyttet til holdninger til lesing, og her var kjønnsforskjellene relativt sett enda større enn på selve leseprøven: Nordiske gutter har markant mindre positive holdninger til å lese enn nordiske jenter. Guttenes svar tyder på at de primært ser lesing som en nødvendighet i ulike situasjoner, og at de i langt større grad enn jenter bare leser det de må. Lesing synes blant gutter langt på vei å oppfattes som en skoleplikt. Denne tendensen gjelder gutter i alle land, men norske gutter er overrepresentert i den minst lesepositive gruppen» (Roe 2010).

PISA 2023 viste at det har blitt verre.

«27% av elevene ligger på laveste nivå i lesing. Norge er ett av bare åtte land hvor avstanden mellom de flinkeste og de dårligste elevene har økt siden sist rapport i 2018. Undersøkelsen viser også at gutter er overrepresentert blant elevene som  scorer lavest. I tillegg har minoritetselever vesentlig svakere resultater enn elever med etnisk norsk bakgrunn.»

Vi vet at 1 av 5 norske ungdomsskoleelever scorer under kritisk grense på nasjonale prøver, noe som kan sette en effektiv stopper for høyere utdanning og arbeidsliv.

Vi vet at guttene er overrepresentert når det kommer til ulike former for skolevegring etter barnetrinnet og at det er flest gutter som dropper ut av videregående skole.

Vi vet at det faglige trykket på skolen øker markant fra 6. trinn, og at de som faller av før dette får problemer med å ta igjen leseferdighetene.

Vi vet at 85 % av skoleelever fra 6. trinn og oppover sier at de konsentrerer seg dårligere når de leser på digitale flater. 92 % av universitetsstudenter oppgir det samme. (Baron et al., 2017).

Når vi vet alt dette, hva kan vi gjøre med det?

Jørgen Gromstad, prosjektleder