Det kan virke litt demotiverende, og til og med motstridende, hvordan skolen er lagt opp, om man begynner å tenke over det.
Den formen for lesing som er dominerende i skolen, er pliktlesing av tekster som ofte kan være svært demotiverende for mange elever. Tekstene skraper ofte bare i overflaten av stoffet som skal læres og består ofte av korte snutter med tekst man kan «scrolle» gjennom dersom oppmerksomheten svikter. Stikk i strid med kravene til dybdelæring fra Kunnskapsløftet. Vi vet at innføringen av den digitale skolen med mer lesing på skjerm, favoriserer de allerede lesesterke elevene. Oppmerksomheten og innsatsen som kreves på en lengre tekst har blitt dårligere av korte tekster på digitale flater (Shallow reader effect). Digitale flater er dårlig egnet til å fremme dybdelesing og forståelse, særlig gjelder dette de som fra før leser lite på fritiden (Mangen, 2022).
Å pliktlese er ikke nødvendigvis noe negativt i seg selv. I arbeidslivet hadde det for eksempel fort stoppet helt opp uten pliktlesing. Daglig må vi alle lese noe vi finner uinteressant fordi andre ber oss om å gjøre det. Det er balanse som er nøkkelen her. Elever som er motiverte for lesing av egen fri vilje og for gledens skyld, og som leser frivillig, gjør det bedre på skolen enn de elevene som ikke har oppdaget lystlesing. I PISA-undersøkelsen 2018 svarer 61 % av guttene at de aldri leser for fornøyelsens skyld (Frønes & Jensen, 2020).
Skolen har, i motsetning til f.eks. folkebibliotekene, lite fokus på lesing for lesingens skyld, men stort fokus på pliktlesing og leseforståelse. Det blir ofte til at elevene leser for å finne et spesifikt svar på noe.
Såkalt søkelesing etter svar er heller ikke en udelt negativ strategi, men det er mengden som er problemet her. Denne formen for lesing etterfølges som regel av kontrollspørsmål som skal besvares. Dette oppleves ofte umotiverende for mange elever, men de kjenner heller ikke til noen annen måte å lese på. Tiltak som selvvalgt bok i lekse og «lesekvart» på skolene har gode intensjoner, men er ikke ensbetydende med god lesekultur.
Så hva er lystlesing og hvorfor er det så bra? Lystlesing er det motsatte av å lese en tekst for å svare på kontrollspørsmål. Lystlesing er drevet av indre motivasjon. Lystlesing er leseglede og boksluking. Lystlesing kan være privatliv og hverdagsflukt. Fordelene med lystlesing er også mange. Lystlesing er bevist empatiutviklende, språkstyrkende og bidrar til økt stressmestring.
Vi vet at gode lesevaner ofte handler utdanningsnivå, kultur og holdninger til lesing i hjemmet. Og det er dessverre slik at ikke alle har foreldre (eller lærere) som brenner for hverken pliktlesing eller lystlesing.
