Veien til et rikt og meningsfullt liv

Vi har nesten alt. Likevel snakkes det om synkende lykkebarometer og økende psykisk uhelse hos de unge. Er vi i ferd med å miste noe i vår iver etter å finne formelen for lykke, bedre helse og levekår?

Sist endret:

Av: Ingeborg Johannessen, kommuneoverlege

Selv om vi følger alle vitenskapelige råd for å redusere risiko for sykdom og død, er det veldig lite vi kan vite helt sikkert. Derfor er øyeblikket du har nå det aller viktigste. Hvis livet er et prosjekt der jeg hele tiden jager bedre helse, mer lykke og udødelighet, risikerer jeg da å miste alle de gode øyeblikkene imellom?  
 

Eldre mann, sittende ute i en campingstol, som lener hodet bakover mens han ler.
EN GOD LATTER ...: Dette er kommuneoverlege Ingeborg Johannessens bestefar. Han døde for femten 15 siden, etter et langt og aktivt liv. Han ble 94 år gammel.

Hva er egentlig helse? 

WHO definerte i 1948 helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser.» Definisjonen er et eksempel på en visjon som er god for å bestemme retning og prioriteringer, men som i realiteten ikke er oppnåelig.

Alle som har levd en stund, vet at ingen har det slik hver dag gjennom hele livet. Jeg vil påstå at det ikke en gang er ønsket.  

Ønsker vi egentlig et liv med fravær av smerte?

Jo lenger jeg lever, desto mer oppdager jeg at det som virkelig er verdifullt ligger i brytningen mellom det som er vondt og vanskelig og det som løfter oss. Ta en fødsel som går bra for eksempel. Ubeskrivelig smerte og ubeskrivelig lykke. Samtidig. Eller hva med kjærlighet og relasjoner? Ingen sann og dyp relasjon er enkel. Det er brytninger, uenighet, konflikt og smerte i ethvert betydningsfullt vennskap eller kjærlighetsforhold.  

Så jeg vil spørre: Ønsker vi oss egentlig liv med fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære? 

Jeg ønsker meg det ikke. Uten de vonde følelsene blir vi fattigere. Kontrastene er det som gir farge til livet. I det smertefulle og vanskeligere ligger det også en mulighet for å bli klokere, romsligere og mer åpne mot hverandre.  

Hverdagsgledens fem om dagen 

Det er fem grep hver enkelt av oss kan gjøre som er viktig for vår psykiske helse. Disse grepene kalles på norsk hverdagsgledens fem om dagen. Det dreier seg om å være oppmerksom, være fysisk aktiv, fortsette å lære, knytte relasjonelle bånd, og å gi.  

Fire runde ikoner i forskjellige farger som illustrerer "vær oppmerksom", "vær aktiv", "fortsett å lære", "knytt bånd" og "Gi".
Med Rådet for psykisk helse i spissen har det vært gjennomført Hverdagsgledekampanjer i hele Norge.

Å være til stede 

Det er helse i å være til stede her og nå: Å vende oppmerksomheten innover og erkjenne egne følelser og utover mot lukter, lyder og andre inntrykk. Det kan være så enkelt som å ikke ta fram telefonen eller skru på TV når du får dødtid fordi du venter på noe.  

Dersom vi stadig jager det perfekte «der fremme» et sted, risikerer vi å gå glipp av meningen i øyeblikket som er.   

Vær aktiv  

Fysisk aktivitet er bra for helsa. Likevel kan det være vanskelig å komme i gang. Hva er det som du både liker og som gjør at du holder deg aktiv? Er det tur i skogen og bare være til stede, eller er det å danse med venner? Start gjerne i det små. Positive erfaringer med å få til det du bestemmer deg for, er motiverende.  

Å fortsette å lære 

Min bestefar elsket å løse kryssord. Han satt i sofaen med kryssord og store oppslagsverk til alle dagens timer. Han var en nysgjerrig mann, og dette var en av hans måter å fortsette å holde hjernen aktiv.  

Det er gøy å holde på med noe som engasjerer, som gjør at tiden går uten at du merker det. I tillegg er det bra for psykisk helse å ha noe å brenne for. Det gir opplevelse av glede og mening. 

Jeg vet ikke hva som gir deg mening, som gjør at du kommer inn i en flyt der du ikke helt enser omverdenen. Det kan være klokt å tenke gjennom dette og faktisk prioritere det du opplever som meningsfullt.  

Knytt relasjonelle bånd 

Gode relasjoner gir livet mening og innhold, og vi trenger alle å oppleve at vi hører til. Både livserfaring og forskning forteller oss at det er når vi våger å vise sårbarhet at vi kommer nærmere hverandre og opplever tilhørighet. Likevel jobber vi så ofte med fasaden. Er det fordi vi tenker at et godt utseende, fine klær og et imponerende hjem gir beundring, og dermed gjør at vi er mindre utenfor? 

Det er paradoksalt: Selv om det vi dypest sett søker er tilhørighet og mening, lar vi ofte tiden fylles av tilfeldig underholdning og å pynte på fasaden. De dypeste menneskemøtene har for meg oppstått når vi deler eller forstår hverandres smerte og mørke. Å oppleve nærhet og bygge de gode relasjonene  krever at vi prioriterer de menneskene som er viktige for oss. Og det krever ærlighet, tilstedeværelse og sårbarhet. 

Å gi 

Det å bidra i samfunnet, om det er ved frivillighet, ved å dele og gi eller ta ansvar på annet vis, er også helsebringende. Forskningen underbygger altså det gamle ordtaket «den største glede du kan ha, er å gjøre andre glad». 

Hva vi har kapasitet til varierer gjennom livet. I en periode kan det være nok å bidra på jobb og for barna. Men å løfte blikket ut over deg selv og tilføre verdi til andre gir en opplevelse av glede og mening som er viktig for livskvaliteten.  

Et rikt og meningsfullt liv 

Kanskje er det rike og meningsfulle livet nærmere enn vi ofte tror. Det ligger der i de små, magiske øyeblikkene med de du er glad i. I takknemligheten til den eldre kvinnen du bar handleposene for eller i følelsen av sol og vind mot huden en tilfeldig morgen.  

Kanskje ligger nøkkelen nettopp i det uperfekte nået, og ikke i drømmen om det perfekte der framme. Hvis vi tør å være åpen og sårbar til stede og vende blikket utover kan vi risikere å oppleve tilhørighet, glede, smerte og alt det andre livet har å by på.  

Kilder: