Ting du kanskje ikke visste om vaksiner

Sist endret: 01.11.2024

Vaksiner virker ved å la immunforsvaret komme i kontakt med små, ufarlige deler av virus og bakterier, og dermed utvikler man beskyttelse uten å måtte gjennomgå selve sykdommen. Enkelt og genialt. 

I denne artikkelen har vi fått hjelp av smittevernoverlege Einar Sagberg til å samle nyttig informasjon om vaksiner, som vi mener alle bør kjenne til. 

Vi er godt beskyttet 

I Norge har vi hatt vaksinering i offentlig regi siden 1810, og den første påbudte vaksinen var mot kopper (Smallpox). Etter stor internasjonal innsats, med blant annet overvåkning av smittetilfeller og effektiv vaksinering, kunne WHO erklære verden fri for kopper i 1980.  

I dag har vi høy vaksinasjonsdekning i Norge og i Drammen kommune. Dette bidrar til at du som individ og vi som samfunn er godt beskyttet mot sykdommer som tidligere var vanlige, og i noen tilfeller dødelige. 

Barnevaksinasjonsprogrammet er stadig i endring, men like viktig. Barnevaksinasjonsprogrammet endres gradvis etter risikovurderinger gjort av Folkehelseinstituttet. Det vil si at barna får vaksiner mot de sykdommene det er mest sannsynlig at de kan få, eller der konsekvensene av sykdommen kan bli svært alvorlig. Dette er grunnen til at forskjellige årskull har fått litt forskjellige vaksiner siden programmet startet i 1952.  

Et eksempel på endring i programmet i 2024 er at gravide tilbys kikhostevaksine i uke 24 for å beskytte det nyfødte barnet frem til barnet selv kan få vaksine ved tre måneders alder. Dette er første gang vi gir vaksiner før barnet er født, og samtidig får mor en oppfriskning av en vaksine som bør tas hvert tiende år. Se mer under avsnitt om vaksiner til voksne.  

Mangler du vaksiner?

Har du ikke fått alle vaksinene barnevaksinasjonsprogrammet?  

Du kan bestemme selv hvilke vaksiner du ønsker å ta fra du er 16 år gammel. For ungdom og unge voksne opp til 20 år kan man få vaksinene man eventuelt mangler i barnevaksinasjonsprogrammet gjennom et opphentingsprogram. Dette er helt gratis og tilbys til ungdom mellom 16 og 20 år ved helsestasjon for ungdom i Drammen kommune. 

Migranter under 20 år får barnevaksinene de mangler ved Migra Helsestasjon  

Du kan sjekke selv 

Hvis du ikke husker når du tok vaksine sist kan du sjekke selv ved å logge inn på Helsenorge.no.  

Opplysningene er hentet fra et register som heter SYSVAK. Alle vaksiner som settes i Norge skal meldes inn der, men siden det kun har vært påbudt siden 2011, kan det være at vaksiner som er gitt før dette ikke kommer opp i din oversikt. Da kan det internasjonale gule vaksinekortet, eller vaksinekortet du fikk da du sluttet på grunnskolen være til hjelp.  

Det kan være flere årsaker til at vaksiner du har tatt ikke er registrert på helsenorge.no, og du kan be om etterregistrering av vaksiner du har dokumentasjon på. Dette kan du lese mer om her. 

Spesielt for ungdom og unge voksne  

Mengingokokk-vaksine (mot smittsom hjernehinnebetennelse). 

Meningokokk-bakterien kan i sjeldne tilfeller føre til de alvorlige tilstandene hjernehinnebetennelse og blodforgiftning (sepsis). Mange er bærere av bakterien i hals og svelg uten at den fører til sykdom, og den er vanligst å finne hos ungdom og unge voksne. Blant de som blir syke er det små barn, ungdom og eldre som oftest blir rammet. 

 Antall tilfeller av meningokokksykdom i Norge er lav, men ungdom i alderen 16–19 år har høyere risiko for smitte sammenliknet med resten av befolkningen. Det å være mange ungdommer tett samlet, festing, høyt alkoholinntak eller bruk av andre rusmidler, deling av flasker, glass og sigaretter samt lite søvn kan øke risikoen for smitte og alvorlig sykdom – både i Norge og i utlandet. Vaksinering i forkant av russefeiring, russeturer, festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir og lignende kan være aktuelt. 

Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–19 år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom. Det finnes flere undergrupper, eller serotyper, av bakterien som vi har vaksine mot; A, B, C, W og Y. Det finnes to typer vaksiner; kombinasjon av ACWY (1 dose), og en som gir beskyttelse mot serotype B (2 doser). Du kan lese mer om vaksinen her. 

Meningokokk-vaksinen er foreløpig ikke en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Dette betyr at man selv aktivt må velge å ta vaksinen, og betale for den selv. Vi har gjennom skolehelsetjenesten på videregående skoler i Drammen tilbud om ACWY vaksinen til ungdom .    

Med dagens smittesituasjon vil ACWY-vaksinen gi bredest dekning i aldersgruppen 16-19 år. Derfor er det denne vaksinen som først og fremst anbefales til ungdom. For å være beskyttet mot alle gruppene av meningokokkbakterien som har gitt sykdom i Norge de siste årene (A, B, C, W og Y) må man vaksinere seg med begge vaksinetypene. Vaksine mot type B tilbys på forespørsel ved smittevernkontoret, fastlege eller hos andre som tilbyr vaksiner.  

For noen andre grupper av befolkningen, og før reiser kan det også være aktuelt å ta disse vaksinene, det kan du lese mer om på FHI sine nettsider. 

HPV vaksine  

Humant papillomavirus (HPV) er et svært vanlig virus med mange undergrupper, og de fleste får en eller flere infeksjoner i løpet av livet. HPV smitter lett gjennom seksuell kontakt, og infeksjonen går som regel over av seg selv helt uten symptomer.  

Viruset kan i sjeldne tilfeller forårsake livmorhalskreft, vulva-, vaginal-, penis- og analkreft, eller forstadier til kreft som celleforandringer. HPV er den vanligste årsaken til livmorhalskreft, og dette er grunnen til at vi tester for HPV når vi tar celleprøve fra livmorhalsen.  

HPV vaksinen er faktisk en vaksine som forebygger kreft! Den gis til alle kjønn i 7. klasse i barnevaksinasjonsprogrammet. Den ble først innført for jenter i 2009, og for gutter i 2018.  

Dersom du ikke har tatt vaksinen og ønsker denne kan du ta kontakt med smittevernkontoret eller fastlegen. Effekt og nytte av vaksinen varierer med alder og seksualvaner – eksempelvis vil den være mindre nyttig for de over 30 år som ikke har tenkt til å bytte seksualpartner.  

Vaksiner til alle voksne 

Har du fulgt programmet som barn vil du som hovedregel være godt beskyttet mot sykdommer som kan forebygges med vaksiner. Flere av vaksinene gir livslang beskyttelse, men noen vaksiner gir kortere beskyttelse enn andre, og bør vurderes gjentatt også som voksen.  

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle voksne tar oppfriskningsdoser av vaksine mot kikhoste (pertussis), stivkrampe (tetanus), difteri og polio omtrent hvert tiende år. Disse vaksinene får man siste gang i barnevaksinasjonsprogrammet når man er ca 15 år. Vaksine mot de fire sykdommene kan gis samlet i én sprøyte, og anbefalingen gjelder for alle voksne. Om du nylig har tatt reisevaksiner, eller fått vaksine av lege i forbindelse med en kuttskade er det sannsynlig at du har fått oppfriskning. Dette kan du sjekke selv på Helsenorge.no. 

Vi har foreløpig ikke noe “voksenvaksinasjonsprogram” i Norge, så her må voksne følge med selv og oppsøke helsetjenesten for påfyll av noen vaksiner. Regjeringen har i høst meldt om at de tar grep for å på plass et slikt program, men dette er ikke ferdig utviklet ennå.  

Du kan lese mer her: Voksne trenger oppfriskningsvaksine hvert tiende år - Helsenorge Denne artikkelen gir også råd om vaksine mot meslinger avhengig av årstallet du er født. 

Sesongvaksiner – beskyttelse før luftveissesongen  

Det er høyere risiko for å bli syk med luftveisvirus i løpet av vinterhalvåret, fordi virus overlever lenger og immunforsvaret fungerer litt dårligere i kaldt vær. Noen virus, som influensa, har ofte et ganske fast mønster med mange syke i perioden oktober til april, altså når det er kaldest i Norge. Andre virus, som korona, har mindre tydelig sesongvariasjon.  

For at vaksinene skal virke, må komponentene i vaksinen ligne nok på viruset til at kroppen klarer å lage antistoffer og kjenne viruset igjen om du skulle bli utsatt for sykdom etter vaksinering. Mange luftveisvirus endrer seg raskt, og så mye at vaksinene må endres ofte for å ha effekt. Dette er grunnen til at man trenger årlig påfyll av vaksine mot influensa.  

Hvorfor trenger noen ofte påfyll av koronavaksine?  

Både influensa- og koronavirus kan gi alvorlig sykdom og i noen tilfeller dødsfall. Det er særlig de eldste i befolkningen og personer som har andre kroniske sykdommer som har størst risiko for alvorlig sykdom. Derfor anbefales alle over 65 år samt personer med underliggende sykdommer å fylle på disse vaksinene hver høst.  

Både virus og bakterier kan gi lungebetennelse. Den vanligste årsaken til bakteriell lungebetennelse er pneumokokkbakterien. Denne finnes det også vaksine for. De samme som er anbefalt korona- og influensavaskine bør ta Pneumokokk-vaksine hvert 6. år.  Informasjon om høstens vaksinering mot influensa, korona og pneumokokker, og hvem som bør ta hvilke vaksiner finner du her.  

Reisevaksinasjon 

De vaksinene de fleste har fått som barn gir hovedsakelig beskyttelse mot sykdommer som kan være spesielt farlige eller er vanlige i Norge. Alle land har forskjellige bakterier og virus man kan komme i kontakt med når man er på reise. Hvilke mikrober som trives i et land påvirkes blant annet av klima, tilgang på rent vann, mathygiene, hvilke dyr som bor der og flere andre faktorer.  

For noen vaksiner må du være ute i god tid for å være sikker på at de har effekt når du er på reise. Noen land krever også at du har fått spesielle vaksiner før du kan slippe inn i landet. Om du planlegger å reise langt er det lurt å undersøke tidlig om du har behov for reisevaksine.  

• Du kan sjekke selv hva du trenger på Folkehelseinstituttets sider om smittevern ved reiser og på helsenorge.no, men reisevaksiner krever individuell vurdering fra helsepersonell. 
• I Drammen kan du få både veiledning og reisevaksiner på smittevernkontoret. 
• Råd for å unngå sykdom på ferie: Unngå sykdom i sommerferien | Drammen kommune - vaksiner er en god start, men det er flere ting det kan være lurt å tenke på!  

Flått og flåttbåren sykdom  

Noen steder i Norge kan du risikere å bli syk av flåttbitt. Det finnes vaksine mot skogflåttencefalitt (engelsk: Tick-borne encephalitis – TBE), som er en sjelden, men alvorlig sykdom som gir betennelse i hjernen. 

Barn og voksne som ofte (mer enn et par bitt hvert år) blir bitt av flått langs kysten i områder der det er rapportert tilfeller av skogflåttencefalitt hos mennesker bør vurdere å ta TBE vaksine i samråd med helsepersonell. Dette gjelder: 

• Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden f.o.m. Flekkefjord t.o.m. gamle Hurum kommune   
• Østkysten av Oslofjorden f.o.m. Vestby til svenskegrensen 

Du kan lese mer om flått og flåttbåren sykdom her. 

Vaksiner ved kronisk sykdom 

Noen kroniske sykdommer kan gi økt risiko for noen infeksjoner, eller økt risiko for alvorlig forløp av noen sykdommer. Da kan man ha behov for ekstra vaksiner. For personer med nedsatt immunforsvar er det viktig med ekstra doser av noen vaksiner, og noen vaksiner bør man ikke få fordi de utgjør en liten økt risiko for vaksine-relatert sykdom. Hvilke vaksiner du trenger er det behandlende lege som vurderer.  

Dersom du er usikker på om du trenger påfyll av vaksiner kan du ta dette opp med legen som behandler deg, enten fastlegen din eller lege på sykehuset. 

Et eksempel er vaksine mot Varicella zoster, som er det viruset som forårsaker sykdommene vannkopper og helvetesild (Herpes zoster). Som navnet på sistnevnte tilsier er dette et svært smertefullt utslett som kommer av at en person som tidligere har hatt vannkopper får en ny aktivering av viruset. Dette skjer fordi viruset som ga deg vannkopper trekker deg tilbake i nervecellene når du er blitt frisk, og viruset kan bli der uten problemer i mange år fordi immunforsvaret holder det i sjakk.  

Hos eldre og de som har svekket immunforsvar av andre årsaker, kan viruset spre seg ut langs nerven igjen og ende opp i huden. Av den grunn tilbys en ikke-levende vaksine mot helvetesild til personer over 50 år og personer med svekket immunforsvar. Personer over 13 år som med sikkerhet (blodprøve) ikke har gjennomgått infeksjon med vannkopper kan være aktuelle for vannkoppevaksine.  

Om du ønsker å lese enda mer om vaksiner anbefaler vi å gå inn på Helsenorge.no eller  Folkehelseinstituttets nettsider om vaksiner.