Til deg som har plager du opplever at helsevesenet ikke finner helt ut av
Har du kjent på følelsen av å ikke bli tatt på alvor i helsevesenet? Du kan ha blitt utredet uten funn, men føler deg likevel ikke frisk. Du er ikke alene. Ikke alle helseplager har en enkel årsak som kan påvises ved en prøve. Likevel vet vi en god del om både årsaken til slike plager og hva som kan gjøres for å få en bedre livskvalitet.
Sist endret:
Av: Ingeborg Johannessen, kommuneoverlege
Vi er ett menneske
Det er kunstig å dele et menneske inn i psykisk og fysisk. Hele oss, inkludert vårt sosiale og eksistensielle liv, henger sammen. Redsel forverrer smerte. Smerte gir redsel. Stress kan forverre de fleste sykdommer og utløse en hel del av dem. All helse er i realiteten både psykisk og fysisk. Plagene er like reelle uansett årsakssammenheng. Men tilnærmingen og behandlingen kan være litt ulik.
Hvor kjenner du følelsene?
Noen av oss kjenner stresset sette seg i skulderen. Andre får hodepine eller magesmerter. Andre igjen kjenner på en intens utmattelse eller hører en suselyd i ørene når det blir for mye.
Sorg kan kjennes like konkret. Som et press eller en klump i mellomgulvet. Et press bak pannen. Smerter i magen.
Hvor kjenner du glede? Angst? Håp? Sinne? Frustrasjon?
Det kan være lurt å lære seg å kjenne igjen følelsene i egen kropp. Tar du hensyn til plagene, kan du forebygge at plagene blir kroniske. Får du hodepine av stress, er det mye lettere å unngå forverring om du legger inn hvile etter en dag eller to enn hvis du har hatt smerten i flere uker.
Vi bærer livet med oss
De fleste har en formening om at mye stress kan gi høyt blodtrykk eller utbrenthet. Det som kanskje ikke alle vet, er at det også er en direkte sammenheng mellom antall traumer i barndommen og antall diagnoser som voksen. At kronisk stress ser ut til å øke risiko for både kroniske smerter, søvnforstyrrelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Og med motsatt fortegn: Det å ha gode og nære relasjoner virker beskyttende mot hjerte- og karsykdom, Alzheimers sykdom og depresjon.
Også kroppslige opplevelser bærer vi med oss. En opplevelse av å ha vært fanget i et lite rom; og angsten for små rom kan henge i hele livet. Moren din hadde nettopp bakt brød da du fikk beskjed om at foreldrene dine skulle skilles. Fortsatt gjør lukten av nybakt brød at du kjenner deg uforklarlig trist.
Vi bærer livet, historien vår og følelsene med oss. Alt vi opplever som er av betydning, setter spor. Ikke bare i hukommelsen, men også i kroppene våre.
Kan du bli bedre?
Mange blir frustrert dersom de har blitt utredet i helsevesenet uten at det er funnet noen årsak til plagene. Det kan dreie seg om smerte, utmattelse eller annet. På den ene siden er det jo egentlig positivt at plagene ikke skyldes en sykdom som kan utvikle seg og bli enda mer alvorlig. På den annen side er det fortvilende når det ikke finnes noen enkel behandling som kan gjøre deg bedre. Enkelte opplever mangelen på en tydelig årsak til plagene som et tegn på at man ikke blir trodd eller at plagene er «mindre verdt».
Til tross for at det ikke er noen enkel kur, er det mange tiltak som har vist seg å gi et bedre liv. Flere av disse behandlingsformene kan kanskje virke banale ved første øyekast. Tenker du det, vil jeg anbefale deg å se nærmere etter. For det er forskning som underbygger effekten.
Mennesket er komplekst
Det er fortsatt mye ved menneskekroppen vi ikke forstår. Dette til tross for at kunnskapen øker hver eneste dag grunnet medisinsk forskning.
Selv om det ikke er en enkel fysiologisk forklaring for plagene, kan du få økt forståelse for akkurat dine plager.
Har du hatt en konkret skade, og ikke blir kvitt smertene i området, kan det skyldes overfølsomhet i vevet. Fordi følelser utløser fysiske, kjemiske reaksjoner i kroppen, vil de også sette helt fysiske spor. Undertrykte følelser som du aldri har klart å sette ord på kan uttrykke seg som en kroppslig smerte.
Vi vet også at smerte kjennes sterkere når vi samtidig blir redd for hva det er. Sinne og frustrasjon kan også opprettholde og forsterke smerteopplevelsen. Derfor kan det å forsone seg med at årsakssammenhengen er komplisert og bli trygg på at det ikke er noe uoppdaget alvorlig sykdom som ligger bak i seg selv gi bedre livskvalitet.
Er du helt inaktiv, forsvinner muskelmasse fort. Det tar tid å bygge opp igjen. Og det skal mindre til før musklene blir støle. Det er mye helse å hente ved å holde seg i tilpasset aktivitet; både med trening, sosiale aktiviteter og å ha en jobbtilknytning. Dette gjelder både kronisk utmattelse og kroniske smerter.
Du kan gjøre noen enkle grep selv
Kroniske helseplager kan føre til en negativ spiral av manglende mestring og ensomhet. Små grep i din hverdag kan gjøre en stor forskjell, selv om du ikke blir frisk.
Finn ut hva som er viktig for deg. Har du mennesker i livet som det gjør deg godt å være sammen med? Er det aktiviteter du har likt tidligere som du fortsatt kan mestre? Ikke sett lista for høyt. Kanskje får du til en tur ut i hagen eller å gå tur med en bekjent. Selv om det kan kjennes uoverkommelig, kan det gjøre deg godt når du først får det til.
Både fysisk aktivitet og gode opplevelser gir økt utskillelse av endorfiner som både virker smertelindrende og gir velbehag. Det går an å komme inn i en god spiral som gjør at livet blir gradvis noe bedre.
Kan medisiner hjelpe?
Har du smerter, er det naturlig å ønske smertestillende medisiner. Medisiner har dessverre begrenset effekt for kroniske smerter, og gjør sjelden at du blir smertefri. De kan også gjøre at plagene øker på lengre sikt. For eksempel kan både paracetamol og medisiner som ibux gi en paradoksal effekt ved å gi økt hodepine dersom de brukes konstant over lang tid. Dette kalles en «rebound»-effekt av medisinene.
Sterkere smertestillende, som morfin og andre opioider, er vanedannende. Effekten blir da svakere over tid og du må øke dosen for å få samme effekt. Kroppen tilvennes medisinene, og du blir avhengig. Dette er en helt normal fysisk reaksjon på denne typen smertestillende.
Bruker du opioider over tid mot kronisk smerte, kan du få et tilleggsproblem med medisinavhengighet. Samtidig blir det ikke lenger mulig å skille mellom abstinens- plager og smerter som ville vært der også uten medisinen.
Har du brukt opioider over lang tid grunnet kronisk smerte, bør medisinen trappes ned. Dette kan du snakke med fastlegen din om, og dere kan sammen lage en plan for å trappe ned på medisinen.
Terapi kan hjelpe
Terapi kan gjøre at du lever bedre med plagene dine. Flere terapiformer har vist effekt mot kronisk smerte i vitenskapelige studier. Dette gjelder kognitiv terapi, aksept og forpliktelses- terapi (ACT) og klinisk hypnose.
Andre terapiformer har vist lovende resultater, uten at forskningen foreløpig gir helt entydige svar. Det kan likevel hende at det kan hjelpe deg. Dette gjelder EMDR (en form for behandling av tidligere traumer), ISTDP (Emosjonsfokusert terapi), Mindfulness-Based Stress Reduction og Pain Reprocessing Therapy.
Her kan du få hjelp i Drammen kommune:
- Fastlegen din kan hjelpe deg med medisinsk utredning, gi deg råd og veiledning og henvise deg videre hvis det er behov for det.
- En fysioterapeut kan hjelpe deg å nå dine mål, samt bidra til å forbedre din funksjon eller forebygge funksjonsnedsettelse.
Les mer her:
Kommunen har også mange gode kurs. Her får du både gode og praktiske tips og råd for en bedre hverdag og du kan møte andre med liknende utfordringer som deg selv.
Les mer her:
Rask psykisk helsehjelp er et lavterskel – og korttidstilbud for innbyggere over 18 år. Her kan du få kurs, veiledet selvhjelp og kortvarig samtaleterapi for lettere psykiske plager som nedstemthet/angst eller søvnproblemer.
Les mer her:
Lavterskel mottak for psykisk helse og rus er åpent for alle innbyggere med psykiske plager. Henvisning fra lege eller sykehus er ikke nødvendig.
Les mer her:
Livet kan bli bedre!
Selv om det ikke er sikkert helsevesenet kan gi deg en diagnose eller medisin for plagene dine, kan du bli bedre. Kanskje blir du ikke helt frisk. Men du kan lære deg å leve bedre med det vonde i fortid og nåtid.