Er det jeg eller skjermen som bestemmer?
Når sjekket du skjermtid på telefonen sist? Har du tenkt over hvor mye tid den telefonen faktisk stjeler- tid du kunne brukt på noe du liker, men ellers sjelden får gjort? Hva med å gi hjerne og tommelfinger litt fri i sommer?
Sist endret:
Skrevet av: Ingeborg Johannessen (45), kommuneoverlege
Hvordan har det seg at vi finner tid til å skrolle i timer hver dag, holde oss oppdatert på hva perifere bekjente fra ungdomsskolen driver med, men ikke setter av tid til å møte gamle venner eller trene?
Jeg prøvde en stund å ha begrenset skjermtid til én time om dagen. Det gikk ikke. Jeg måtte forlenge et kvarter her og der for ulike apper. For nyheter skal leses, Snap, Messenger- og Facebook grupper følges opp.
Det som er rart, er hvor mye tid det kan ta å sjekke en enkel sak som når bursdagen yngstemann skal i starter. Jeg tar opp telefonen. Og vipps har jeg sett på bilder på Snap og tre-fire morsomme reelsvideoer. Dessuten var det en interessant artikkel å lese. Jeg regner med at du kjenner deg igjen?
«Mamma! Mamma!» sier 8-åringen som akkurat ble lei av det hun holdt på med. «Bare vent litt» svarer jeg og leser ferdig artikkelen. «Når begynner bursdagen?». Det vet jeg fortsatt ikke.
Og den vonde følelsen av å ha kastet bort tid jeg egentlig trengte til å gjøre andre ting legger seg som en sky i bevisstheten.
Livet uten mobile skjermer
Mesteparten av arbeidsdagen sitter jeg foran PC-en. Det meste jeg gjør resten av dagen, er med telefonen innenfor gripeavstand. Jeg er alltid tilgjengelig. Ikke bare for egne barn, men også for perifere bekjente. Livet før disse skjermene er nesten vanskelig å forestille seg.
Hva gjorde jeg med all dødtiden? Mens jeg ventet på bussen, ventet på en venninne på kafé eller satt på verandaen etter middag?
Det å gjøre ingenting ...
Når du vanligvis har full kalender, mye å gjøre på jobb og forpliktelser på fritiden, kan det føles bortkastet å bare se ut i luften. Det er fort gjort å bli rastløs. For det er alltid noe som kan ordnes på skjermen! Trenger barna nye klær eller sko? Er det en ferie som kan planlegges? Eller kanskje noen nyheter jeg bør oppdatere meg på? Listen din er kanskje helt ulik- men det er alltid noe.
En bakside med å alltid være på nett, er at vi aldri er bare på ett sted om gangen. Aldri helt til stede bare her og nå. Og når det kommer til stykket er vel ingenting viktigere enn akkurat her og nå? Det er lite vi kan gjøre med det som har vært. Og vi har bare begrenset påvirkningsmulighet for det som kommer. Men akkurat nå vet du hvor du er. Akkurat nå både puster, tenker og er du.
Det jeg går glipp av …
Ingen vet hvilke menneskemøter og muligheter vi går glipp av fordi øynene er rettet mot skjermen i stedet for ut mot verden. Hvem vet om drømmekjæresten sitter rett ovenfor deg på bussen mens du swiper på Tinder?
Vi har vel alle erfart hvor viktig det kan være å sette hjernen litt i fri. Det er ikke tilfeldig at det navnet du prøvde å komme på i går, ramlet ned i hodet ditt i dusjen i dag tidlig. Det er når vi lar tankene vandre at de kreative ideene kommer. Og vi trenger pauser fra inntrykk slik at vi får tid til å bearbeide all input. Det er viktig for vår psykiske helse.
Hvilke tanker og ideer glipper fordi vi lar oss distrahere av skjermen? Hvilke følelser og tanker blir ikke bearbeidet, men legger seg i stedet som en vond klump i magen eller nakken?
Sosiale medier og ensomhet
Kombinasjonen av sosiale mediers inntreden og at vi kunne ha de med oss i lomma til enhver tid har utvilsomt gjort noe med oss.
En norsk forsknings-studie publisert desember 2023 viser noen interessante funn. Forskerne har laget en tidslinje og sett på sammenhengen mellom barn og unges selvrapporterte psykiske helse og når de ulike sosiale mediene ble innført.
Det er en påfallende tidslinje. Facebook kom i 2006. Første smarttelefon i 2007. Det har vært en stigning i selvrapporterte depresjonssymptomer hos unge i Norge siste 25 år. Stigningen var betydelig større bl.a. i perioden 2006- 2012. For eksempel oppga 9% av unge at de var plaget med ensomhetsfølelse i 2006. I 2012 oppga 28% av jenter og 12% av gutter det samme.
Det er vanskelig å bevise at sosiale medier og skjerm er årsak til disse endringene. Samtidig kan vi vel ikke bare lukke øynene for en mulig sammenheng? La oss i det minste stoppe opp og reflektere, og ta tilbake kontrollen. Det er jeg, ikke skjermen, som bestemmer i mitt liv. Og barna mine skal aldri, selv ikke i et lite øyeblikk, tvile på at de er mye viktigere for meg enn en liten skjerm som gir forbindelse til resten av verden.
Skjermfri sommer?
Det er sommer i lufta og håp om avslappende dager foran oss. La oss forsøke å ta tilbake tiden og felleskapet- det perfekt uperfekte livet. Skjermen skal ikke kontrollere denne sommeren.
Hva med å ta bort et par apper fra telefonen, og la telefonen få en fast plass i huset, eller ligge dypt ned i veska? La oss i stedet nyte nære og gode øyeblikk med de vi er glad i, stirre rett ut i luften uten å gjøre noe som helst og lese boka vi har hatt lyst til å lese lenge. Og hvis vi først lar oss friste til å se hva andre holder på med, kan vi kanskje avtale å møtes ansikt til ansikt i stedet?