Råd om luftveisinfeksjoner hos barn og voksne.
I løpet av et normalt år, kan friske barn gjerne få 6-10 luftveisinfeksjoner. Det dreier seg hovedsakelig om ufarlige virusinfeksjoner som vi gjerne kaller «barnehagevirus», som gir feber, snørr og hoste i noen dager før det går over av seg selv.
Vi ser at mange av disse barna, særlig 1- og 2-åringer kan få høy feber. Både 39 og 40 er vanlig, og de kan være temmelig snørrete, sutrete og ha dårlig matlyst, uten at de blir alvorlig syke. Slik er det hver høst og vinter med de minste barna.
Mange luftveisinfeksjoner i hus er slitsomt både for barn og foreldre, men er i seg selv ikke grunn til å bli bekymret, eller å kontakte lege.
Vær spesielt oppmerksom på utslett i huden form av bloduttredelser, som likner små rødfiolette prikker. Dersom du presser siden av et kjøkkenglass mot huden og du fortsatt ser de rødfiolette prikkene gjennom glasset. Slike utslett eventuelt sammen med høy feber, sløvhet, oppkast og nakkestivhet kan være tegn på alvorlig sykdom. Kontakt lege straks.
NB: Eldre, personer med kroniske hjerte- eller lungesykdommer eller nedsatt immunforsvar av annen årsak, bør ha lavere terskel for å oppsøke lege.
De fleste luftveisinfeksjoner er heldigvis helt ufarlige for de fleste av oss. I enkelte tilfeller kan disse vanlige virusene og bakteriene likevel gi alvorlig sykdom. Dette ser man spesielt blant små barn, eldre og personer med bakenforliggende sykdommer og redusert immunforsvar.
Skarlagensfeber skyldes en type bakterier som kalles Gruppe A-streptokokker. Sykdommen starter med litt feber og halsvondt. I tillegg kan en få øreverk, kvalme, magesmerter, og generell sykdomsfølelse.
Deretter kommer et karakteristisk utslett som gir hissig rød farge i ansiktet og blekhet rundt munnen og et rødprikkete utslett på overkroppen, i lyske/skritt og i nakken, samt den typiske knallrøde tungen som noen kaller bringebær- eller jordbærtunge.
Skarlagensfeber bør ofte behandles med antibiotika for å unngå et mer alvorlig sykdomsforløp og senkomplikasjoner.
Men hvis man mistenker skarlagensfeber, er det ingen grunn til panikk. Hvis den syke er i relativt god allmenntilstand, kontakter man fastlegen i åpningstiden. Ved dårlig allmenntilstand ringer man legevakten.
Akutt bronkiolitt skyldes en virusinfeksjon som gir betennelse i slimhinnene i de tynneste luftrørene i lungene. Betennelsen fører til stor slimproduksjon som tetter igjen de små luftrørene. Dermed oppstår pustebesvær som kan minne om astma.
RS-virus er en vanlig årsak til akutt bronkiolitt som særlig rammer de minste barna (under 2-3 år). Den kommer gjerne som en bølge om vinteren. Alle kan bli smittet av RS-virus, men siden de aller minste er mest sårbare og har de tynneste luftrørene, får ofte disse kraftigst pustebesvær. Eldre barn og voksne opplever ofte RS-virusinfeksjoner som en forkjølelse med masse snørr. De aller fleste, også de minste, kommer seg greit gjennom en RS-virusinfeksjon, uten at det hverken oppstår fare eller er nødvendig å oppsøke lege.
Noen barn kan derimot få stort pustebesvær av RS-virus. Det gjelder først og fremst de aller minste spedbarna, premature barn, barn med hjerte- eller lungesykdom eller immunsvikt.
Mange foreldre blir redde av RS-viruset, og da er det er viktig å huske at nesten alle barn har blitt syke av RS-viruset før to års alder, men bare noen få har vært alvorlig syke.
Hvis barnet ikke har pustebesvær eller dårlig allmenntilstand kan man avvente hjemme og følge Råd til foresatte om håndtering av luftveisinfeksjon hos barn. Hvis barnet strever med pusten eller er i veldig dårlig form, kontakter man fastlege. Hvis fastlegen har stengt og man ikke kan vente til åpningstiden, kan man ringe legevakten. Ved alvorlig bekymring, ringer man 113.
Falsk krupp skyldes også et virus som gjerne kommer i klynger på høsten, vinteren eller våren. Særlig barn mellom 6 måneder og 3-4 år blir rammet.
Infeksjonen gir vanligvis lett forkjølelse, men med lite feber og god allmenntilstand. Det typiske er at barnet får kraftig og bjeffende hoste med pustebesvær et par timer etter sengetid.
Pustebesværet kan komme overaskende, og både barn og voksne kan bli litt redde. Heldigvis ser vi nesten aldri noen farlige episoder med falsk krupp. Barnet blir bedre når det tas opp av senga, og enda bedre hvis det tas ut i kald frisk luft. Her er det beste å pakke dyna godt rundt barnet og gå ut i den kalde, rå vinterlufta. Kulden gjør nemlig at hevelsen i pusterøret skrumper, slik at barnet får puste lettere.
På legevakten får vi ofte telefoner fra redde foreldre som har kastet seg i bilen og kjørt mot legevakten på natten. Når de kommer frem, har den oppreiste stillingen og den kalde luften gjort underverker og barnet er mye bedre.
Falsk krupp går over av seg selv etter noen få dager uten behandling.
Influensa skyldes et virus. Ved typisk influensa kommer symptomene brått med feber, hodepine, muskelsmerter og påvirket allmenntilstand. I tillegg kan man ha luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste. Mageplager som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan opptre hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager.
Fordelen med influensa er at det finnes vaksine. Vaksinen er trygg, og den har ofte god effekt. Barn i risikogruppen kan få influensavaksine som nesespray.
Behandling er som ved andre luftveisinfeksjoner.
Korona skyldes viruset Covid-19. Kan gi alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom. De vanligste symptomene er sykdomsfølelse, feber, sår hals, hoste, rennende nese og hodepine. Behandling er som ved andre luftveisinfeksjoner.
For enkelte grupper med særlig høye risiko for å utvikle alvorlig sykdom kan legemiddelbehandling være aktuelt. Dette gjelder først og fremst personer over 80 år, personer over 65 år med minst en risikofaktor der det i tillegg har gått mer enn 6 måneder siden forrige vaksinedose samt uvaksinerte personer over 50 år.
Dersom du utvikler akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet. Kontakt egen lege eller legevakt (telefon 116 117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.
