I Drammen kommune er den marine grense på ca. 200 meter over havet. Det er innenfor dette området at man potensielt kan finne kvikkleire.
Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Store deler av Drammen kommune ligger under denne grensen. I dette området finnes marine avsetninger, det vil si løsmasser som ble avsatt i sjø da isen trakk seg tilbake etter siste istid.
Det bor ca 105 000 mennesker på kvikkleiresoner i Norge. Det er kartlagt over 2300 soner. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Før graving og terrengoppfylling må det vurderes om sikkerheten er god nok. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.
Grunnforhold vurderes i alle plan- og byggesaker, i tråd med bestemmelser for saksbehandling og særskilte retningslinjer og veiledere utarbeidet av NVE. Det blir satt krav til nye undersøkelser der eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig. I områder med risiko for kvikkleire er det særlig skjerpede krav til vurderinger.
Det er nylig etablert en nasjonal database for grunnundersøkelser, der man kan finne nærmere informasjon om konkrete områder. Databasen er så ny at alle kjente rapporter ikke er registrert her enda, men basen vil suppleres løpende.
NVE spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har de en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen og har anledning til å fremme innsigelse på en plan, eller klage på enkeltvedtak (for eksempel byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad. NVE har også det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredulykker.
Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3.
Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet. Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.
Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.
I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver (du som skal bygge) som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.
Dersom du er engstelig for om det er kvikkleire der du bor, finner du nyttig informasjon på nettsidene til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her kan du lese artikkelen «Kan det gå kvikkleire på tomta mi?», som både beskriver hva kvikkleire er og sender deg videre til NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» med link til nasjonal løsmassedatabase. Du kan også lese NVE - Norges Vassdrags- og Energidirektorat sin side Er det farlig å bo på kvikkleire.
Det kan være nyttig å følge med på forandringer der du bor, som økt erosjon, små utglidninger i skråninger, setninger og lignende. Byggeaktivitet kan også forårsake ustabilitet i grunnen.
Kommunen er tilgjengelig for henvendelser på telefon 32 04 00 00 eller på epost kommunepost@drammen.kommune.no.
På denne siden om naturfarer finner du veiledning til å finne fram blant annet kvikkleireområder i kommunens kartløsning.
