I folketellingene fra 1865 til 1900 oppgis det ikke bostedsadresser. Men ønsker du å vite hvor i Drammen en person bodde, kan du som oftest finne ut av dette ved hjelp av vår kartsamling. I Digitalarkivets folketellinger er det en rubrikk som heter Gårdens nummer. Her er det oppgitt et eldre matrikkelnummer som også er skrevet inn på de gamle kartene. Matriklene har endret seg opp gjennom tidene, og nedenfor finner du en veiledning i hvordan de kan brukes for å finne frem i ulike kartserier.
En matrikkel er et offentlig register over grunneiendommer, og i Drammen har man siden første del av 1800-tallet innført nye matrikkelsystemer 4 ganger. De to eldste har egne sider med detaljert beskrivelse av matrikkelsystemet og tilhørende kartserie.
Matrikkelnumrene fra denne matrikkelen er skrevet inn på kartserie fra 1850/51, og er angitt i folketellingen fra 1865.
Matrikkelen har tre serier: Én for Strømsø, én for Bragernes og én for Holmen. Begge begynner med de små numrene i vest og øker jo lenger øst man kommer. Her er en lenke til 1850-kartene
Matrikkelen ble innført i kjølvannet av den store bybrannen i 1866. Hele Bragernes fra Gamle Kirkeplass ned til Lier-grensen brant ned, og det ble laget en ny byplan i forbindelse med gjenoppbyggingen. Matrikkelnumrene er tegnet inn i kartserie fra 1900, og er ført inn under rubrikken ”Gårdens nummer” i folketellingene for 1875, 1885, 1900 og 1910. Matrikkel A og B ut til å ha blitt brukt parallelt en god stund etter at matrikkel B ble innført. I 1885-tellingen er for eksempel A-numrene oppført etter de fra matrikkel B. Det samme er tilfelle i panteregistrene hvor de eldste kalles ”Brann-nummer”.
Matrikkel B har seks serier. Én for Strømsø, én for Tangen, én for Holmen og tre for Bragernes: Øvre Bragernes strekker seg fra Landfall til Dronninggata, Mellom Bragernes fra Dronninggata ned til Erik Børresens allé og Nedre Bragernes derfra og til Lier-grensa. Også her er hovedtendensen at nummereringen går fra vest mot øst. Matrikkel B er de som er tegnet inn på kart fra 1870 og et godt stykke inn på 1900-tallet. Her er lenken til en serie med 1900-kart
Denne matrikkelen var enkelt og greit identisk med gateadressene, men systemet med gårds- og bruksnummer (Matrikkel D) ble benyttet også i store deler av denne perioden.
Med delingsloven av 1980 ble det innført et nasjonalt system for eiendomsregistrering (GAB-registeret), med bruk av kommunenummer, gårds- og bruksnummer, samt eventuelt festenummer og seksjonsnummer. Dette systemet er videreført i matrikkelloven, som trådte i kraft 2010.
Å kunne nyttiggjøre seg de historiske kartene krever at man gjør seg kjent med dem. Som all annen slektsforskning er dette tidkrevende. Eksemplet som følger er ment som en hjelp i prosessen.
La oss si at din tippoldefar het Hans Jørgen Christoffersen og at du har funnet ham på digitalarkivet i folketellingen fra 1875:
Her finner du ut at han bodde på Øvre Bragernes på gårdsnummer 175. I veiviseren til matrikkel B ser du at denne Øvre Bragernes dekkes av kartene 2 til 6 og 15. Etter litt leting finner du 175 på kart nr.6 fra 1900.
Gateadressene var den gang Øvre Storgate 24, men leter du deg frem til eiendommen på et nåtidig kart, oppdager du at adressen er endret til Konggata 4. Muligens er det det samme huset som står der den dag i dag. Nåværende matrikkelnummer er 114/1109.
