Hver høst ser det ut til at funksjonærer fra ligningsnemda i Drammen dro rundt fra hus til hus for å registrere de som bodde der. I protokollene som ble brukt til dette, kan man finne beboere som ikke er oppført i folketellingene, og av og til er det ført inn opplysninger om hvor noen har flyttet, dødsårsak ol. Protokollene er ikke utstyrt med navneregister, så man er på forhånd nødt til å kjenne til bostedsadressen/matrikkelnummeret. Her har vi i byarkivet god trening i å finne raskt frem.
Protkollene for utlignet skatt gir ikke opplysninger om andre enn de skattepliktige. For de som er oppført kan protokollene fortelle mye om økonomiske forhold dvs. formye og inntekt. Man kan også finne ut hvor lenge en person bodde på en adresse. Noen ganger står det også skrevet inn små notiser om f.eks. flytting. De eldre årgangene er som ligningsmanntallet ordnet etter matrikkelnummer. De nyere er ordnet etter gateadresser.
Ved kommune- og stortingsvalg har det vært gjeldende praksis å registrere de som var berettiget til å avgi stemme i protokoller. Byarkivet oppbevarer mange slike valmanntall. Til forskjell fra ligningsmanntallene oppgir de kun de stemmeberettigete i det enkelte hushold, og gir som regel ikke andre opplysninger enn deres fødselsår og bostedsadresse. De eldste protokollene er alfabetisk ordnet på etternavn. De nyere årgangene på gateadresser.
I våre magasiner oppbevarer vi skolearkiver. For Drammen kommunes vedkommende er dette i hovedsak materiale datert til etter 1894 da Strømsø og Bragernes skole ble bygget. For Skoger, Svelvik og Nedre Eiker har vi også eldre materiale. Det er særlig innskrivningsprotokollene som kan være interessante innenfor slektsforskning. Her er barnets fødselsdato, bostedsadresse og forsørger oppgitt (som oftest faren). Dersom barnet ikke begynte på den aktuelle skolen i første klasse hender det at det blir oppgitt hvilken skole barnet flyttet fra. Likeledes blir det gjerne oppgitt hvilken skole barnet byttet til dersom det sluttet før tiden.
Brandenga 1914 til 1964
Fjellheim: 1914 til 1967
Bragernes skole 1892 til 1975
Nedre Bragernes filial. Losjeplassen (1. til 3. klasse) 1903 til 1914
Strømsø skole 1892 til 1965
Åssiden skole 1946 til 1994
Skoger skole 1953 til 1991
Rødskog skole 1917 til 2000
Nøsted skole 1911 til 1965
Danvik skole 1909 til 2005
Konnerud skole 1946 til 2000
Jarlsberg verk – verksskolene (1803-1899)
Svelvik borgerskole.
Svelvik allmueskole m.m.
Fra 1700-tallet og fremover opptrer sosialhjelp her i landet i mer og mer organiserte former. I 1838 skjer det en viktig endring ved at ansvaret for de fattige blir overført til kommunene. Hver kommune og kjøpstad skulle fra da av ha en fattigkommisjon. Institusjonen har bestått siden, men har endret navn flere ganger: Fattigstyret i 1901, Forsorgsstyret i 1948 og Sosialstyret i 1964. I våre dager forvaltes oppgavene av NAV. For alle de tidligere kommunene som siden 2020 er en del av Drammen kommune, er det bevart arkiver etter fattigvesenet.
Fattigvesenets arkiv er omfattende. Her er noen eksempler på arkivserier som ofte blir brukt av slektsgranskere. De fleste kan dateres tilbake til midten av 1800 – tallet:
Fattigmanntall
Manntall over utsatte fattige
Møteprotokoller
Kopibøker- utgående brev
Brevjournaler- inngående brev
Regnskapsjournaler
Byarkivet oppbevarer arkiver etter flere institusjoner for barn og voksne der det ofte blir bedt om innsyn.
En arkivinstitusjon oppbevarer vanligvis bare dokumenter som kun finnes i ett eller noen få eksemplarer. Bøker og annet mangfoldiggjort materiale er som regel bibliotekenes domene.
For Drammen byarkivs vedkommende er kanskje det mest iøynefallende unntaket fra denne regelen de tre reolene hvor vi oppbevarer avisprotokoller. For lokalhistorikere og slektsgranskere kan dette være verdifullt materiale.
Drammens tidende Et offentligt Blad af blandet Indhold (to årganger) 1822 og 1823
Drammens Adresse (to årganger) 1845 og 1850
Drammens tidende 1866 – 1969
Drammens Blad 1870 - 1936
Drammens Dagblad 1892 - 1923
Fremtiden 1906 - 1968
Buskerud Blad 1883-1961
Buskerud Amtstidende 1883-1918
Vestfold og Buskerud 1923-1935
Buskerud sosialdemokrat 1922-1925
Buskerud-arbeideren 1923-1924
Den Constitutionelle 1836 -1847
Handelstidende 1833-1846
Christianiaposten 1849
Aftenbladet 1859
