I dagens Drammen er skolehage et nærmest ukjent begrep. Men fra 1912 og i nesten 100 år fremover var dette viktige læringsarenaer ved drammensskolene.
Skolehager er hager som er anlagt for at skoleelever skal lære om hagebruk og dyrking av frukt og grønnsaker. Hagen kunne være plassert rett ved skolen, eller ligge et stykke unna. Noen av artikkelforfatterens sterkeste minner fra egen grunnskoletid i Oslo (1977–1983) var nettopp skolehagen, og gleden og stoltheten ved å dyrke egne grønnsaker. Ikke minst var det stor stas å få diplom for god innsats i skolehagen.
Skolehagene er godt representert i ulike skolearkiver fra både Drammen og Skoger kommuner, og her gis et kort riss av historien.
Grunnlaget for den moderne skolehagebevegelsen i Norge ble lagt på slutten av 1800-tallet, gjennom to driftige lærere ved Møllergata skole i Kristiania. Norsk skolehageforbund ble stiftet i 1911, og i tiden før første verdenskrig ble det etablert skolehager i en rekke byer, deriblant Drammen. I mars 1912 fattet skolestyret i Drammen vedtak om å opprette skolehage på Bragernes skole, og et område på 3,9 mål ved skolen ble satt av til formålet. Skolehagen skulle ha et pedagogisk fokus, og arbeidet der skulle være til hjelp i utviklingen av elevene, og som et middel til oppdragelse. Første driftsår var 36 gutter i sving i den nye skolehagen. I 1914 sto Fjellheim skole ferdig, og elevene herfra brukte skolehagen ved Bragernes fram til 1922, da også Fjellheim fikk sin egen skolehage rett utenfor skoleporten.
Skolehagen var først og fremst et tilbud til barn på Bragernes-siden. På den andre siden av elva måtte man vente til 1922 før det ble åpnet noen skolehage. Dette året åpnet Strømsø skole sin skolehage på den gamle Telthusløkka. Også elevene ved Brandengen skole brukte denne det første året, før Brandengen fikk sin egen i 1923 – rett ved skolen bak overlærerboligen i Iver Holters gate. I perioden 1912–1923 ble det altså etablert skolehager ved alle de fire skolene i daværende Drammen kommune, og det var ikke uten stolthet at skoleinspektøren i 1925 kunne skrive at «Drammen står visstnok nu som en av de første byer hvad angår skolehaver – hver skole har egen have. Dette skyldes i første rekke de bevilgende myndigheters åpne syn på skolehavens sosiale og kulturelle betydning for den oppvoksende slekt.» Denne strukturen, med skolehage på hver skole, lå fast de neste 40 årene. Neste nyetablering i Drammen kommune kom først i 1967, men da var interessen for skolehager i Drammen begynt å minke.
I nabokommunen Skoger ble den første skolehagen etablert rundt 1920 på Rødskog skole.
Ni år senere, i 1929 fulgte Nøsted skole etter. På Nøsted var skolehagen delvis finansiert med private bidrag fra Drammens Glassverk, noe som ikke var uvanlig på denne tida. Også skolehagen på Bragernes ble finansiert delvis ved private bidrag. Danvik skole fikk sin skolehage først rett etter krigen, der kommunen leide jord på tomta til Eddikbryggeriet Norex – noen minutters gange fra skolen. I dag ligger det rekkehus tilhørende Danvik borettslag på denne tomta.
Arbeidet ved skolehagene i Drammen ble stort sett drevet etter skoletid, og var et frivillig tilbud til elevene. Skolehagelærerne hadde et visst antall timer hvert år som skulle brukes til skolehageundervisning, men ofte var det slik at lærerne la ned gratisarbeid for å kunne drive hagene. De skulle holdes ved like også i sommerferien, og i takt med at nordmenn utover på 1960-tallet fikk andre ferievaner ble det og mer merkbart at elevene ikke var hjemme og kunne hjelpe til med luking i skolehagene. Både elever og foreldre var veldig godt fornøyd med tilbudet som skolehagene ga, og i mange år var det langt flere elever som søkte enn det var plass til. Under første verdenskrig kunne det være dårlig med penger og mat, og da la skolehagene opp til å dyrke mest mulig av det som hjemmene og husholdningene kunne trenge. Også under andre verdenskrig var skolehagene et godt tilskudd til husholdningene.
Utpå 1960-tallet begynte interessen for skolehager i Drammen å minske. Skolehagene på Danvik, Rødskog og Nøsted var allerede nedlagt, og i 1963 legges også skolehagene på Strømsø og Fjellheim ned. På Bragernes var det slutt på skolehagedriften i 1975 som følge av at skolen skulle rives i 1977 for å gi plass til sykehusutvidelse. Da mistet også elevene ved Øren skole sitt tilbud, de hadde nemlig brukt skolehagen på Bragernes siden 1968. Den eneste nyetableringen på 1960-tallet kom på Åssiden skole, der man våren 1967 åpnet en ny skolehage.
Selv om interessen var dalende manglet imidlertid ikke skolehagenemda i Drammen planer om nye skolehager på 1960-tallet. Nemnda hadde lagt opp til nye hager både ved Nøsted, Danvik, Konnerud og Åskollen, men fikk kun gjennomslag for skolehagen på Åssiden. I 1976 var det kun 117 elever som fikk undervisning ved skolehagene i Drammen, en nedgang på 70 prosent siden begynnelsen av 1960-tallet. Skolehagelærerne var bekymret for utviklingen, og skriver årsmeldingen at "det må finnes plass i Drammen til å drive skolehagevirksomhet i den grad det var før". Deres bekymring viste seg å være riktig. Blant annet søkerne til stillingene som skolehagelærere var færre og færre. Kanskje ikke så rart i grunnen, når skolehagelærerne jobbet betydelig flere timer enn det de fikk betalt for og når en del av arbeidet måtte gjøres i skolenes sommerferie.
En av de siste skolehagene i Drammen åpnet i 1983 på Åssiden skole, men tilknyttet Aronsløkka. I 1982 hadde man pløyd opp et jordstykke på to mål mellom Åssiden skole og Rosenkrantz' gate, og her ble det altså anlagt skolehage. Øren skole tok også i bruk deler av anlegget, og dermed holdt tre av fire skolehager i Drammen til ved Åssiden skole. I dag er det kun redskapsbua som står igjen som et minne om skolehagedriften her.
Utover 1990-tallet sank bevillingene til de kommunale skolehagene til et svært lavt nivå. I 1995 ble det kun bevilget 56.000 kroner fordelt på fem skolehager, deriblant Rødskog skole som rundt 1990 etablerte ny skolehage. Stillingen som tilsynslærer for skolehagene ble lagt ned i 1995. I dag er det ingen Drammensskoler som har skolehagetilbud.
