For byplanleggerne i Drammen i mellomkrigstida hadde etableringen av såkalte grønne lunger høy prioritet, og byarkitektens arkiv inneholder et stort antall tegninger av store og små grøntområder. Parkene ble imidlertid også sett på som viktige arenaer for kulturformidling, og på et tidspunkt må det ha eksistert minst seks musikkpaviljonger eller utescener i Drammen. I denne artikkelen, som først ble publisert i Rundt om Drammen i 2020, skal vi ta for oss den eldste fra 1873.
I 1873 ble det, som mange vil kjenne til, arrangert en stor utstilling i Drammen: «Industriutstillingen for Haandværk, Fabrikdrift og Husflid». Den foregikk i parken og området rundt, og en rekke bygninger ble oppført for anledningen. De fleste ble tatt ned da utstillingen var ferdig, men noen fikk stå, slik som Parkrestauranten og musikkpaviljongen. Musikkpaviljongen vil mange kjenne igjen fra eldre prospektkort, og for inntil et par år siden var disse de eneste sporene vi hadde etter bygningen, i tillegg til noen konsertannonser og en opplysning om at den var donert av den utflyttede trelastfamilien Kiær i Fredrikstad.
Så fikk vi for noen år siden en henvendelse fra Haldens lokallag av Fortidsminneforeningen om at de hadde funnet en arkitekttegning av paviljongen i Halden kommunes arkiver. Verken de eller vi så noen åpenbar forklaring på hvordan den var havnet der. Kiær bodde jo i Fredrikstad og ikke i Halden. Uansett lot vi det være med dette, og publiserte tegningen på Facebook.
Da vi kom i tanker om å skrive litt om byens utescener, så vi nøyere på tegningen og ble mer og mer fascinert. Vi lurte på hvem som kunne ha tegnet dette vakre bygget, og oppdaget at kopien vi hadde fått var beskåret og at det nederst i høyre hjørne var en liten del av en signatur.
Vi tok igjen kontakt med lokallaget i Halden. Delvis for å spørre om vi kunne få en ny og ubeskåret kopi, og delvis for å spørre om de hadde noen tanker om hvem som hadde tegnet paviljongen. De kunne fortelle at det i Busterudparken i Halden står en paviljong som ble bygget litt senere på 1870-tallet, og som må ha vært inspirert av Drammenspaviljongen. Det er detaljer som er såpass like at det ikke kan være tilfeldig. Den var tegnet av Nestor Thomassen. De sendte over en ny kopi, samt tolv nydelige detaljtegninger. Signaturen var vanskelig å tyde, men til slutt så vi at det sto «Nordan». På nettet fant vi flere bilder av tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan. Signaturene var identiske, og vi kunne dermed konstatere at det var han som var mesteren for Drammenspaviljongen.
Nordan var født i Danmark, men flyttet allerede som barn med familien til Norge. Sin utdannelse som arkitekt ble innledet ved Den kongelige tegneskole i Christiania. Som lærer hadde han bl. a. Henrik Nebelong som senere også engasjerte ham som byggeleder ved oppførelsen av lysthuset Oscarshall på Bygdøy (1847-52). Senere studerte han i København og foretok studiereiser både til Østerrike og Bayern. Han var en meget produktiv arkitekt og kom bl. a. til å bli den som har tegnet absolutt flest kirker i Norge, visstnok 96 i alt. Han hadde også tegnet politistasjonen i Møllergata 19 i tillegg til et stort antall skolebygninger og leiegårder i Oslo. Det er vanskelig å vite hvorfor det akkurat var Nordan, som ellers ikke har satt spor etter seg i Drammen, som ble bedt om å tegne paviljongen. Forklaringen ligger nok ett eller annet sted i det at han var del av et sterkt nasjonalt fagmiljø og hadde et bredt kontaktnett. Både Georg Bull og Paul Due, som hadde tegnet de fleste andre bygningene til Industriutstillingen, hadde vært engasjert i opprettelsen av «Den norske haandværks- og industriforening» sammen med Nordan noen år tidligere. Det samme gjaldt Niels Stockfleth Darre Eckhoff som hadde tegnet rådhuset i Drammen. Han hadde for øvrig også arbeidet sammen med Nordan under oppførelsen av Oscarshall. Nestor Thomassen, som var mannen bak musikkpaviljongen i Busterudparken i Halden, hadde i en femårsperiode på 1850 til 1860-tallet, vært Nordans assistent og elev. Dette var altså kolleger som kjente hverandre godt. Nordan skiller seg litt ut ved å være fem til femten år eldre enn de andre som er nevnt.
Hvem som ga Nordan oppdraget, kan man altså bare spekulere i, men antagelig var det en takknemlig oppgave for ham å få. Det sies at hans bygningsstil ofte måtte forbli «noe dempet og nøktern» pga. byggherrenes knappe økonomi. Dette gjelder særlig kirkene. Under arbeidet med musikkpaviljongen ser det derimot ikke ut til at han hadde måttet legge bånd på sin utfoldelsestrang for å spare penger. Kiær-familien, som altså finansierte byggingen, skal også ha vært en meget rik familie.
Under skrivingen har vi nå helt på tampen kommet over en gammel artikkel i RoD fra 1998 av Arne Finn Solli som faktisk skriver at paviljongen ble bygget i Halden. Hvor han har opplysningen fra, står det ikke noe om, men den kan ikke være tatt ut av luften. Stemmer dette må det ha vært slik at delene til paviljongen ble produsert i Halden, kanskje på «Saugbrugsforeningens Snedkerifabrik» som senere bygget paviljongen i Busterudparken. Så ble delene fraktet til Drammen og satt sammen som et byggesett. Dette er sannsynligvis forklaringen på hvordan tegningene havnet i Halden.
Nordan var en av de fremste eksponentene for den strømningen innen arkitekturhistorien som kalles historisme eller eklektisme. Altså det at man grep tilbake til ikke bare ett, men et utvalg av tidligere tiders stilarter. Homansbyen bak slottet i Oslo regnes som et utstillingsvindu og minnesmerke for denne epoken. Strømningen var imidlertid høyst tilstedeværende også i Drammen. Eckhoff tegnet rådhuset i nyromansk stil og murvillaen på Grev Wedels plass i italiensk renessanse. Georg Bull tegnet togstasjonen i såkalt rundbuet ungrenessanse, Ernst Norgreen Bragernes kirke i nygotisk stil osv.
Musikkpaviljongen er i denne sammenhengen uten sidestykke i Drammen. Med sine særegne eksotiske buehvelv bringer den tankene hen på de mauriske herskernes borger i Alhambra, og den må klart kunne sies å ha et maurisk preg. Oss bekjent er det i det hele tatt ikke mange eksempler på bygninger med nymauriske stiltrekk i Norge: kun Ole Bulls hjem på Lysøen, musikkpaviljongen ved Lille Lungegårdsvann i Bergen og en villa i Homansbyen i Oslo (Oscars gate 15).
Det er synd at Nordans musikkpaviljong ble revet i 1928. Nå som også detaljerte arbeidstegninger er dukket opp, kanskje det kunne være en idé, til 150-årjubilieet for Industriutstillingen i 2023, å få den gjenreist?
Takk til Halden kommune, Lars Thowsen i Halden lokallag av Fortidsminneforeningen og Ola Berglund for avfotografering av tegningene.
Denne artikkelen ble først publisert i Rundt om Drammen 2020-4
