Det har blitt sagt at det Karin Pihl ikke visste om Drammen var det ikke verdt å vite. Karin Pihl viet store deler av sitt liv til å samle inn og formidle informasjon om Drammens historie. Dette gjorde hun ved å intervjue eldre mennesker, samle inn gamle kart og bilder, og ved å skrive en rekke artikler og bøker. Hun står i dag som en viktig bidragsyter for vår felles hukommelse om Drammen, og har etterlatt seg uvurderlige verdier for byen.
Karin Pihl ble født 18. januar 1918 i Strøtvetveien, og flyttet til Albumsgate 4 på Bragernes da hun var seks år gammel. Pihls interesse for Drammens historie og byens innbyggere oppsto allerede i hennes barndomsdager, og kan tenkes å ha blitt vekket av historier fortalt av hennes besteforeldre og oldeforeldre som alle var Drammensere. Hjemme bodde det fire generasjoner sammen, noe som ikke var uvanlig på den tiden. Da hun ikke var på skolen eller med familien syklet hun rundt i Drammen og nærliggende områder for å bli fortalt historier også fra andre eldre mennesker. Det skulle vise seg at dette var noe hun kom til å fortsette med livet ut.
Karin Pihl var skoleflink, og hadde et særlig talent til å tegne. Hun startet skolegangen på Wulfsbergs privatskole før hun begynte på Bragernes skole i 1926. Etter å ha fullført Latinskolen flyttet hun til Oslo for å utdanne seg til arkitekt ved Statens håndverk- og kunstindustriskole. I 1939 tok hun studiene videre til Stuttgart i Tyskland, men måtte raskt flytte hjem igjen som følge av utbruddet av andre verdenskrig. Vel hjemme i Norge reiste hun rundt for å vise frem tegnemappene sine i håp om å få seg en jobb. Til hennes begeistring ønsket byplansjefen i Drammen å ansette en ny tegnehjelp. Pihl fikk jobben og tilbrakte hele arbeidslivet sitt på byplankontoret sett bort i fra de syv årene hun jobbet i regionplankomiteen i Oslo.
Det var på byplankontoret Karin Pihl møtte ektemannen, Per Pihl, som jobbet som byplansjef. Selv om Per ikke var fra Drammen, hadde også han et brennende engasjement for å ivareta Drammens historie. Ekteskapet dem imellom ble av den grunn også et arbeidsfellesskap som må ha vært av spesiell betydning for Karin Pihl sitt engasjement som byhistoriker. Det sies at Karin og Per Pihls nære samarbeid har ført til at det i ettertid er vanskelig å skille ut hvem som har gjort hva. For eksempel hadde Per Pihl som byplansjef hovedansvaret for utarbeidelsen av «Generalplan for Drammen 1966-1990». I dette arbeidet bidro Karin med å lage kart som viste byens utvikling gjennom tusen år basert på gamle kart og annet arkivmateriale. Det må også nevnes at Per Pihl er mannen bak Spiraltrollet som han brakte med til dåpen i forbindelse med Drammens 150 års jubileum og åpningen av Spiralen i 1961. Karin tok flere bilder av dette trollet.
Ut ifra arkivmaterialet Karin Pihl etterlot seg etter sin død er det tydelig at hun hadde en enorm arbeidskapasitet, og at hun jobbet døgnet rundt. Som nevnt tidligere brukte hun mye av fritiden på å sykle rundt i Drammen for å intervjue eldre drammensere om deres slekt og forholdene i eldre tider. Hun samlet også inn gamle bilder, kart og dokumenter. All informasjonen hun tilegnet seg puslet hun sammen slik at hun kunne skape en helhetlig historie, og som tegner hadde hun mulighet til å fremheve historiene hun fant frem til. Gjennom en kombinasjon av tegninger og kartskisser basert på historier, bilder, notiser og annet arkivmateriale, klarte hun å gjøre det historiske Drammen levende. Videre skrev hun flere artikler og bøker. Deriblant «Drammen og dens ordførere», «Konnerudgrubene», «Drammens Park» og «Bragernesåsen». I sine eldre dager var hun også en flittig skribent i det lokalhistoriske tidsskriftet «Rundt om Drammen».
I en artikkel publisert i Rundt om Drammen i 1992 skrev Per L. Andersen følgende om Karin Pihl:
«Det som ikke sitter klistret i hukommelsen hennes, ja det har hun omtenksomt arkivert. Tusenvis av notater og tegninger, i store og små mapper, i skuffer og skap.»
Arkivet etter Karin Pihl bevares hos Drammen byarkiv. Det utgjør hele åtte hyllemeter med notater, avisutklipp, tegninger, kart, bilder og kopier fra ulike bøker om ulike emner. Hun sørget selv for å skape orden i arkivmateriale ved å opprette egne mapper for ulike temaer hun jobbet med. Undersøker man arkivmaterialet er det lett å se hvilke emner hun særlig var opptatt av og fordypet seg i siden disse emnene ofte utgjør flere arkivbokser. For eksempel fremgår det at hun hadde stor interesse for Bragernesåsen, Parken og den gamle bebyggelsen i kvartalet mellom Haugesgate, Rømers vei, Thams gate og Albums gate. Disse mappene og boksene opptar nærmere tre hyllemeter, og er ordnet i tre serier: en om slekt, en om geografi, og en serie om temaer som ikke lar seg innordne de to andre. Arkivet inneholder også flere kart tegnet av Karin Pihl samt flere manuskripter til hennes og Per Pihls bokutgivelser, eldre trykksaker og håndskrifter, og en mengde fotografier av bygninger, gater, og mennesker. En god del av fotografiene er skilt ut og er i familiens eie, men alt er digitalisert og gjort tilgjengelig på mediearkivet.
Karin Pihl ble berømt for sin innsats for å ivareta og formidle Drammens historie, og mottok flere priser for sitt arbeid. Blant disse var Reiselivsforeningens «Æres-Drammen» og «Aass kulturpris». I 1990 ble også «Karins Pil» plantet i Gropa som en takk fra Rundt om Drammen. Treet står i dag som et symbol på at det arbeidet hun gjorde har økt og styrket den allmenne kunnskapen om Drammens historie.
Det er ingen tvil om at hun har beriket vår felles hukommelse om Drammen. Dette er noe vi i byarkivet stadig merker. Arkivet etter Karin Pihl er alltid et godt sted å starte å lete dersom vi får spørsmål ang. Drammen og områdene rundt. Her finner vi informasjon om alt mellom himmel og jord. Det i seg selv kan være en indikasjon på hvor viktig det er å ta vare på gamle bilder, kart, dagbøker, og å skrive ned fortellinger man blir fortalt av eldre generasjoner. Karin Pihl oppfordret folk til å gjøre nettopp dette:
«Jeg har en bønn til alle drammensere. Ikke kast gamle bilder. Få eldre mennesker til å fortelle hva og hvem de forestiller. Skriv alle opplysninger bak på bildene, det er av uvurderlig betydning».
Denne artikkelen er basert på tre artikler publisert i Rundt om Drammen samt arkivet etter Karin Pihl:
