Drammenskino i over 110 år

Kinodrift i Norge på begynnelsen av 1900-tallet gikk fra å være noe som lignet et omreisende sirkus til en mer kontrollert virksomhet i kommunal regi. Før innføring av filmloven i 1913 kunne hvem som helst drive kino, og det var nok å ha tilgang til et lokale, noen trestoler, en kinoprojektor og en filmsnutt. I 1917 ble Drammen Kommunale Kinematografer stiftet. Før 1917 hadde Drammen så mange som 14 kinoer. Navnene på mange av de gamle kinoene går igjen i dagens kinosaler på KinoCity; Saga (hovedsalen), Cordial, Palads, Perfekt, Snorre og Kosmorama.

Den første filmfremvisningen i Drammen ble holdt i lokalene til den konservative Arbeiderforeningen, en maidag i 1901. Lokalpressen annonserte kvelden på følgende måte: ”Alt i levende naturtro bevegelser, maa ikke forvexles med almindelige lysbilder”. Filmen som ble vist var en såkalt aktualitetsfilm - hendelser fra virkeligheten. Denne maikvelden var blant annet Dronning Victorias begravelse blant de hendelsene som drammenserne fikk se. Billettprisen var 50 øre for voksen, barn betalte halv pris. Drammen fikk sin første ordentlige kino 10. januar 1906 - Kinematograf-Teatret, som lå et stenkast fra rådhuset, i Engene 6.  Året etter skiftet kinoen navn til Drammen Kinomatograf, og flyttet til Engene 13.

I perioden 1901 til 1906 ble det vist kinofilm i Drammen i forskjellige lokaler rundt om i byen. De ansvarlige for fremvisningen var tilreisende filmfolk - hovedsakelig fra Oslo, og som hadde med seg mobilt filmfremvisningsapparat og filmkopier. Lokale aktører og foreninger stilte med lokaler. I 1913 ble det innført en filmlov i Norge, der det var bestemt at all filmfremvisning skulle være underlagt kontroll av et statlig filmtilsyn. Innføringen av kinoloven førte til en reduksjon i antall steder for filmfremvisninger. En lovrevidering året etter gjorde at det ikke var tillatt å vise film uten kommunal bevilling. 1. juli 1917 ble kinodriften i Drammen kommunal, men ikke uten heftig debatt i bystyret, der stemmetallet var så pass jevnt som 31 mot 29 for kommunal kinodrift. Økonomisk risiko og spørsmålet om offentlig filmkontroll var to viktige argumenter i kinodebatten. Private kinoeiere takket for seg sommeren 1917 med avslutningsfilm på Paladsteateret; ”Hendes lykkeligste Stund”.

Drammens Tidende skrev følgende 30. juni 1917: ”Nu faar vi da se, hvordan den kommunale kinodriften klarer det, - om den magter at holde programmene oppe, nu da den blir alene paa markedet, uten konkurrance”. Kosmorama, Perfekt, Paladsteateret og Verdenspeilet ble de første kommunale kinoer i Drammen. Den første kommunale kinobestyrer var Borger N. Borgersen, som var kinosjef fra 1917 til 1939.

Etterkrigstiden og Robert Halvorsen

Etter krig og frigjøring ble O.P. Bakken utnevnt kinobestyrer, en stilling han hadde frem til Robert Halvorsen ble ansatt fra 1. april 1946. Halvorsen var ansatt i stillingen helt frem til 1981, og fra 1962 var stillingen som ”kinobestyrer” byttet ut med ”kinosjef”. Med sine 35 år som kinosjef i Drammen er Robert Halvorsen den som har innehatt stillingen lengst.  Det er nok ingen overdrivelse å si at han er den som har betydd mest for utviklingen av Drammenskinoen. Robert Halvorsen tilhørte første generasjon filmarbeidere etter filmpionerene i Norge, og gikk gradene i bransjen. Film var også hans store hobby, og med kamera dokumenterte han alt av interesse for byens befolkning. Disse filmene ble vist som forfilm på Drammenskinoene i en årrekke.

Se de byhistoriske filmene her.

I etterkrigsårene ble kinodriftens rolle utforsket, både politisk og kulturelt, og det ble debatt om kinoens kulturelle rolle. Dette banet vei for en ny retning innen datidens kinopolitikk, nemlig å finne aktuelle steder i byen bygge et kinohus på. Kinokultur omhandlet plassering av kinoen i bybildet. Kommunen så på mange løsninger gjennom hele 1950-tallet. I 1963 var det blant annet spørsmål om å få reist en kino på 500 seter i forretningsbygget ved siden av ”sneglehuset” på Strømsø Torg. På samme tid ble det lagt planer for å gjenåpne nedlagte ”Perfekt” på Bragernes. ”Perfekt” var i drift fra 1908 til 1941, men ble nå omdøpt til ”Snorre” og gjenåpnet i 1948. Denne kinoen skulle nå tjene byens kulturliv og skulle utelukkende vise kvalitetsfilmer. Film som kunstform var kommet for å bli.

Skoleungdom fikk reduserte priser på Snorres kvalitetsfilmer, og overskuddet ble gitt til kulturelle formål. Kinodriften i etterkrigsårene fikk et stadig større fokus på barn og unge, noe Robert Halvorsen må ta mye av æren for. Hans innsats for å gi barn og unge et godt kulturtilbud betydde mye for kinodriftens overlevelse på 1950-tallet. ”Kinoens barnetime” ble lansert, med ”onkel Pelle” (Arnold Christoffersen) som underholdt på scenen med sang, musikk og skuespill. For mange drammensere er fortsatt ”onkel Pelle” et navn som huskes med glede. Da barne-TV startet på NRK på 1960-tallet ble ”Kinoens barnetime” lagt ned.

I 1965 begynte samarbeidet mellom Drammen kommunale kinematografer og skolene i byen. Vi fikk skolekino, slik som vi kjenner dette i dag, der skoleungdom fikk lov til å se film i skoletiden. Lærerne fikk forhåndsmateriell slik at de kunne drive undervisning i forkant, og stilkonkurranser ble avholdt mellom skolene.

På 1970-tallet kom det en ny trend når det gjaldt kinodrift, og som også fikk betydning for Drammens kinoer. I stedet for å ha én kinosal – som gjerne skulle være så stor som mulig – så bygget man flerkinoanlegg; altså flere kinosaler i samme kinobygg. Dette ga mange fordeler, ikke minst på den økonomiske siden. Kinosjef Robert Halvorsen var på flere besøk til flerkinoanlegg både i Sverige og Danmark, noe som resulterte i en utredning om et flerkinoanlegg på Strømsø, på Torgeir Vraas Plass. Politisk motstand mot kostnader gjorde at planene aldri ble realisert, selv om forarbeidet var kommet så langt at hele prosjektet skulle legges ut på anbud. Løsningen ble i stedet for at Saga ble bygget om, og stod ferdig som flerkinoanlegg i 1983. Snorre ble lagt ned samme år, noe som gjorde Saga til eneste kommunale kino i Drammen. Saga ble drevet som et flerkinoanlegg frem til slutten av 1990-tallet, da byggingen av KinoCity tok til.

Kinopolitisk debatt og KinoCity

Det var stor kinopolitisk debatt på slutten av 1990-tallet om den nye kinoen i Drammen, og det var to viktige spørsmål som måtte avklares. Først og fremst om kinoen skulle være kommunalt eller privatdrevet, og dernest om kinoen skulle ligge på Strømsø eller Bragernes Torg.

Politikerne ønsket å undersøke mulighetene for privat drift, og derfor var kommunen tidlig ute med å peke ut Nordisk Film Biografer i København som potensiell samarbeidspartner. I tillegg til Nordisk Film så var også Svensk Filmindustri AB et aktuelt navn. Kinodebatten i Drammen ble derfor en nordisk kinokamp, og debatten forløp ikke uten en god del protester. Norsk kommuneforbund protesterte for eksempel mot privatisering av den kommunale kinodriften, og det var frykt for både ”utflagging” og ”snik-privatisering” i forhold til de ansatte. Svensk Filmindustri la frem planer om helprivat kinodrift på Strømsø, noe som også var i samsvar med planene for Strømsø. Publikum likte dessuten planene for ny kino på Strømsø, mens kommunen ville ha ny kino på Bragernes Torg. Meningsmålinger i Drammens Tidende ble til store oppslag, og lenge var det snakk om to kinoer i Drammen. I et møte i hovedutvalget for kultur gikk man inn for at Nordisk Film skulle drive kino, og bystyret vedtok ”dansk kinodrift” 26. januar 1999 (Se dokumenter i høyremeny).

Danskene vant altså kinokampen, men deretter startet kampen om hvor den nye kinoen skulle ligge. Denne debatten ble omfattende og mange forslag til tomter ble lansert: NSB med rutebilstasjonen, Union på Grønland, Bragernes Torg, Sentralbadet, Gamle kirkeplass – for å nevne noen. Daværende direktør for Nordisk Film var med på møtene om kinoens plassering, og holdt en knapp på Bragernes Torg.I mars kom det klare signaler om at kino på Bragernes var å foretrekke, og 10. juni 1999 ble det vedtatt at den nye kinoen skulle ligge nettopp på Bragernes Torg. Under sluttforhandlingene om husleie i desember 1999 ble det uenigheter om størrelsen på husleien, og det bredte seg usikkerhet om det var mulig å få en avtale på plass. Nordisk Film mente at utkast til husleieavtale ikke var bedriftsøkonomisk forsvarlig. Først i mars måned året etter ble avtalen sluttforhandlet, og byggingen kunne begynne.

Statistikk og fakta

KinoCity Drammen er en topp moderne og heldigital kino, med 925 plasser fordelt på seks THX-godkjente saler. Kinoen eies i felleskap av det dansk-eide selskapet Nordisk film (67 %) og Drammen kommune (33 %), og åpnet 30. november 2001. Et årlig besøk på 350.000 gjester gjør KinoCity til landets femte største kino.

Den mest besøkte kinofilmen i Drammen noensinne er ”Flåklypa Grand Prix” (1975), med ca. 60.000 besøkende, etterfulgt av ”Tatt av vinden” (1939) med ca. 50.000 besøkende. I 1946 gikk nesten 900.000 drammensere på kino, noe som er tre ganger så mange som i 2012. Frem til 1961 lå kinobesøket på mellom 700.000 og 800.000 pr. år, mens Drammen i dag har et gjennomsnittlig antall besøkende på ca. 350.000 pr. år. I nyere tid er den best besøkte måneden juli 2009 med 50.000 besøkende, og best besøkte dag var lørdag 5. november 2011, med 5004 besøkende i løpet av ett døgn.

Disse filmene toppet kinostatistikken på KinoCity 2001-2012:

Siden 1917 har Drammen hatt følgende kinobestyrere/kinosjefer:

Borger N. Borgersen 1917 – 1939

A.H. Arntsen 1939 – 1945

O. P. Bakken 1945 – 1946

Robert Halvorsen 1946 – 1981

Øyvind Thomassen 1981 – 1986

Oddbjørn Solstad 1986 – 2003

Steinar Johansen 2004 – 2024

Heidi Sandberg 2024 –

Følgende kinoer har vært drevet i Drammen:

Arkivet

Arkivet etter Drammen kommunale kinematografer er ikke veldig omfangsrikt, og vi antar at store deler av arkivet har gått tapt. Deler av arkivet lå i kjelleren på rådhuset, mens andre deler av arkivet er hentet fra Kino City i 2010. Arkivet består av møteprotokoller fra kinostyret, kassabøker, inventarfortegnelse, protokoller med avisutklipp samt fotoalbum. Noe arkivmateriale ligger i arkivet etter kulturetaten, mens noe eldre materiale fra 1913 og fremover, befinner seg i arkivmaterialet etter borgermesteren. Drammen kommunale kinematografer sitt arkiv er søkbart i arkivportalen.