Drammen medisinske selskap kan føre sine røtter tilbake til 1827, og var en av de første legeforeningene i Norge. Selskapet ble oppløst i 2003. Takket være tidligere overlege Tor Erik Gudmundsen ved Drammen sykehus ble arkivet tatt var på og avlevert til byarkivet i 2012.
6.april 1827 inviterte dr. Samuel Ferdinand Hanstein sine kolleger til å danne et medisinsk leseselskap. Hanstein var født i 1785 i Brandenburg i daværende Preussen. Etter å ha studert i Berlin kom han til Norge på begynnelsen av 1800-tallet, og ble ansatt som militærkirurg med stasjonering i Christiania. Fra 1823 var Hanstein militærlege ved det ”Numedalske nationale Musqueteer Corps”. I Drammen drev han senere privat legepraksis i Tollbugata 18. Etter sin død i 1832 ble "Doktor Hansteins gate" på Strømsø oppkalt etter han.
"Det Medicinske Læseselskab" abonnerte på fagtidsskrifter som sirkulerte blant selskapets 12 medlemmer, og til en pris av 6 speciedaler pr. medlem (idag ca. 1200 kroner). Det er anslått at det i Norge på den tiden bare var 120 leger, så at 10 % var medlem i leseselskapet var antakelig ganske bra. Det er tvilsomt om medlemmene noen gang møttes, og i 1831 opphørte sirkulasjonen av fagtidsskriftene.
De neste 10 årene skal det ikke ha vært noen organisert aktivitet blant legene i Drammensområdet. I 1841 tok berglege Carl Wilhelm Boeck i Kongsberg initiativ til at leger fra Drammen, Kongsberg, Modum, Holmestrand og Svelvik skulle møtes hver fjerde måned i Drammen. Det første møtet ble holdt 1. november 1841 med åtte leger tilstede. Resultatet av møtet var stiftelsen av Drammens Lægeforening med dr. Boeck som formann. Det ble også opprettet et nytt leseselskap også med leger fra Fredriksværn (Stavern), Laurviig (Larvik), Tønsberg og Horten. Foreningen opphørte å eksistere allerede i 1845 eller 1846, men leseselskapet fortsatte sannsynligvis å være aktivt i mange år etterpå.
Først i 1880 ble Drammens Lægeforening stiftet på nytt med 12 medlemmer, etter initiativ av stadslege og bestyrer ved Drammen sykehus, Johan Collett Holst, som også var foreningens formann i en årrekke. Det er dette året (1880) som er lagt til grunn for stiftelsen av Drammen Medisinske Selskap, selv om navneskiftet fra Drammens Lægeforening først kom i 1934. Legeforeningen ble innmeldt som medlemmer i Den Norske Lægeforening i 1886, som ble stiftet samme år. I 1890 kom det nok et organisasjonsledd i Den Norske Lægeforening, idet Buskeruds Amts Lægeforening ble stiftet.
Frem til første halvdel av 1930-tallet var Drammens Lægeforening både en fagforening og en vitenskaplig forening. I 1934 skjedde det en organisatorisk endring ved at Drammens Lægeforening skiftet navn til Drammen Medisinske Selskap og utelukkende ble en vitenskaplig forening. Navnet Drammens Lægeforening ble tatt opp igjen i en nystartet forening som kun skulle være fagforening og jobbe med organisatoriske oppgaver som en lokalavdeling av Den Norske Lægeforening. Drammens Lægeforening gikk inn i Buskerud Legeforening i 1972, og derved opphørte den tredje Drammens Lægeforening å eksistere.
Foreningen hadde jevnlig møter om blant annet om faglige temaer. Antall deltakere steg jevnt og trutt. I 1913 fikk foreningen sitt første kvinnelige medlem, dr. Martha Tærum (f. 1879). Selv om kvinner fikk tilgang til universitetet i 1882, var det ikke før i 1893 at den første kvinnen tok medisinsk embetseksamen. Av den grunn var det få kvinnelige leger i landet på begynnelsen av 1900-tallet.
Foreningen var ikke bare opptatt av fag, men også andre sosiale aktiviteter. Protokollene viser stor deltakelse på jubileer, sommerutflukter, julebort samt et årlig skytterstevne på 1920- og 1930-tallet. I 1930 ble det etablert en egen orden, "Bendelormen", med tre grader; storkors, kommandør og ridder.
Foreningen bestod nesten utelukkende av menn, og det var ikke tillatt å ta med ektefellene på møter eller andre tilstelninger i regi av foreningen. Selv på foreningens 50-årsjubileum i 1930 fikk ikke ektefellene være med som ledsagere. Først i 1933, i forbindelse med den årlige sommerutflukten, var det tillatt for ektefellene å være med på sosiale tilstelninger. Det var ikke før etter andre verdenskrigen at ektefellene fikk lov til å delta i de faste møtene i foreningen.
Til tross for at offisiell møtevirksomhet var forbudt under den tyske okkupasjonen fortsatte foreningen sin aktivitet omtrent som før. I følge Tor Erik Gudmundsens oversikt over foreningens historie skyldtes dette at foreningen verken hadde lover eller kontigent, og at møtene derfor ikke ble ansett for å være noe annet enn sammenkomster. Møtene hadde i mange år før krigen vært avholdt i Drammen Handelsstands lokaler i Øvre Storgate. Fra 1941 brukte man lokalene til musikkselskapet Harmonien som også lå i Øvre Storgate samt Fylkeshuset på Gamle Kirkeplass. Etter krigen var foreningen tilbake i Handelsstandens hus.
Foreningen fortsatte sitt sosiale og faglige virke etter krigen. En årlig tradisjon var julebordet som etter hvert ble kalt for juleball – en tradisjon som holdt seg til 1970. Da måtte man nedgradere juleballet til julemøte. Foreningens 100-årsjubileum ble feiret i 1980 med nærmere 200 gjester til bords, og selv på 110-årsjubileumet var det 130 stykker til bords.
Rekrutteringen til Drammen Medisinske Selskap stoppet etter hvert nesten helt opp, og deltakerantallet sank på både møter og sosiale tilstelninger. Foreningen bestod til slutt av eldre leger og pensjonister, og ble en ”gammelmannsklubb”. Det er antydet at dette skyldtes at yngre leger ikke lenger så noen grunn til å gå på møter for å oppdatere seg på fag siden man hadde god tilgang på fagtidsskrifter på bibliotekene og etter hvert via internett. De siste årene før foreningen opphørte var det kun et fåtall deltakere på møtene, og de fleste var pensjonister.
Da foreningen ble oppløst i 2003 var arkivet anbragt i en meget spesiell kiste og satt til oppbevaring i biblioteket til Drammen sykehus. Formelt sett var arkivet eid av Buskerud Legeforening. Den historieinteresserte overlegen Tor Erik Gudmundsen ved Drammen sykehus fattet noen år senere interesse for kisten og innholdet, og fikk tillatelse til å ta den med seg hjem. Det er først og fremst hans fortjeneste at arkivet nå er bevart, og han har også med sin bakgrunn som lege gjennomgått arkivet og til dels ordnet og systematisert materialet. Det skal også nevnes at han for egen regning har digitalisert de gamle filmopptakene som lå i arkivet, og at han vederlagsfritt ga byarkivet en kopi av denne DVD’en.
Arkivet er på 1 hm og dekker perioden 1891 til 2003, men det er ikke fullstendig. Forhandlingsprotokollene mangler stort sett fra 1891 til 1907, og eksisterer ikke fra 1976 og frem til 2003. Noe av arkivmaterialet er klausulert i 60 år av personvernhensyn. Arkivet er i sin helhet registrert på Arkivportalen.
Det er grunn til å gi en spesiell omtale av dr. Annæus Lindaas, som hadde en stor interesse for foreningen. Han var privatpraktiserende lege i Drammen, og gjorde en omfattende jobb for foreningen som foredragsholder, arkivar, sekretær og formann. Han gjorde også viktig jobb med å registrere og tidfeste begivenheter, og etter det vi vet er det han som sørget for å få filmet små og store begivenheter fra foreningens historie.
I arkivet finnes dr. Lindaas temabaserte samling med korrespondanse samt diverse arkivmateriale knyttet til okkupasjonen som han tok vare på. Noen av dokumentene er digitalisert. Etter det vi vet var det Dr. Lindaas som sørget for at foreningens arkiv ble tatt såpass godt vare på. Han laget også en katalog over arkivet som ble oppbevart sammen med arkivet i den helt spesielle kisten.
