Den første store landsutstilling for håndverk og industri i Drammen ble en stor suksess, og de ukene utstillingen varte var byen virkelig i begivenhetens sentrum, med blant annet kongelig besøk.
I 1847 ble foreningen ”Den tekniske forening” stiftet i Drammen. Foreningen hadde som formål å jobbe for å utvikle håndsverksdriften i Drammen, og holdt til i lokaler i Almueskolen (overfor Bragernes torg). Lokalet var utstyrt med plansjer, tegninger og bøker, samt et bibliotek som stort sett besto av fagtidsskrifter. Her ble det jevnlig holdt foredrag over emner som var av særlig betydning for håndverkerne.
I februar 1848 ble det på foreningens initiativ arrangert en industriutstilling av gjenstander som var forarbeidet i Norge. Oppslutningen om utstillingen var meget bra – til sammen 142 gjenstander var utstilt, derav flere husflidsarbeider. I 1849 utstedte foreningen en innbydelse til opprettelse av et industrimagasin (butikk), hvor industri- og husflidsgjenstander kunne selges. Industrimagasinet åpnet 7. februar 1850 i Chr. Borgs gård ved Bragernes kirke. Driften gikk imidlertid dårlig, og virksomheten ble snart innstilt. Rundt 1860 måtte også selve foreningen innstille sin virksomhet, etter år med synkende oppslutning og interesse.
Det gikk ikke mange år før byens håndverkere igjen fant tilbake til hverandre, og i 1864 ble ”Drammens Haandverkerforening” stiftet. Under den store bybrannen i 1866 gikk imidlertid foreningens bøker og eiendeler tapt, og i de påfølgende årene eksisterte den unge foreningen mest i navnet. Men i begynnelsen av 1870-årene tok virksomheten seg opp, og tanken om en håndverks- og industriutstilling i Drammen ble drøftet.
Når det i begynnelsen av 1870-årene tok til å heve seg røster for å få avholdt en større utstilling nettopp i Drammen, hadde dette først og fremst to årsaker. Det viktigste var at Drammen holdt på å bli et lite sentrum i Østlandets jernbanenett. I tillegg var det gode økonomiske forhold i byen og distriktene rundt. På et møte i Håndverkerforeningen 8. januar 1872 ble det fremsatt forslag om å arrangere en landsutstilling for håndverk og industri i Drammen året etter. Forslaget fikk stor tilslutning, og en utstillingskomité ble etter hvert valgt.
I august 1872 ble det sendt ut innbydelse til å delta i utstillingen, der det spesielt ble understreket at gjenstandene måtte være ”norskt arbeide”. På anmodning av utstillingskomiteen vedtok Buskerud Landhusholdningsselskap å stå i spissen for en landbruksavdeling, med en utstilling av landbruksprodukter og husdyr.
Som plass for utstillingen festet komiteen seg fort ved området rundt Drammens Park og Ridehus, og i januar 1873 ble stadskonduktør G. Bull og arkitekt P. Due ansatt som arkitekter. Utstillingens hovedbygning ble oppført på hjørnet av Gamle Kirkeplass og Øvre Storgate, omtrent der hvor Rica Park Hotell ligger i dag. En bred gang satte hovedbygningen i direkte forbindelse med Ridehuset langs Øvre Storgate. Langs Kirkeplassen og oppover mot Hauges gate var det bygd lavere en-etasjes haller.
Åpning av utstillingen var lagt til tirsdag 24. juni, og de innbudte gjestene gikk i prosesjon fra Børsen. Både byens og landets politiske og administrative elite var til stede: byfogden, borgermesteren, politimesteren, ordføreren, formannskapet i Drammen kommune, bystyrerepresentanter, regjeringsmedlemmer, amtmannen i Buskerud, stortingsmenn m.fl. Under festmiddagen ble det holdt hele 21 taler, og statsråd Helliesen fremholdt i sin tale at det ikke var noen tilfeldighet at denne utstilling ble holdt nettopp i Drammen. ”Selvstendighet og iherdighet hadde alltid utmerket byen”, sa statsråden, og ”kamper og intriger hadde ført den frem, og gjort byen til et naturlig møtested for landets interesser”. Etter at statsråd Falsen hadde frembrakt en hilsen fra Kongen var det fremførelse av en kantate av soneprest Jørgen Moe og organist Christian Cappelen. Kantaten ble fremført av et kor som var satt sammen spesielt for anledningen. Om kvelden var det festforestilling i byens nye teater.
Den 4. august hadde utstillingen besøk av kongen og dronningen, samt kronprinsen og prins Carl med følge. Om ettermiddagen ble det arrangert fest for de kongelige og en rekke innbudte, og i anledning besøket var byen og utstillingen flott pyntet - på bybroen var det bl.a. reist en æresport.
Utstillingen ble avsluttet 10. september med utdeling av premier og medaljer. Ca 80 000 mennesker hadde da besøkt utstillingen i de 10 ukene den varte. Olsok-dagen 29. juli hadde besøksrekorden, med 4258 besøkende. Utstillingens arkiv ble den 23. desember 1874 overlevert Drammens magistrat, og oppbevares i dag i byarkivet.
Landsutstillingen i Drammen 1873 var utvilsomt en stor begivenhet for byen og distriktene omkring. Rundt århundreskiftet var det ikke noe uvanlig å treffe eldre mennesker som ganske naturlig brukte den i tidsregningen. Rett som det var, kunne en høre at ”det var så og så mange år etter utstillingen”.
