Forfatteren og feministen Camilla Collett (1813-1895) levde andre halvparten av sitt 82-årige liv uten fast bopel. Denne tilværelsen ble innledet med at ektemannen Jonas Collett døde i 1851. Da ble hun enke, med fire mindreårige barn, og istedenfor å leve et liv ved hjelp av økonomisk understøttelse fra sin avdøde manns familie, valgte hun i praksis et liv på reisefot. Først mellom Christiania og København, siden fra 1863 også mellom europeiske storbyer som Berlin og Paris.
I denne litt rastløse, omflakkende tilværelsen må de etter hvert årlige sommeroppholdene på Modum Bad ha utgjort et av de mer stabile innslagene i livet hennes. Modum Bad ble grunnlagt av Heinrich Arnold Thaulow som var Colletts fetter på morssiden. Han, og særlig tre av hans brødre som valgte å flytte fra Danmark til Norge på 30-tallet, hadde hun kontakt med fra tidlig av.
Da byarkivet i 2014 fikk i oppdrag å ordne arkivet etter Thaulow-familien på Modum, fant vi altså ti brev skrevet av Collett. Ett av disse er allerede publisert og gjort rede for i tidsskriftet EDDA i 2015. Det skiller seg ut ved å være skrevet i ungdomstida og er antagelig det eldste håndskriftet som er bevart etter henne. Vi ønsker nå også å publisere de ni andre som alle er skrevet forholdsvis sent i livet.
Collett var en ivrig brevskriver, og det er bevart over 1000 brev etter henne. De fleste oppbevares på Nasjonalbiblioteket, men noen befinner seg også ved andre institusjoner. Folkemuseets Thaulow-samling bør her nevnes spesielt. Her finnes det over 20 brev. De har mye til felles med vår samling ved ofte å være skrevet i sammenheng med kurbadopphold og til de samme personene. Datering av brev gjorde Collett sjeldent med årstall, kun med dag og måned. Dette har medført hodebry for oss, som for andre. For noen av brevene har det likevel vært mulig ved hjelp av innholdet, mer eller mindre presist, å kunne angi et tidsspenn hvor det er sannsynlig at brevene ble skrevet innenfor.
Av byarkivets samling er syv skrevet i sammenheng med opphold på Modum. Noen er korte og gjelder praktiske ting som at Collett spør om å få ettersendt et sjal som hun har glemt igjen. Andre går over flere sider og er spennende lesning for de som ønsker å sette seg inn i hennes relasjon til Thaulow-slekten. Dette gjelder særlig brevene C, F, G og H.
Takk til Mette Refslund Witting ved Nasjonalbiblioteket for å råd og veiledning under transkriberingsarbeidet.
Var lege og med å grunnlegge, først "Sandefjords Svovl- og sjøbad" i 1837, siden St. Olafs Bad på Modum i 1857. Tre av brevene i våre samlinger er adressert til ham.
Var døtre av Heinrich Arnold Thaulow, og gikk tidlig inn i driften av kurbadet på Modum. De forvaltet sammen med en tredje søster, Jeanette Thaulow, mye av det som var igjen etter faren. I 1913 ble dette overført til Folkemuseet i Oslo. Thaulow-arkivet der er en del av denne arven, mens byarkivets materiale i stor grad ser ut til å stamme fra en av sønnene, legen Fritz Thaulow f.1842. Tre av brevene er adressert til Aimée og ett til Aimée og Christiane.
Johan Fredrik Andreas Thaulow flyttet høsten 1829 til Christiania hvor han fullførte sin utdannelse som jurist. Han ble etter noen år i Finansdepartementet ansatt som tollkasserer i Sandefjord. I 1881 flyttet han til Christiania hvor han levde til sin død. Han giftet seg aldri. Det eldste brevet i samlingen, fra februar 1829, er skrevet til han.
var Colletts venninne. Hun var søster av apotekeren Harald Thaulows kone Nina og datter av maleren Jacob Munch som malte et kjent portrett av Camillia Wergeland som tyveåring. Ett av brevene er skrevet til henne.
Var inspektør ved Sandefjord Bad. Ett brev er skrevet til ham.
