Noe av det eldste arkivmaterialet i byarkivet stammer fra Bragernæs Kiøbsmænds Liigbærerlaug. Lauget ble dannet i 1701 og oppløst i 1895. Midlene og ansvaret ble da overdratt til Drammen Handelstands Understøttelsesforening.
Flere norske byer hadde fra 1690-tallet og utover mot 1800-tallet ett eller flere likbærerlaug, også kalt bare liklaug. Vi kjenner til slike laug fra både Oslo og Trondheim, der de forskjellige yrkesgruppene hadde sine egne laug. Eksempelvis hadde Oslo et eget likbærerlaug for bokbindere og garvere, «Det andet Liiglaug», stiftet 1696. Hensikten med likbærerlaugene var først og fremst at laugsmedlemmene skulle være sikret en standsmessig begravelse, uten kostnader for laugsmedlemmenes etterlatte. På den tiden likbærerlaugene ble etablert kunne omkostningen i forbindelse med begravelser være en stor økonomisk belastning for de etterlatte. I Oslo bys historie, bind 2, skrives det at «[...] det på slutten av 1600-tallet ble dannet egne sosiale organisasjoner i Christiania, «liklaugene». Det betydde at folk i levende live kunne sikre seg en anstendig begravelse uten selv å være velbemidlet. Dermed unngikk de at forskjellen mellom dem og de rike fremstod så tydelig.»
Det øvre lag av handelsborgerskapet i de to kjøpstedene Strømsø og Bragernes, gjorde det ganske godt i første halvdel av 1700-årene. Dette la det økonomiske grunnlaget blant annet for likbærerlaugene, og kjøpestedene Bragernes og Strømsø hadde hele fire likbærerlaug på denne tiden. I tillegg til Bragernæs Kiøbmænds Liigbærerlaug fantes Bragernes’ «2det likbærerlaug» (dannet i 1711) og «Det 3dje Vedtagne og Bevilgede Liigbærerlaug her udi Bragnæs» (dannet 1727). Begge disse hadde en overveiende andel håndverkere som medlemmer. Det samme gjaldt også Strømsøs likbærerlaug fra 1725.
Liksom andre laug, hadde også likbærerlaugene sine sammenkomster. Her ble det blant annet pleiet en høy grad av selskapelighet. Med håndverkets svekkede økonomiske posisjon mot slutten av 1700-tallet ble også likbærerlaugenes finanser så redusert at de omkring 1800 sluttet seg sammen til ett laug. I 1800 ga byfogden på Bragernes det gjenværende likbærerlauget en lite smigrende attest: «ennu er her i byen et likbærerlaug, som med sine laugsrettigheter er brysomt nok». Det eldste av likbærerlaugene var «Bragernæs Kiøbmænds Liigbærerlaug», etablert i 1709. Den 1. mai dette året inngikk 46 borgere av kjøpstaden Bragernes en forening ”Liig-Bære-Laug”, der hensikten var at medlemmene vederlagsfritt skulle besørge alt som var nødvendig i begravelsen hos laugsmedlemmer. Lauget hadde egen oldermann, og medlemmene bar en sølvmedalje når de opptrådte ved begravelser. Laugets inntekter kom fra medlemsinnskudd, bøter ved overtredelser av laugets statutter, bortleie av laugets likvogn m.m.
Av det arkivmaterialet som finnes i byarkivet er blant annet et hefte med likbærerlaugets statutter. Lauget hadde en lang rekke regler for hvordan medlemmene skulle opptre, og det vanket bøter for de medlemmene som ikke overholdt statuttene. Under begravelser skulle medlemmene ikle seg sorte klær og sko, lange kapper, hansker og halstørkle, og de måtte møte til rett klokkeslett.
Videre var det bøter hvis medlemmene opptrådte fulle i en begravelse. Mens medlemmenes opptreden ved begravelser i første halvdel av 1700-tallet bar preg av et høyt alkoholkonsum, bedret forholdene seg betraktelig mot slutten av århundret. En verdig opptreden ble innskjerpet og nøye fulgt. Alle medlemmer var forpliktet til å møte i andre laugsmedlemmers begravelse, og det var strenge bøter hvis de ikke hadde en godkjent grunn for å være borte. Ved andre gangs uteblivelse var det dobbel bot og ved tredje gangs uteblivelse ble medlemmene utestengt et halvt år og i tillegg «alvorlig kasseret av societet» (tap av anseelse).
Da Bragernæs Kiøbmænds Liigbærerlaug ble oppløst i 1895, ble midlene på ca. 9500 kroner overført til Drammen Handelsstands Understøttelsesforening. I dag tilsvarer dette omlag 630.000 kroner. Drammen Handelsstands Understøttelsesforening hadde til formål å yte hjelp til trengende medlemmer og deres etterlatte. I mange år etterpå betalte medlemmene i Drammen Handelsstand inn bidrag til understøttelsesforeningen, som delte ut midler til trengende drammensere. Etterhvert som velferdsstaten vokste frem avtok behovet for utdeling av midler, og på 1980- og 1990-tallet var foreningen nærmest overflødig. I 2009 ble understøttelsesforeningen besluttet lagt ned, og midlene som var igjen – ca. 600.000 kroner, ble gitt i gave til Drammen Næringslivsforenings stipendfond.
