Byarkivet tar her et dypdykk inn i enkelte av våre arkiver.
På et medlemsmøte i Strømsgodset idrettsforening i 1938 ble det referert til et brev fra herr Otto Aaserud. Den tidligere strømsgodsetgutten hadde kjøpt en tomt like ved Kinnerud gård på Konnerud, og ønsket å stille huset og området rundt til SIF-medlemmenes disposisjon. Hytta og tomten hadde kostet nøyaktig 1500kr, og var innredet med verdifullt inventar. Foreningen takket med glede ja til tilbudet, og satte i gang arbeidet med å klargjøre hytta til bruk. Les mer om SIF-hytta.
For byplanleggerne i Drammen i mellomkrigstida hadde etableringen av såkalte grønne lunger høy prioritet, og byarkitektens arkiv inneholder et stort antall tegninger av store og små grøntområder. Parkene ble imidlertid også sett på som viktige arenaer for kulturformidling, og på et tidspunkt må det ha eksistert minst seks musikkpaviljonger eller utescener i Drammen. I denne artikkelen, som først ble publisert i Rundt om Drammen i 2020, skal vi tafor oss den eldste fra 1873. Les mer om musikkpaviljongen.
Drammen havn har en lang og innholdsrik historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Allerede på 1300-tallet hadde havnen utviklet seg til å bli et viktig handelssenter med utskiping av tømmer. Siden den gang har havnen blitt utnyttet til å drive eksport av varer fra cellulosefabrikker langs Drammenselven, jernverk, glassverk og bryggeri. Med jernbanen etablert i 1866 kunne man også frakte og eksportere varer fra innlandet. Les mer om Drammen havn.
Da byarkivet i 2014 fikk i oppdrag å ordne arkivet etter Thaulow-familien på Modum, fant vi ti brev skrevet av Camilla Collett. Ett av disse er allerede publisert og gjort rede for i tidsskriftet EDDA i 2015. Det skiller seg ut ved å være skrevet i ungdomstida og er antagelig det eldste håndskriftet som er bevart etter henne. Vi ønsker nå også å publisere de ni andre brevene som alle er skrevet forholdsvis sent i livet. Les mer om Collett-brevene.
Gjennom drøyt 100 år og 4 generasjoner var W.C. Møller synonymt med produkter av den høyeste kvalitet. Også utenfor landets grenser hadde firmaet en høy stjerne og leverte varer til alle verdens hjørner. Gullgravere i Alaska, polfarere på vei til uoppdaget land, Engelsk marinepersonell – alle så de til Drammen når de skulle kjøpe bekledning. Det samme gjorde den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Historien om W.C. Møller og Drammens skjortefabrikk er et helt spesielt kapittel i norsk industrihistorie. Les mer om W.C. Møller.
Det har blitt sagt at det Karin Pihl ikke visste om Drammen var det ikke verdt å vite. Karin Pihl viet store deler av sitt liv til å samle inn og formidle informasjon om Drammens historie. Dette gjorde hun ved å intervjue eldre mennesker, samle inn gamle kart og bilder, og ved å skrive en rekke artikler og bøker. Hun står i dag som en viktig bidragsyter for vår felles hukommelse om Drammen, og har etterlatt seg uvurderlige verdier for byen. Les mer om Karin Pihl.
I dagens Drammen er "skolehage" et nærmest ukjent begrep. Men fra 1912 og i nesten 100 år fremover var dette viktige læringsarenaer ved drammensskolene. Les mer om skolehagene.
I 1789 ble spørsmålet om bruforbindelse mellom Bragernes og Strømsø for første gang tatt opp av generalvei-intendant, og senere statsminister, Peder Anker. Planene ble ikke godt mottatt av Bragernesborgerne, som fryktet handelskonkurranse fra Strømsøborgerne. I 1803 ble det allikevel vedtatt å bygge ei bru over elva, omtrent 600 meter ovenfor der bybrua ligger i dag. Dette byggeprosjektet ble aldri avsluttet, fordi landkaret (bruas endeopplegg) på Bragernes-siden raste ut. Les mer om bybrua.
Det er viktig å huske på at stemmeretten er noe vi ikke må ta forgitt, og at store deler av verdens befolkning fortsatt lever i ikke-demokratiske land. Fra et historisk perspektiv er det ikke lengesiden at dette også var tilfellet i Norge. Stemmeretten i Norge ble allmenn for menn først i 1898, og kvinner fikk ikke allmenn stemmerett før i 1913. Kampen om kvinnelig stemmerett var lang, og skjedde etappevis. Vi kan i dag takke en gruppe organiserte kvinner som sto i bresjen for at kvinner skulle få stemme, og for at Norge var et av de første landene som innvilget allmenn stemmerett for kvinner. Les mer om kvinner og stemmerett.
Drammen medisinske selskap kan føre sine røtter tilbake til 1827, og var en av de første legeforeningene i Norge. Selskapet ble oppløst i 2003. Takket være tidligere overlege Tor Erik Gudmundsen ved Drammen sykehus ble arkivet tatt var på og avlevert til byarkivet i 2012. Les mer om Drammen medisinske selskap.
Noe av det eldste arkivmaterialet i byarkivet stammer fra Bragernæs Kiøbsmænds Liigbærerlaug. Lauget ble dannet i 1701 og oppløst i 1895. Midlene og ansvaret ble da overdratt til Drammen Handelstands Understøttelsesforening. Les mer om likbærerlauget.
Arbeider man med eldre arkiver, kommer man nesten daglig over interessant materiale. I kommunale arkiver dreier dette seg oftest om lokalhistorisk stoff, men det hender også at man får ting mellom hendene som gir innblikk i viktige nasjonalhistoriske hendelser. Et eksempel på dette er protokollen etter Grunnlovsforeningen i Skoger. Denne foreningen ble stiftet 26. november 1883 og var én av ca. 160 tilsvarende foreninger som alle ble dannet i kjølvannet av den rikspolitiske konflikten vi gjerne kaller ‘statsrådsaken’ eller ‘vetostriden’. Les mer om grunnlovsforeningen i Skoger.
På Gulskogen lå Skandinavias største, og Norges eldste, gullistefabrikk. Her ble det fra 1887 bygget opp en internasjonalt anerkjent bedrift, der opp til 70% av produksjonen ble eksportert til nær sagt de fleste land i verden. På det meste hadde bedriften 150 ansatte. Produksjon på Rødskog Brug ble nedlagt på slutten av 1980-tallet. Les mer om Rødskog Brug.
Under flyttingen av eldre papirarkiver fra kjelleren på rådhuset i Svelvik til depot i Drammen kom vi over en pappkasse merket «Svelvik Allmueskole». Den inneholdt 20-30 fraværs- og karakterprotokoller datert fra 1846 og fremover. Dette var i utgangspunktet interessant fordi vi for Drammens vedkommende nesten ikke har denne type protokoller fra før folkeskolereformen på 1890-tallet og byggingen av Strømsø og Bragernes skoler.
Det var likevel én av karakterprotokollene som spesielt kom til å vekke vår nysgjerrighet. Den var på fremsiden merket «Examensprotokol for Svelvik høiere Almueskole». Slike var det flere av, men da vi kikket nøyere etter, oppdaget vi at det på denne, halvt overstrøket, også stod «Journal for Svelvik Borgerskole». Det må følgelig ha vært for denne skolen at protokollen først var tatt i bruk, og da vi åpnet den, så vi at den ikke bare bestod av klasselister med elevenes karakterer i de ulike fag. I tillegg inneholdt den en rekke tekster som omhandlet opprettelsen av borgerskolen i 1849, en detaljert skoleplan med 20 paragrafer, pensumlister, timeplaner og beretninger om hvordan hvert halvår var forløpt.
Hva var nå dette for en skole? Les mer om Svelvik Borgerskole.
Støa Sport var sportsforretningen i Konnerudgata som i nærmere 50 år leverte sportsutstyr til flere generasjoner drammensere. Grunnleggeren var den legendariske Johan Støa, som i mellomkrigstiden konkurrerte på elitenivå i en rekke øvelser både sommer- og vinterstid. Les mer om Johan Støa.
Starttidspunktet for mannskorbevegelsen i Norge settes vanligvis til 1845 da Den norske Studentersangforening ble stiftet. Ikke alle vet at denne bevegelsen raskt også fikk fotfeste i Drammen. Drammens sangforening ble stiftet allerede i 1850, og i byarkivet oppbevarer vi arkivene både etter dette koret og Sangforeningen Lærken, som ble stiftet i 1870. Sistnevnte kor var aktivt inntil for bare få år siden. Les mer om Drammens sangforening.
Historien om seilskøyta «HO-HO»s fantastiske ferd rundt jorden, er historien om tre eventyrlystne drammensere; flyverløytnant Birger Bryhn, arkitekt og løytnant i hæren Thorstein Schyberg, og hotellmann og eventyrer Thorolf Østmoen. De var dyktige besluttsomme menn som trosset vær og vind og dystre spådommer. Larvikmannen Olav Borgen var også med fra starten, men reiste hjem fra Las Palmas. Les mer om Ho-Ho.
Fra første kinofremvisning i Drammen en vårdag 1901, frem til dagens moderne kinosaler på KinoCity, ligger det over 110 år med spennende historie. Drammenskinoen har modernisert og endret seg i takt med by- og samfunnsutvikling. Fra å ha hatt mange enkeltstående kinolokaler er det nå en kino i byen som til gjengjeld er den femte største kinoen i Norge. Les mer om Drammenskinoen.
Født i små kår i årene før første verdenskrig, og med en stigende avsky for kroppsarbeid som følge av hardt arbeid i skogen, ble løsgjengerlivet og alkoholen rammen for store deler av Hans Aleksander Hansen sitt liv. Men med et talent for det skrevne ord utga han fire diktsamlinger og bøker på 1960- og 1970-tallet, kombinert med utallige foredrag og opptredener rundt om i hele landet. Gode venner som bl.a. Alf Prøysen og ikke minst livsledsageren Borghild sørget for at diktningen fikk gode kår etter et langt liv i alkoholens jerngrep. Les mer om Hans Aleksander Hansen.
Drammen lærerindeforening (senere Drammen lærerinnelag) ble stiftet for 100 år siden, og hadde som formål å ivareta skolens og lærerinnestandens interesser. Engasjerte foredragsholdere kunne gi lærerinnene et innblikk i nye undervisningsmetoder i inn- og utland samt bidra til å utvikle Drammensskolene i takt med verden utenfor. På 1960-tallet ble Norges lærerinneforbund fusjonert med lærerlag til Norsk lærerlag, som sammen med Lærerforbundet dannet Utdanningsforbundet i 2001. Drammen lærerinnelag er dermed i dag videreført i Utdanningsforbundet Drammen. Les mer om Drammen lærerinnelag.
Ole Høyland var en av Norges mest kjente forbrytere. Han rømte fra politi og fengselsvesen mange ganger, men i Drammen kom han til kort. Les mer om Ole Høyland i Drammen.
16. april 2009 delte Drammen kommune ut byggeskikkprisen for 2008, og det var Ypsilon bro som stakk av med hovedpremien.Også før i tiden var man opptatt av at byen skulle se pen ut. Innbyggerne skulle belønnes for å ha velstelte hager som så vakre og helhetlige ut. Tidlige på året 1920 oversendte konsul Bull Kiøsterud et gavebrev til magistrat og formannskap på kr 20 000,- til dannelsen av et eget legat under navnet «Konsul Bull Kiøsteruds Præmiefond». Les mer om premiefondet.
Fra Drammen folkebibliotek sin privatarkivsamling fikk byarkivet overlevert «100 forskjellige brev». Brevsamlingen viste seg i all hovedsak å være kjærlighetsbrev mellom Ingeborg Gundersen og Oluf Elster, som begge var født på Strømsø første halvdel av 1800-tallet. Brevene gir en vakker, men også tragisk innsikt i to menneskers livsløp og samliv. Les mer om Ingeborg og Oluf.
For over 90 år siden innstiftet Skoger lærerlag et idrettsråd for hele Skoger kommune. Hensikten var å arbeide for å få idretten inn i skolene i kommunen. For mange var idrettsdagen et kjærkomment avbrekk fra en ellers kjedelig skolehverdag. I arkivet etter Skoger idrettsråd finnes spennende idrettshistorie fra Drammensområdet i mellomkrigstiden og frem til slutten av 1950-tallet. Les mer om Skoger idrettsråd.
Selverhvervende kvinners klubb avdeling Drammen ble stiftet i desember 1931. I 1939 tok de navnet Yrkeskvinners klubb. Les mer om Selverhvervende kvinners klubb.
I august 1901 åpnet den store og bredt anlagte amtsutstillingen i Parken, en utstilling for «Haandverk-, industri-, fabrik- og landmandsprodukter». Bak utstillingen sto Handelsstandsforeningen og håndverksforeningen i samarbeid med Buskerud, Jarlsberg, Larvik og Kristians amter. I likhet med den store utstillingen i 1873 skulle også denne utstillingen trekke folk til Drammen, og den skapte liv og røre i de ukene den varte. Les mer om utstillingen i 1901.
Den første store landsutstillingen for håndverk og industri i Drammen ble en stor suksess, og de ukene utstillingen varte var byen virkelig i begivenhetens sentrum, med blant annet kongelig besøk. Les mer om utstillingen i 1873.
Tjenestemenn fra forskjellige næringer i byen stiftet i 1901 en egen forening- Bestillingsmænnenes forening- som skulle ivareta medlemmenes interesser. Ikke overraskende var det lønns- og pensjonsspørsmål som var av de viktigste sakene de jobbet med. Les mer om bestillingsmændene.
Drammen kommunale sykepleie ble opprettet i 1921, og regnes som en av de eldste, hvis ikke den eldste, kommunale hjemmetjenesten i Norge. Den lokale politikeren, Kaspara Larsen, spilte en sentral rolle i å realisere denne kommunale tjenesten. Opprettelsen av Drammen kommunale sykepleie krevde omfattende politisk pågangsmot og forarbeid på grunn av bred borgerlig mostand.Til tross for dette ble forslaget vedtatt i Drammen bystyre i 1920 etter støtte fra byens leger og ordfører Lied, som selv var lege. Larsen var styremedlem i Drammen kommunale sykepleie fra tjenestens opprettelse, og styreformann fra 1935 til 1940, og igjen fra 1945 til 1952.I første omgang omfattet virksomheten barselhjelp, men ble senere utvidet til pleie i hjemmene for kronisk syke og eldre. I dag kjenner vi tjenesten som Hjemmetjensten i Drammen.
