Barneverntjenesten kan hjelpe barn og foreldre der barn har behov for en bedre daglig omsorg.
Alle kan ringe eller skrive brev til barneverntjenesten og fortelle at de er bekymret for et barn. En slik henvendelse kalles bekymringsmelding. Når vi får en bekymringsmelding, må det innen en uke bestemmes om familiens situasjon skal undersøkes.
Vurderer vi at barneverntjenesten ikke kan hjelpe familien, vil bekymringsmeldingen bli henlagt og foreldre kan bli henvist til å ta kontakt med andre hjelpeinstanser.
Der bekymringsmeldingen tas inn, vil vi bruke tid på å bli kjent med barnet og familien for å finne riktig hjelp. Denne perioden kalles en undersøkelse, og kan ta inntil tre måneder. I disse månedene vil vi be om å få beskrivelser fra både barnet selv, familie og eksempelvis helsestasjon, barnehage, skole, fastlege og politi.
I løpet av undersøkelsen kan barneverntjenesten vurdere at vi ikke har riktig hjelp å tilby familien. Det kan også være at foreldre og barn over 15 år ikke ønsker hjelpen barnevernet foreslår. Da kan barnevernssaken bli henlagt.
De aller fleste familiene takker ja til vårt tilbud om hjelp. Dette kan være hjelp som:
Vi kan sammen bli enige om andre former for hjelp. Det lages en plan for den hjelpen som skal gis, og dere har rett til å få både planen og vedtak skriftlig. Både barn over 15 år og foreldre har mulighet for å avslutte samarbeidet når de ønsker.
Familien har krav på en begrunnelse for vårt vedtak. Både foreldre og barn over 15 år har mulighet for å klage på vedtak til statsforvalteren. Det kan være avslag på hjelp eller at familien mener de får feil hjelp.
Der barneverntjenesten vurderer at barnet lever i situasjon med en alvorlig omsorgssvikt, kan Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatte vedtak mot foreldrenes vilje. Vedtaket kan være at barnet skal bo i fosterhjem eller på institusjon. Foreldre og barn over 15 år har da rett på å få dekket utgifter til advokat.
