Alle barna skal ha tid og ro til å leke i godt tilrettelagte omgivelser der de kan sette i gang, styre og strukturere leken sin selv.
Alle barna skal oppleve å være en del av fellesskapet, et inkluderende fellesskap ligger til grunn i alt vi gjør.
Våre utviklingstiltak
Vi stimulerer til at personalets kunnskaper og holdninger til leken utvikles. Ansatte legger til rette for et godt lekemiljø, følger barnas initiativ, og støtter leken etter barnas behov.
Vi arbeider med å utvikle personalets kunnskaper, holdninger og ferdigheter i å fremme mangfold, vennskap og tilhørighet.
Fokusområder
I Møllenhof barnehage forstår vi barns rett til medvirkning med at hvert enkelt barn skal ha mulighet til å påvirke det innholdet som angår deres hverdag på en måte som gjør at de opplever seg hørt og sett av personalet, og de andre barna. Ved hjelp av personalets observasjoner og samtaler, legger vi til rette for at barna får gi uttrykk for følelser, hva som opptar dem og hvordan deres interesser kan farge pedagogiske planer. Se rammeplanen om medvirkning.
Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen
Vi tilfører nye og varierte aktiviteter/temaer som gir barna flere valgmuligheter og som støtter opp under deres interesser.
Vi synliggjør hvordan barna medvirker med ord og bilder på månedsplan, dagsrapporter, på avdelingen og ved levering/hentesituasjoner.
I vårt møte med barna skal vi være sensitive voksne og skape gode tilknytningsforhold i samarbeid med barnas foreldre. Vårt mål er at barna skal utvikle god fysisk og psykisk helse. Gjennom daglig samvær skal barna føle seg trygge på både voksne og barn, føle tilhørighet og trivsel i det daglige både inne på avdeling og ute. Gjennom aktiviteter og lek skal barna lære å motta og å gi omsorg til hverandre, noe som danner grunnlag for barnas selvbilde og som også danner grunnlag for livsmestring og et godt liv.
Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen
Vi hjelper barnet med å håndtere følelsesuttrykk som sinne, glede og frustrasjon ved å anerkjenne og validere følelsen og gi barnet den støtten det trenger. Til dette benytter vi ulike pedagogiske opplegg og materiell.
Alle barn skal bli møtt av autoritative voksne, bli sett og hørt, og alle skal få dekket sitt fysiske og psykiske omsorgsbehov ut ifra den de er og der de er.
Vi jobber for et tett og godt foreldresamarbeid for å gi barna den beste omsorg.
Vi benytter oss av handlingsplaner når vi bekymrer oss for om barn ikke har det trygt og godt: -Trygt og godt barnehagemiljø (DK), Udir -Rutine barnevern -Vold i nære relasjoner
Leken er vår viktigste aktivitet, vår grunnmur og grunnlag for vår praksis. Lek er et av barnehagens satsingsområder.
Leken har stor betydning for barns utvikling, sosialisering, språkutvikling og kultur. Leken er barnas primære læringsarena. Læring i lek skal være lystbetont og motiverende.
Vi fremmer et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og oppleve mestring, vennskap og glede.
Våre tiltak:
Vi er nysgjerrige og utforskende sammen med barna i lek og læring
Vi organiserer rom, tid og utstyr for å skape et godt miljø for leken
Gjennom leken bidrar vi til at barna utvikler gode relasjoner og opplever glede i samspill med andre
Felles tiltak for Drammensbarnehagene: Leken er vår viktigste aktivitet
Personalet prioriterer tid og rom til barnas lek
Personalet har kontinuerlig refleksjon rundt lekemiljøene og sin egen rolle i leken
Personalet er kompetente og engasjerte i barnas lek
Vi støtter barnas identitetsutvikling og bidrar til å styrke deres evne til empati, slik at de har et godt grunnlag for godt samspill og vennskap med andre
Personalet deltar aktivt i barnas lek og samspill, ved å hjelpe dem til å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner
Personalet benytter program og materiell i arbeidet med følelser og sosial kompetanse
Personalet skal bidra til at barna har et trygt og godt barnehagemiljø ved at vi forebygger, stopper og følger opp diskriminerende atferd, mobbing og uheldige samspillsmønstre (Barnehageloven kapittel 8 aktivitetsplikten)
For å tilegne seg språk, må språket brukes i meningsfulle situasjoner, i en meningsfull sammenheng. Den gode samtalen vektlegges som den viktigste arenaen for barns språkutvikling, der personalets evne til å lytte, anerkjenne og stille åpne, reflekterende og nysgjerrige spørsmål blir avgjørende for barnets utbytte. Både den verbale og den non-verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Barn med flere språk skal anerkjennes og synliggjøres. Se rammeplanen om kommunikasjon og språk.
Tiltak
Vi inkludere alle barn i språkstimulerende aktiviteter
Vi tar initiativ til samtaler med barna gjennom hele dagen i alle situasjoner, og vi bruker blant annet bøker, spill og konkreter for å støtte opp under barnas språk
Vi jobber for språklig og kulturelt mangfold med utgangspunkt i de nasjonalitetene som er i barnehagen
Vi observerer og kartlegger barnas språk og setter inn ekstra tiltak ved behov
Arbeidet med fagområdene foregår gjennom lek og aktiviteter tilrettelagt av personalet.
Barnehagens fagområder er:
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknologi
Antall, rom og form
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Vi skal utforske, undre oss, bruke ulike materialer og utstyr sammen med barna for å utvikle barnas ferdigheter og kunnskaper innenfor alle fagområdene, og dette arbeidet skal være en morsom og meningsfull del av barnas hverdag.
Vi lager pedagogiske aktiviteter rundt fagområdene som gir barna både gode opplevelser, utfordringer, glede og læring
Vi bruker ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene
Vi bidrar til at barna utvikler holdninger, kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter
Vi deler barna inn i grupper etter alder, og det er en fast klubbdag i uka. Ettåringene heter Kengubarna og toåringene Tussi. Disse klubbene starter etter nyttår. Treåringene heter Nasse Nøff, fireåringene Tigergutt, og femåringene Ole Brumm, og disse har klubbdager fra september til mai. Innholdet i gruppene er forskjellig og de har ulike temaer og metoder tilpasset barnas alder, modning og interesser. Å bytte til stor avdeling gir nye utfordringer og opplevelser. Barna skal oppleve at noen aktiviteter gjentas fra år til år, samtidig som det tilføres noe nytt. Se rammeplanen om progresjon. Se kapittelet om "overgang barnehage - skole" om innhold i førskolegruppa Ole Brumm. Gruppene har egne planer.
Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen
Vi legger til rette for et variert lekemiljø inne og ute- og vi bidrar til å utvikle leken ved å lytte, støtte og tilføre nye elementer. Vi legger til rette for at det skal være en rød tråd mellom liten og stor avdeling, ved at barna kan kjenne igjen noe av innholdet)
De ansatte evaluerer og reflekterer kontinuerlig over pedagogisk praksis, og justerer og tilfører ved behov. (tas opp fast på avdelingsmøte)
Avdelingens aktivitetskalender beskriver mer detaljert det pedagogiske innholdet på hver enkelt avdeling
Vi har noen felles temaer høydepunkter på huset i løpet av året, og vi besøker hverandres avdelinger
Å ta i bruk digitale verktøy er en del av samfunnsutviklingen. Bruk av digitale verktøy kan medvirke til sosial utjevning. Det kan utvikle barns kreativitet, støtte opp om barns læreprosesser og lek. Personalet skal arbeide med barns etiske bevissthet om eget personvern og rettigheter. Personalet skal ha kunnskaper om barn og digitale verktøy, og sammen med barna utvikle digital dømmekraft.
Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:
Personalet presenterer digitale verktøy på en utforskende og kreativ måte
Vi bruker digitale verktøy sammen med barna for å innhente informasjon og formidle temaarbeid på en variert måte
Barna skal bli kjent med ulike digitale verktøy (som telefon, iPad, kamera og kopimaskin)
Barnehagen har utfyllende rutiner for tilvenning av nye barn, overganger innad i barnehagen og overgang til skole. Her følger en kort presentasjon.
Tilvenning til barnehagen
Når en starter i barnehagen er det mye nytt å bli kjent med og det er viktig for oss at det blir en trygg og god overgang for barn og foreldre. Sammen med kontaktpersonen som tar imot, blir vi enige om hvordan de første dagene i barnehagen skal legges opp ut fra barnets individuelle behov. Barnehagen jobber etter modellen COS – Circle of security – Trygghetssirkelen (Cooper, Hoffmann, Powell og Marvin). Modellen danner grunnlag for arbeidet med en pedagogisk praksis som fremmer trygg tilknytning og god tilvenning i barnehagen. Den lærer oss å se barnet innenfra og forstå deres signaler bedre. Se om tilvenning i Rammeplanen
Våre rutiner for en trygg og god start i barnehagen
Tilvenning nye barn:
Vi inviterer nye foreldre til informasjonsmøte og foreldre og barn på besøk i barnehagen før sommeren
Vi oppfordrer foreldre til å bruke god tid på tilvenningen
Alle barn får hver sin primærkontakt ved oppstart
Overgang innad i barnehagen
Vi bruker også COS/Trygghetssirkelen for å sikre en god overgang fra liten til stor avdeling. Barnas personlige og sosiale behov skal legges til grunn. Overgangen skjer gradvis og i trygge rammer. Barnet blir kjent med lokalene, med de ansatte og med barna som går der.
Våre rutiner for trygge og gode overganger innad i barnehagen:
Barn som skal begynne på stor avdeling, får komme jevnlig på besøk sammen med en kjent og trygg voksen fra liten avdeling etter påske
Stor avdeling sender ut informasjon om ny avdeling og nytt personale presenterer seg for foreldrene i god tid før sommeren
Barn som går på samme avdeling får, så langt det er mulig, følge hverandre over på stor avdeling
Overgang til skolen
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning.
Det siste året i barnehagen er barnet i førskoleklubben Ole Brumm. En dag med klubb og en dag med tur, se også kapitlet om progresjon. Gjennom året legger vi opp til aktiviteter som skal forberede barna til skolen. Vi avsetter tid til lek og vennskap. Barna skal bli kjent med læring på en leken og lystbetont måte, slik at de får et møte med skolen preget av forventning, nysgjerrighet, glede og tillit. Drammen kommune har en egen plan for overganger for barnehager, sfo og skoler. Vi har også egne lokale planer og rutiner i barnehagen.
Førskoleklubb med arbeidsbok, aktiviteter og turer. Bli litt kjent med skriving og lesing og regning på en lek- og lystbetont måte
Selvstendighetstrening, vennskap og fellesskap
Besøk på skole og sfo
Foresatte får en presentasjon av plan for overgang til skole/sfo og innhold i førskoleklubben i et foreldremøte på høsten
Personalet skal hjelpe barn til å delta i leken og barnehagens aktiviteter ut fra egne forutsetninger og behov. Det er et mål at den støtten som barnet får skal innebære at barnet i størst mulig grad skal få nyttiggjøre seg det allmenpedagogiske tilbudet. Fokuset skal ligge på deltakelse i fellesskapet.
Slik jobber vi for at alle får et inkluderende og likeverdig tilbud:
Et kompetent personale som møter barnas behov med allmenpedagogiske tiltak
Vi søker ekstern veiledning ved behov
Et nært og åpent samarbeid med foresatte
Dersom tiltak som personalet prøver ut innenfor det allmennpedagogiske tilbudet ikke er tilstrekkelig, skal vi orientere foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Se egen kommunal rutine.
Slik jobber vi for å få til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage:
Vi har en infobrosjyre om blant annet tilvenning, praktisk info om klær, måltider, sykdom og noen rutiner. I brosjyren er det informasjon om hvordan vi legger opp til samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Denne ligger på hjemmesiden og deles ut ved oppstart.
Vi har gode oppstart- og overgangsrutiner.
Foreldresamtaler tilbys to ganger i året med pedagogisk leder.
Vigilo.no er vår kommunikasjonsløsning mellom barnehage og hjem.
Foreldre inviteres til medvirkning av barnehagens innhold i foreldresamtaler og gjennom en åpen dialog i det daglige.
Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig og danner grunnlag for forbedringstiltak.
Vi inviterer til felles foreldremøter for hver avdeling på høsten. Vi informerer om det pedagogiske innholdet og er åpne for medvirkning og spørsmål.
Vi inviterer foreldrene på FN- kafé, sommerkonsert og påskefrokost slik at de kan være sammen med barna i barnehagen og treffe andre foreldre.
Blant foreldrene velges representanter til FAU – foreldrerådets arbeidsutvalg og representanter til SU - samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget består av foreldre, ansatte og eier eller styrer. Begge organene skal ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Foreldrerådet fremmer fellesinteresser og bidrar til et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen og samarbeidsutvalget skal bli forelagt andre saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, deriblant barnehagens årsplan, og for forholdet til foreldrene.
Vårt samarbeid og kontakt med lokalmiljøet består vanligvis av:
Krokstad skole og Eknes skole
Biblioteket i Mjøndalen.
Besøk på brannstasjonen
Nedre Eiker kirke
NAF-banen på Burud
Det er ønskelig å utvikle samarbeidet med idrettslag
Se rammeplanen nærmiljø og samfunn kap 9
Samarbeid med forebyggende tjenester
Barnehagene har kontakt med forebyggende tjenester (for eksempel PPT, barnevernet, helsestasjonen, familiesenteret) som alle arbeider til barns beste. En viktig målsetning er å fange opp barn og foreldre som trenger ekstra støtte, og sette inn riktig tiltak i samarbeid med forebyggende tjenester.
Foreldrene, barnehagen eller de forebyggende tjenestene kan dele bekymringer. Ved behov for tiltak for enkeltbarn vil dette være i nært samarbeid og forståelse med foreldrene.
Samarbeid med andre fagmiljøer
Vi har kompetansehevings samarbeid med USN – Universitetet i Sørøst-Norge, sammen med andre barnehager i Drammen.
Vi har ulike forespørsler om praksisplasser. Vi vurderer alltid om vi har kapasitet til dette og om det er til barnas beste: Elever fra ungdomsskole, videregående, universitet og høgskoler, voksne som deltar på norskopplæring eller trenger arbeidspraksis.
Vi deltar i kommunens lærlingeordning i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Slik jobber vi med planlegging:
Vi setter av tid til planlegging på planleggingsdager, i møter og i samarbeids- og lesetid.
Pedagogiske ledere har ansvar for de pedagogiske planene, og styreren har det overordnede ansvaret.
Hele personalet deltar i planlegging.
Rammeplanen, didaktisk litteratur, nettressurser og annet materiale benyttes.
Våre egne planer er: Årsplanen, Aktivitetskalendre for hver avdeling(med årshjul), planer for de aldersdelte gruppene, månedsplaner og andre ad hoc planer.
Vi bruker den didaktiske modellen DRT - didaktisk relasjonstenkning eller FEMIA - i plan- og utviklingsarbeid.
Slik jobber vi med vurdering:
Vi vurderer og evaluerer våre planer i møter og på planleggingsdager.
Hele personalet deltar i vurderingsarbeidet.
IGP og refleksjon er våre primære arbeidsformer.
Den didaktiske modellen DRT innebærer også vurdering.
Slik jobber vi med dokumentasjon:
Vi synliggjør våre aktiviteter ved å henge opp bilder, tekst og noe barna har laget i barnehagen.
Vi skriver ned våre refleksjoner i planene når vi evaluerer.
Vi skriver en kort refleksjon av forrige måned i hver månedsplan.
Vi tar bilder av våre aktiviteter og deler med foresatte via Vigilo og på Facebook.
