Årsplan Hatten barnehage

Medvirkning skal være en naturlig del av vår praksis og skjer gjennom daglig kontakt med hvert enkelt barn. Barna skal erfare at de blir tatt på alvor, og at de har betydning for fellesskapet. Å arbeide med barns medvirkning krever god vurdering underveis i situasjoner. Medbestemmelse i form av å gjøre valg er noe annet. Barna må akseptere at deres ønsker ikke alltid blir innfridd. Hensynet til de andre er også viktig. Hva barna kan medvirke i, avhenger av alder og modenhet. Å ta barns medvirkning på alvor, forutsetter god kommunikasjon mellom barn, personale og foresatte.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• Følge opp barnas initiativ og ta i bruk barnas medvirkning i planlegging av inkluderende lekemiljøer, samt ulike tema barn er opptatt av.
• La barnas engasjement og interesse medvirke til hvilken retning arbeidet utvikler seg.
• Velge barnebøker og eventyr knyttet til tema barna i barnegruppa er opptatt av, men også utvide interessefeltet i andre retninger.
• Gjennomføre samtaler med barna og ta barna med i planlegging og evaluering av prosjekter som blir igangsatt.
• Ta barnas innspill på alvor og "gripe øyeblikket". Barnas verden er "her og nå".

God omsorg skaper trygghet og tilknytning og er grunnlaget for barns utvikling og trivsel i barnehagen. Barn som opplever å bli møtt av voksne som er varme, imøtekommende og oppmerksomt til stede, vil også føle seg tryggere og friere til å utforske, leke og lære. God omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, og det skal legges til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom voksne, mellom voksne og barn og barna imellom.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• Personalet har en autoritativ væremåte, preget av varme, tydelighet og respekt for barns opplevelsesverden.
• Personalet bygger gode relasjoner til alle barn.
• Personalet tilpasser dagsrytmen etter barnas individuelle behov (søvn/hvile, måltider, lek med mer). Dette er spesielt viktig for de minste barna.
• Personalet legger til rette for trygg tilknytning og hjelper barn som strever med følelser og samspill. Personalet hjelper barna til å forstå sine følelser ved å sette ord på dem sammen med barna. Følelser er et av barnas språk som viser hvordan de har det.
• Vi følger egen handlingsplan dersom vi opplever at barn ikke har det bra i barnehagen (iflg. kap.8 i Barnehageloven utdypes dette i Udir - Barnehagemiljø)

Barns utvikling og læring skjer i alle situasjoner i hverdagen. Barn lærer best ved å gjøre egne erfaringer i aktiviteter som gi mening for dem. De lærer ved å utforske og undre seg sammen med andre. Leken er barnets viktigste læringsarena.

Leken stimulerer alle sider ved barns utvikling og er en arena for opplevelser, samhandling, utprøving og bearbeiding av erfaringer. Barns frie lek gir dem opplevelsen av å ha kontroll, ta egne initiativ, følge egne impulser og ideer og utforske på egenhånd. De barna som trenger det, får hjelp og støtte til å mestre den viktige leken.

Leken er barns væremåte og gir barndommen en helt spesiell egenverdi. Den er en viktig arena for å bygge vennskap, samt skape glede og humor mellom barna.

Leken er barnas viktigste arena for å bruke språket i praksis. I leken bruker barna språket til å tenke, planlegge og samarbeide, løse konflikter og finne løsninger sammen. Leken bidrar til å utvikle språket, samtidig som et godt språk gir barna bedre muligheter for å mestre leken og det sosiale samspillet.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen

• fleksibel og romslig dagsrytme hvor barnas behov for lek ivaretas
• legge til rette for inspirerende, varierte og inkluderende lekemiljøer som innbyr til lek, inne og ute, med utgangspunkt i det barna er opptatt av og viser interesse for
• bidra til at alle blir inkludert i lek og aktiviteter
• personalet deltar i barns lek på en støttende og utforskende måte
• fortelle eventyr og lese bøker som gir barn felles preferanser og forståelse av leken

Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn. Det betyr at barns utvikling og læring skjer i alle situasjoner i hverdagen, både i planlagte og spontane læringssituasjoner. For å gi barna et godt  læringsmiljø, må vi sørge for at:

• læring skjer med utgangspunkt i barnas interesser eller ved nysgjerrighet vi kan vekke hos barna, og skal i størst mulig grad skje i lek.
• planlagte aktiviteter er motiverende og gir mening for barna.
• barna er aktivt deltakende og gjør egne erfaringer.
• barna har gode rollemodeller, siden de lærer ved å imitere andre. De lytter til og ser hva andre barn og voksne sier og gjør, og bruker det som grunnlag for egne handlinger.

Danning skjer i samspill med omgivelsene. Det handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, kunne ta egne valg ut fra gode verdier og forholde seg positivt til andre mennesker.

Venner er viktig i danningsprosessen. Å lykkes i vennskap gir en god følelse av å bety noe for andre. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov . Dette gir et godt grunnlag for å være en del av et fellesskap med mangfold.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• personalet er nær barna i lek og aktiviteter for å fange opp de barna som har behov for hjelp og støtte
• tid til lek og aktiviteter i små grupper med tilstedeværende voksne som støtter og veileder barna
• personalet er gode rollemodeller for positivt samspill med barna og med hverandre
• personalet har ansvar for at alle er inkludert i fellesskapet

I barnehagen er det muntlige språket sentralt, og de voksne er viktige modeller. Barn lærer språk når de hører språk, når de selv får bruke språk og når de deltar i sosial samhandling og lek. Slik utvikler de minste språkforståelsen lenge før de har utviklet evnen til å snakke selv.

Voksne i nær relasjon til barna setter ord på gjenstander og handlinger de er med på. Slik hjelper vi barna til å forstå verden rundt seg. Å ha god dialog og blikk-kontakt med barna hjelper dem også til å holde fokus, noe de har nytte av i sin utvikling videre.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• Sørge for at barna møter et rikt språkmiljø i barnehagen.
• Personalet setter ord på gjenstander og handlinger vi utfører i det daglige og snakker om det barna er opptatt av.
• Personalet tolker og setter ord på små barns signaler og kroppsspråk.
• Personalet møter barna på deres følelser og hjelper til å sette ord på dem. Slik lærer barna å forstå sine egne følelser.
• Personalet bruker barnebøker, eventyr og muntlig fortelling i små grupper.
• Dele barna i mindre grupper slik at alle blir sett og hørt, og slik at de tør å bruke språket sammen med andre.
• Gi barna tid til å undre seg og utvikle sin nysgjerrighet over hvordan ting henger sammen.
• Gi ekstra støtte i utvikling av norskspråk til barn med flere språk.
• Bruke flerspråklige barn og ansatte som ressurs til å lære bort sitt morsmål.

Disse tiltakene sammen med tiltakene under kapittel 2.1 bidrar til at barnet utvikler et godt og funksjonelt språk. Med funksjonelt språk, mener vi et språk som de både forstår og kan formidle egne ønsker og behov, samt benytte i lek og samspill med andre.

Leken skal danne grunnlag for arbeid med alle fagområdene. Barna skal utvikle kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdene gjennom arbeidsmåter som undring, utforsking og skapende aktivitet.

Fagområdene ligner mye på fagene barna senere møter i skolen. Arbeidet med fagområdene skal tilpasses barnas alder, interesser og andre forutsetninger.

I forbindelse med hverdagsaktiviteter, turer, temaarbeid, lek og sosialt samspill, vil ofte flere fagområder være representert samtidig.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• dokumentasjon med bilder vil synliggjøre hvordan de ulike fagområdene blir flettet inn i ulike aktiviteter.
• øke bevisstheten omkring fagområdenes plass i hverdagen gjennom dokumentasjon.
• sikre at alle fagområdene er representert i løpet av barnehageåret ved å tilby varierte aktiviteter.

Våre arbeidsmåter er varierte, og det fysiske miljøet legger til rette for utforsking og undring. Ulikt materiale, bøker, utstyr med mer skal være tilgjengelig for barna og være tilpasset barnas alder slik at de stadig får nye impulser og utfordringer.

Vårt fysiske lekemiljø gir barna passende utfordringer innenfor trygge rammer. De må oppleve å streve litt for å kjenne på følelsen av mestring.

Vi deler ofte barna i grupper etter alder for å sikre progresjon, for eksempel på turer, i samlinger/lesestunder, lekegrupper og andre aktiviteter. Selvhjelpsferdigheter og selvstendighetstrening tilpasses alder og utvikling slik at barna stadig opplever å mestre nye ferdigheter.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• aldersblanda grupper/avdelinger (1-3 og 3-6 år) gir barna mulighet til å finne noen de kan matche med i utvikling, og noen de kan strekke seg etter.
• dele barna i enkelte aktiviteter; samlinger/lesegrupper, turer og lignende, ut fra alder eller utviklingsnivå, for å tilpasse innholdet til den enkelte.
• selvhjelpsferdigheter og selvstendighetstrening tilpasses ulik alder og modenhet slik at barna mestrer stadig nye oppgaver/ferdigheter. Det fører til mer nysgjerrighet og ønske om å lære mer.
• personalet stiller tilpassede krav og utfordrer barna slik at de får tro på egen mestringsevne og stadig opplever å mestre nye ferdigheter.

Barna får kjennskap til hvordan digitale verktøy kan brukes for å utforske, leke, lære og skape. Ved bruk av digitale verktøy skal barna være kreative og i prosess, de skal ikke være mottakere og bruke f.eks. iPad/skjerm til passiv underholdning. Dette er en del av å bruke varierte arbeidsmåter i barnehagen og kommer i tillegg til andre metoder. Bruk av digitale verktøy har ikke stor plass i vår barnehage.

Barna skal få en begynnende forståelse for digital dømmekraft.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen:

• Personalet bruker digitale verktøy sammen med barna (iPad, kamera, digital skjerm, mikroskop) til blant annet å forske, lage fortellinger, bildedokumentasjoner mm.
• Personalet og barn må spørre hverandre om det er greit at de fotograferer andre, og om de kan bruke bildene de har tenkt til dokumentasjon av barnas aktiviteter.
• Personalet utforsker og leker med digitale verktøy sammen med barna.
• 5-åringene våre vil i løpet av det siste året de går i barnehagen, få mer kjennskap til kreativ bruk av digitale verktøy.

Våre rutiner for en trygg og god start i barnehagen:

Vårt mål er å gjøre denne overgangen så smidig som mulig, og barnets beste vil være i fokus både den første tiden og videre fremover.

En trygg tilknytning til de nærmeste omsorgspersonene i barnehagen er viktig for barnet. Foresatte må derfor sette av nok tid til at barnet får trygg tilknytning til personalet den første tiden.

Det er foresatte som kjenner sitt barn best. Det er derfor viktig at de deler sin kunnskap med oss. Hvem er barnet, hva kjennetegner barnet, sovevaner, matvaner, hvilke sanger/leker/bøker liker barnet, hvordan liker barnet å bli trøstet osv.

• Foreldremøte for alle «nye» foreldre i mai hvert år med informasjon om barnehagen, hvordan vi ønsker tilvenningstiden, forventninger til hverandre og andre spørsmål og avklaringer.
• Vi tilbyr alle nye barn å være i barnehagen, med en foresatt, noen ganger før tilvenningstiden for å bli litt kjent med uteområdet, lokalene og personalet.
• Tilvenning skjer i barnets og foreldrenes eget tempo. En av barnets foresatte er i barnehagen sammen med barnet den første tiden. Både barn og foreldre skal føle seg trygge på at det er greit for barnet å være litt alene.
• Gradvis økning til full barnehagedag foregår i dialog med foresatte.
• Oppstartsamtale avtales med hver enkelt kort tid etter oppstart.

Våre rutiner for trygge og gode overganger innad i barnehagen:

Det året barna fyller 3 år skal de bytte fra liten avdeling (1-3 år) til stor avdeling (3-6 år). Vi har et foreldremøte i mai med informasjon om overgang til stor avdeling.

For å gi barna god tid på å bli kjent og trygg på ny avdeling benytter vi ukene før sommerferien. Fra cirka uke 23 gjør vi en intern omorganisering av hele barnehagen:

• Barna som skal bytte avdeling flytter egne klær og utstyr til ny avdeling sammen med personalet på sin avdeling. Samme dag blir de hentet av foresatte på "ny" avdeling. Da har de fysisk byttet avdeling.
• To ansatte fra småbarnsavdeling flyttes over sammen med barna og er på denne avdelingen frem til sommeren. Etter hvert blir de mer og mer kjent med ansatte på stor avdeling i sitt eget tempo. Når sommerferien kommer, er de godt kjent og trygge på ny avdeling.

Slik samarbeider vi for at barna får en trygg og god overgang til skolen:

For informasjon om fokus siste år i barnehagen, se eget skriv; Siste året i barnehagen. Dette deles med foresatte til Bjørnene i august.

• Bjørnene (skolestarterne) har felles base/gruppe på tvers av avdelingene fra uke 23. Da får de enda bedre muligheter til å danne relasjoner med flere før skolestart.
• Personalet deler informasjon om skolestarteren med skolen i samarbeid med foresatte. Skjema "Informasjon om skolestarteren" fylles ut og signeres av foresatte før overføring til skolen.
• Vi besøker skolegården og får se på klasserom, samt besøker SFO /IFO.
• Foresatte inviteres til informasjonsmøte på skolen (juni).
• Skolestarterne har besøksdag på skolen en dag i juni med sin lærer og klasse.

Barnehagen legger vekt på tidlig innsats. Det betyr at vi raskt setter inn tiltak dersom vi ser at barn strever med tilknytning og trygghet, motorikk, språk, sosialt/ lek og samspill, følelsesmessig, eller vi undrer oss over barnets utvikling generelt. Vår undring og eventuelle tiltak blir tatt opp med foresatte slik at vi sammen kan finne gode løsninger til barnets beste. Noen ting kan barnehagen jobbe med, og noe kan foresatte jobbe med.

Slik jobber vi for at alle får et inkluderende og likeverdig tilbud:

• Se beskrivelser for en inkluderende praksis tidligere i årsplanen.
• Deling i mindre grupper gjør det lettere å gi støtte til barn som trenger det.
• Individuell tilpasning så langt vi får til, med språkstøtte til de som trenger det, støtte til de som strever i samspill og lek, motorikk mm.
• Jobbe med gode holdninger omkring det å være forskjellig.
• Dersom vi ikke mestrer å hjelpe barnet nok innenfor egne rammer, samarbeider vi med hjelpeinstanser som PPT, familiehuset mm.
• Tilby veiledning og utvidet samarbeid og oppfølging av foresatte som strever i perioder.
• Veilede foresatte og gi råd om andre hjelpeinstanser ved behov.

For oss er det viktig å ha god dialog med foresatte. Dere kjenner deres barn best, mens barnehagen får god kunnskap om barnet i gruppe og hvordan det er i samspill med andre barn.

Slik jobber vi for å få til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage:

• Vi har gode rutiner for både felles foreldremøter og individuelle samtaler.
• Individuell samtale ved oppstart og ved bytte av avdeling, samt våren før skolestart.
• Individuell foreldresamtale omkring den måneden barnet fyller år.
• Hyppigere samtaler og oppfølging ved behov.
• Valg av FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) og SU (Samarbeidsutvalget) hver høst. Man velges for to og to år slik at ikke alle byttes ut samtidig.
• Den daglige kontakten ved levering og henting er viktig i forhold til informasjon og tilbakemeldinger.

Samarbeid med lokalmiljøet

Barnehagen benytter skogområdene både i Mjøndalen og Krokstadelva. I barnehagens nærområde kan vi bruke Skramnes som fast turområde. Vi er heldige som har avtale med privat eier som gir oss mulighet til å bruke området høst, vinter og tidlig vår. De eldste (4 og 5 åringene) bruker også skøytebanen på Vassenga. Vi har gangavstand til biblioteket som tilbyr lesestunder iblant. Vi drar også på tur med buss til skogen i Krokstadelva med de eldste gruppene for å variere tilbudet. Ellers er det trygt og gir mening for barna å ha faste turområder.

Samarbeid med forebyggende tjenester

Barnehagene samarbeider med et sett med forebyggende tjenester (for eksempel PPT, Barnevernet, Helsestasjonen, Familiehuset, fysioterapeut) som alle arbeider til barns beste. En viktig målsetting er å fange opp barn som trenger ekstra støtte, og sette inn riktig tiltak i samarbeid med forebyggende tjenester. Foresatte er alltid involvert dersom vi har behov for å ta kontakt med forebyggende tjenester. Ved bekymringsmelding vil foresatte informeres. Unntaket er dersom vi mistenker vold eller overgrep, da blir ikke foresatte varslet før vi melder bekymring. Dette er våre retningslinjer hjemlet i Lov om barnehager §46.

Samarbeid med andre fagmiljøer

Barnehagen samarbeider med andre fagmiljøer ved behov. Bl.a. Helse Sør-Øst, Habiliteringsavdelingen, BUPA, USN og andre kompetansesentre som kan bidra til utvikling av barnehagen.

Slik jobber vi med planlegging

• Pedagogene har felles planleggingstid som benyttes til samarbeid innad i samme avdeling og på tvers av avdelingene for å sikre likhet og felles fokus, samt dra nytte av hverandres erfaringer og kompetanse.
• Det øvrige personalet er med på planlegging i personalmøter, avdelingsvise møter og på planleggingsdager.
• Barns medvirkning sikres som beskrevet tidligere. Personalet tar utgangspunkt i observasjoner og barnas initiativ. Dette skjer oftest i aktiviteter som skal skje innen kort tid siden barna er "her og nå" i sin verden.
• Med utgangspunkt i Rammeplan og årsplan, og barnas interesser, innspill og initiativ, setter vi i gang lek og aktivitet sammen med barna. Gjennom pedagogisk dokumentasjon lager vi rammene for videre arbeid med det barna er interessert i.
• Styrer er ansvarlig for faglig utvikling og planlegging- og evalueringsprosesser i barnehagen i samarbeid med de pedagogiske lederne.
• Som nevnt har vi et utviklingsarbeid med utprøving av å jobbe med utgangspunkt i årsplanen og pedagogisk dokumentasjon, samt barnas innspill for å gi mer tid og frihet tilbake til barnas lek som har måtte vike for planlagte og pålagte opplegg en stund. Hittil har vi bare positiv erfaring med dette og vil derfor fortsette slik et år til.

Slik jobber vi med evaluering

• Den viktigste evalueringen foregår kontinuerlig og er knyttet til barnas trivsel og grunnleggende behov for trygghet, utviklingsmuligheter og våre relasjoner til enkeltbarn og barnegruppa. Foresatte er viktige samarbeidspartnere i denne evalueringen.
• For oss er det viktig å reflektere over egen praksis med barnets beste som utgangspunkt for endringer vi gjør. Hos oss skal barna møte autoritative (varme og tydelige) voksne som har barnas beste i fokus.
• Evaluering foregår kontinuerlig, samt med jevnlige evalueringer i personalmøter og i samtaler med barna. Barna skal være aktive deltakere i evaluering av aktiviteter de har vært en del av.
• Evaluering vil være utgangspunkt for videre planlegging sammen med barna.

Slik jobber vi med dokumentasjon

Dokumentasjon er et viktig bidrag for å synliggjøre hvordan vi jobber med tema og hvordan barn har det i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon med bilder kan vise hvordan aktiviteter vi gjør i barnehagen begrunnes faglig. Bruk av dokumentasjon som utgangspunkt for evaluering og refleksjon bidrar også til økt faglig bevissthet hos personalet. 

Slik dokumenterer vi:

• Bilder, utstilling eller filmsnutter av aktiviteter/prosesser. For de minste er bilder et godt hjelpemiddel til å fortelle om opplevelser de har hatt.
• Fotomontasje i barnehagen som et hjelpemiddel til at barna selv kan fortelle om sine opplevelser.
• Bilder via Vigilo.
• Bilder av barnas liv i barnehagen blir samlet i album som barna får når de slutter.
• Bilder gir personalet nyttig informasjon om hva barn er opptatt av.