Årsplan Aronsløkka barnehage

I Aronsløkka barnehage er medvirkning noe mer enn å bestemme selv. Barna i barnehagen skal få medvirke i egen hverdag og få gode erfaringer knyttet til deltakelse i felleskapet, både som enkelt individ og individ i gruppe. Personalet er tilstede og observante på barnas signaler, hva de er opptatt av og uttrykker, både med og uten ord. Medvirkning skjer i barns lek og i alle ulike situasjoner gjennom barnehagedagen. Som for eksempel i samlingsstunden, under måltidene og under påkledningen. Personalet gir barna tid! Tid til å prøve og mestre selv, og tid til å  egne meninger. Gjennom fellesskapet lærer barna å være et individ i en gruppe, hvor de får erfaring med ulikheter, andres meninger og utvikler respekt for hverandre.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen     

• Samlingsstunder - hvor vi går igjennom dagen ved bruk av dagtavle(bildekort). For å skape forutsigbarhet og gi mulighet for å medvirke i sin hverdag.
• Tid og stopp-punkter i barnehagedagen hvor vi legger til rette for barns ønsker og initiativ i leken og i andre aktiviteter.
• Personalet har fokus på barnas initiativer, nysgjerrighet og undring. Personalet endrer planer ut i fra barnas ønsker, interesser og uttrykk.

Omsorg har verdi i seg selv, og alle situasjoner i barnehagen skal preges av omsorg. Det får vi til ved at vi er lydhøre, har nærhet, innlevelse og evne til samspille med barna. Omsorg er en viktig forutsetning for barns trygghet og trivsel, læring og utvikling. Gjennom å utøve og oppleve omsorg utvikler barna empati og nestekjærlighet, samt at de utvikler tillit til seg selv og andre. Å gi barn mulighet til å gi og ta imot omsorg er en av de viktigste oppgavene vi har som voksne i barnehagen.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen  

• Vi skal være observante på barnas utrykk og behov for omsorg.
• Vi bruker god tid på tilvenning, bygge grunnleggende tillit, trygghet og
  relasjoner.
• Vi har fokus på relasjonsbygging mellom barn-barn og barn-voksen.
• Vi er varme voksne som anerkjenner og forstår barnas behov.

I vår barnehagen har vi stort fokus på lek, hver dag inneholder lek både ute og inne. I leken opplever barna glede, humor og felleskap, som legger et viktig grunnlag for barnas vennskap med hverandre. Leken har egenverdi,  fordi vi vet at samhandling i lek legger grunnlaget for utvikling av språk og sosial kompetanse, samt kreativitet og skaperglede. Leken er barnas viktigste arena for læring.  Gjennom lek lærer de blant annet å omgås andre, å bygge relasjoner og å håndtere konflikter. Den aller viktigste språktreningen skjer også i leken fordi leken er frivillig og lystbetont. Personalet skal være tilstede i leken, samtale og undre seg sammen med barna. Voksenrollen skal gi næring til leken, videreutvikler og ser til at alle deltar i et fellesskap.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen  

• Vi skal videreutvikle lekemiljøene ute og inne.
• Vi skal være tilstede der barna leker, for å kunne gi barna støtte og bidra til å videreutvikle leken.
• Vi skal gi barna erfaring med ulike regelleker og aktiviteter.
• Vi bruker blant annet bøker/faktabøker og nettbrett som verktøy for å gi næring og bygge videre på barnas lek og undring.
• Vi har fokus på å skape felles opplevelser som kan gi utgangspunkt for videre lek.

I vår barnehage er vi opptatt av å skape gode relasjoner gjennom felles opplevelser, som kan bidra til å utvikle vennskap.  Det som samler oss er alt vi gjør sammen. Gjennom møter på tvers av alder og allerede etablerte relasjoner ønsker vi å skape følelsen av "VI".  Felles referanser gir barna og personalet en mulighet til å skape de gode samtalene, felles fokus og undring, lek og glede. Dette gjør vi blant annet gjennom å jobbe med ulike prosjekter og temaer, både små og store. Det kan være fra dagens opplevelse av en edderkopp på avdelingen, til temaer som går over flere uker som blant annet FORUT. Danning handler om livsmestring, hvordan mestre livets med- og motgang. I vår barnehage skal barnet få erfare og øve seg på problemløsning, deltakelse i et fellesskap og klare å glede seg over andres gleder og mestring.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen  

• Vi prioriterer barns lek og tar barns initiativ på alvor.
• Vi skaper trygghet, fremmer mangfold og tilhørighet slik at barna kan være seg selv og føle seg verdifulle.
• Vi har fellessamling hver måned i felleskap på tvers av avdelingen.
• Vi legger til rette for lekegrupper på tvers av avdelingene.
• Vi går på tur avdelingsvis en gang i uka - en arena for felles opplevelser.
• Vi har ved bursdager fokuset på barnet, og vi gleder oss over andre.

I vår barnehage bruker vi språket aktivt i hverdagen sammen med barna, og setter ord på det vi gjør sammen.  De ansatte er språkbevisste, som vil si at de er bevisst sitt eget språk. De bruker hele setninger og korrekt uttale og er bevisst sitt kroppsspråk. Vi vil at barna skal få "bade" i språk, fordi det bidrar til at barna tilegner seg nye språklige ferdigheter og utvikler sin egen språkkompetanse. Vi har fokus på positiv kommunikasjon, som betyr at vi ikke retter et barns ordbruk, eller uttale, men gjentar ordet/setningen deres med riktig bruk og uttale. Språk er ikke bare ord og verbale uttrykk, men også nonverbale uttrykk som kroppsspråk, lyder og tegn. Språket er et av menneskets viktigste funksjoner, og er utgangspunkt for deres sosiale relasjoner.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen  

• Språk er et av våre fokusområder  - vi setter ord på det vi ser og gjør sammen
  med barna.
• Daglige samlingsstunder hvor barna deltar aktivt i samtalen.
• Tilgang til et mangfold av bøker - Vi har fokus på variert bruk av bøker, og
  bøker skal være lett tilgjengelig for barna.
• Bruk av ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon), billedkort og tegn
  til tale.

I vår barnehage ser vi alle fagområdene tett knyttet opp mot leken, hver for seg og sammen. De syv fagområdene flettes daglig inn i alt vi gjør i barnehagen, gjennom hverdagsaktiviteter, prosjekter, temaarbeid og lek. Vi jobber med fagområdene i sin helhet og ikke isolert fra hverandre. Barna får utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområdene gjennom undring og utforskning sammen, og med de ansatte som støttende deltakere.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen  

• Vi bruker fagområdene aktivt i leken med barna.
• Vi bruker fagområdene i planleggingen av ulike aktiviteter, prosjekter og
  temaarbeid.
• Vi bruker ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker
  og musikk i arbeidet med fagområdene.
• Vi deltar på kulturelle tilbud i kommunen, som for eksempel aktiviteter på
  biblioteket.
• Vi bruker fagområdene i planlegging av fellesarrangementer og
  fellessamlinger.
• Avdelingene lager egne "progresjons-plakater" tilpasset barnegruppen - alder
  og utvikling.

I vår barnehage arbeider personalet bevisst med å skape balanse mellom å gi tilstrekkelig med hjelp og nok utfordringer for alle barna, både i gruppe og som individ. For oss er det viktig at barna får oppleve mestring, bevegelsesglede og troen på at de kan. Vi motivere, inspirere og legger til rette for at barna får nye erfaringer og ferdigheter. Progresjon følger det enkelte barnet og vil derfor være ulikt ut ifra alder, utviklings- og funksjonsnivå. Med tanke på dette legger vi til rette for variasjon og tilpasning i hverdagslige aktiviteter og planlagte aktiviteter, slik at alle skal kunne oppleve følelsen av mestring, og samtidig ha noe å strekke seg etter.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen

• Vi fanger opp barnas initiativ og følger opp det barna allerede er opptatt av.
• Vi sørger for progresjon gjennom bevisst bruk av aktiviteter, materialer, bøker, leker og utstyr.
• Vi planlegger og tilrettelegger for progresjon i barnehagens innhold, blant annet gjennom å organisere barnehagen i en småbarnsavdeling, en mellomavdeling og en storebarnsavdeling.
• En gang i uken har vi aldersdelte lekegrupper på tvers av avdelingene.
• Det siste året i barnehagen har fem-åringene egne skole forberedende opplegg og utflukter.

Når vi jobber med digitale verktøy er vi er opptatt av at personalet skal være aktive sammen med barna, slik at vi kan hjelpe barna til å utvikle en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. Personalet skal legge til rette for at barna utforsker, leker, lærer og skaper noe gjennom digitale uttrykksformer. Vi bruker nettbrett og Funtable, hvor vi benytter oss av søke muligheter, kamera og ulike apper.  Vi utøver digital dømmekraft og bidrar til at barna får erfaringer med digitale medier, gjennom at personalet er sammen med barna når de benytter digitale verktøy.

Våre tiltak for å nå målene i rammeplanen  

• Vi er sammen med barna når de benytter digitale verktøy og vurderer relevans og egnethet.
• Vi benytter digitale verktøy for å utforske og bygge videre på barnas nysgjerrighet.
• Vi utforsker kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.

Tilvenning  - ny i barnehagen

I Aronsløkka barnehage har vi valgt en foreldreaktiv-tilnærming til tilvenning, spesielt for 1.- og 2.åringer. Den er basert på "foreldreaktivt tilvenning" utarbeidet av Trondheim kommune og NTNU. Vi anbefaler at alle barn som begynner i Aronsløkka barnehage har en uke til tilvenning med foresatte(mamma eller pappa) tilstede i ulik grad, tilpasset barnet. Vi ser viktigheten av at barna får god tid til å bli kjent med både ansatte og barnehagens rom. Vi bruker god tid på å opparbeide en god relasjon i den første tiden, og er spesielt oppmerksomme på barnas behov. Tilvenningsperioden for barnet varer mye lenger enn en uke for barnet, og for de minste barna vil de bruke tid på å venne seg til den nye hverdagen.

Våre rutiner for en trygg og god start i barnehagen:

• Foreldremøte for nye foreldre i mai/juni.
• Foreldrene får eget informasjonsskriv om barnehagen, avdelingen og tilvenning.
• Oppstartsamtale med alle nye foreldre i juni og august, eventuelt nærmere oppstartsdato.
• Vi inviterer nye foreldre og barn til å komme innom barnehagen på besøksdager i juni.
• Tilvenningstid over flere dager - vi anbefaler en uke, men dette tilpasses hvert enkelt barn ut i fra alder og signaler de gir de første dagene.
• Familien/barnet får sin egen kontaktperson de første dagene.
• Vi tilpasser rutiner som for eksempel søvn og måltider etter barnas behov og rutiner hjemmefra. Dette gjelder spesielt 1.- og 2.åringer.

Overgang til ny avdeling

Hvert år har vi overganger for barna innad i barnehagen. For å gjøre disse
overgangene tryggest mulig setter vi alltid av god tid til tilvenning i løpet av
barnehagedagene. Vi har fokus på at barna skal bli trygge på den nye
avdelingen og de ansatte som skal jobber der på slutten av barnehageåret, før de
begynner på ny avdeling etter sommerferien.

Våre rutiner for trygge og gode overganger innad i barnehagen:

• Barna går på flere besøk til sin nye avdeling sammen med kjent personale fra sin gamle avdeling. Spiser lunsj, er med på samling, osv.
• Personalet på barnets nye avdeling tar hyppig kontakt med de barna som snart skal begynne på en ny avdeling.
• Ny avdeling skriver velkomstbrev med informasjon om avdelingen og sender ut til foresatte.
• Tett dialog med foreldrene i starten av overgang til ny avdeling.
• Vi sørger for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe.

Overgang til skole

Slik samarbeider vi for at barna får en trygg og god overgang til skolen:

• Egne foreldresamtaler før skolestart med fokus på skoleoverføringsskjemaet, hvor også pedagogisk leder i forkant har samtaler med barna om overgang til skolen.
• Egen klubb for førskolebarna med fokus på å bli selvstendig, sosial kompetanse, selvregulering og lek med språk og matematikk.
• Egne turer og opplegg for førskolebarna.
• Besøk på skolen.
• Samarbeid samtale med skolen ved behov.

Slik jobber vi for at alle får et inkluderende og likeverdig tilbud: 

• Personalet jobber målrettet og systematisk over korte eller lengre perioder, vi bruke blant annet observasjon som metode.
• Vi deler barna i mindre grupper etter modning og behov, aldersbestemt grupper en gang pr. uke i tillegg til at avdelingene er organisert etter alder.
• Dette gjør vi for å kunne møte barnas behov og utviklingsnivå på best mulig måte.
• Fokus på positiv relasjonsbygging og vennskap, lek og inkludering.
• Bruker dagtavle i samlinger, bildekort som viser hverdagsaktivitetene.
• Vi bruker alternativ supplerende kommunikasjon som støtte i alle situasjoner.
• Tett foreldresamarbeid.

Slik jobber vi for å få til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage: 

• Gjensidig kommunikasjon er viktig for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage.
• Daglig dialog ved levering og henting.
• Foreldresamtaler med pedagog, tilbud to ganger i året. Vi legger til rette for samtaler ut over dette ved behov.
• Oppstartsamtaler, i juni og august for nye barn og foreldre.
• Besøksdager i mai/juni for nye barn.
• Foreldremøter og temakvelder for foreldre.
• Samarbeid mellom styrer og FAU/SU.

Samarbeid med lokalmiljøet

Vi drar på turer til byen/nærmiljøet for å oppsøke biblioteket og andre kulturelle arrangementer. Dette kan innebære blant annet eventyrstunder, kunstutstillinger, ulike bygninger eller andre ting som er relevant for hva vi jobber med. Vi kan ta imot tilbud fra lokalmiljøet i barnehagen, når dette er er hensiktsmessig og i tråd med våre fokusområder og verdisyn.

Samarbeid med forebyggende tjenester

Barnehagene samarbeider med forebyggende tjenester,  for eksempel PPT, barnevernet, familieteam, logoped og helsestasjonen - som alle har fokus på barns beste. En viktig målsetning er å fange opp barn  og familier som trenger ekstra støtte, og hjelpe så tidlig som mulig i kortere eller lengre perioder.

Samarbeid med andre fagmiljøer

Barnehage samarbeider med andre fagmiljøer - som for eksempel:

• Samarbeid med USN knyttet til utviklingsarbeid og studenter.
• Samarbeid med Aronsløkka skole  - overgang barnehage-skole
• Samarbeid med Kjøsterud ungdomsskole, arbeidspraksis for elever.
• Samarbeid med fylkeskommunen  - vi har lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget hvert år.

Slik jobber vi med planlegging:

For å lykkes med å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må vi ha retning og
mål (jfr. RP17) som alle ansatte er kjent med og forstår betydningen av i
praksis. Faglig kompetanseheving av personalet, faglige refleksjoner og
diskusjoner i hele personalgruppa må til for å bygge en felles kompetanse og få
forståelse av vårt samfunnsoppdrag. Dette forplikter hver enkelt av personalet
og krever at vi setter av tid til faglig påfyll og interne møter for å planlegge
arbeidet.

Vi jobber med felles planlegging og faglig utvikling på disse møte arenaene:
planleggingsdager, personalmøter, pedagogmøter og avdelingsmøter.

Vi jobber også med planlegging gjennom:

• Barnehagelærerens plantid
• Møter for styrerne i alle kommunale barnehager
• HMS/ medbestemmelsesmøter
• Samarbeid med SU(samarbeidsutvalget)

Slik jobber vi med vurdering:

Gjennom kontinuerlig og kritisk blikk på egen og felles praksis, gis det konstruktive tilbakemeldinger for å opprettholde kvalitetsutviklingen av barnehagen.

Personalet i Aronsløkka barnehage skal:

• lytte til barnas stemme
• gjennomføre og evaluere medarbeiderundersøkelser og utviklingssamtaler reflektere og evaluere i personalgruppen gjennom året i forskjellige møtearenaer
• ha foreldresamtaler
• tilrettelegge for foreldreundersøkelse og sette i gang tiltak ved behov
• gjennomføre tiltak etter eventuelle tilsyn

Slik jobber vi med dokumentasjon:

• Vi dokumenterer gjennom skriftlige planer og evalueringer.
• Vi vurderer og dokumentere barnas trivsel gjennom observasjon og evaluering, samt igangsatte tiltak knyttet til barnas psykososiale barnehagemiljø (jmf. kap.8 i barnehageloven).
• Barnehagen ivaretar barn og foresattes personopplysninger ved bruk av kommunens digitale arkiveringssytem (public 360). For eksempel arkivering av foreldresamtaler.
• Vi dokumenterer ved å vise bilder av hva vi gjør på infoskjermer på avdelingene, samt noen glimt av barnehagehverdagen på vår Facebook side.