Skilt og reklame finnes i våre daglige omgivelser og kan ses på som en del av vårt kulturuttrykk. Ulike typer av utforming og mangelen på samordning i forhold til omliggende miljø kan imidlertid føre til at
skilt og reklame blir et visuelt problem.
Drammen kommune har utarbeidet et sett med vedtekter som setter rammer for bruken av skilt og reklame. Målsettingen er å få skilt og reklame til å bidra til et estetisk godt og funksjonelt utemiljø.
Vedtektene er hjemlet i den gamle (1985) plan- og bygnings lovens §§ 3, 4 og 107 og
er juridisk bindende. Denne veilederen er tenkt å fungere forklarende og utfyllende til skilt- og reklamevedtektene.
Veilederen er delt inn i tre deler;
Med skilt menes utendørs innretninger som annonserer for egen eller stedlig virksomhet, herunder også logofarger og designelementer o.l., og som ikke inneholder reklamebudskap. Dette gjelder også samme type innendørs innretninger der budskapet er rettet mot utsiden.
Med reklame menes utendørs innretninger som brukes til å annonsere for varer, tjenester eller arrangementer. Reklamebudskapet kan være fast eller utskiftbart. Dette gjelder også samme type innendørs innretninger der reklamebudskapet er rettet mot utsiden.
Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten.
Med reklametavle menes tett plate/kasse/søyle for montering av fast eller utskiftbart reklamebudskap (f.eks. «boards»).
Med løsfotskilt og -reklame menes flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering mm.
Hvilke typer og utforminger av skilt og reklame som kan tillates, er betinget av hvor tiltaket er tenkt plassert. Skilt og reklame skal tilpasse seg områdets egenart og bygningens arkitektur. Tilpasning er således et nøkkelbegrep m.h.t. utforming av skilt og reklame. Tiltaket må tilfredsstille lovpålagte estetiske krav (plan- og bygningsloven, gjeldende vedtekt og retningslinjer). I enkelte områder anbefales ikke oppført til reklame. Ved oppføring av nye skilt eller reklametiltak bør en spesielt vurdere omfanget og typen skilt og reklame som allerede befinner seg på eiendommen/bygningen.
De ulike områdene av kommunen har ulik tåleevne når det gjelder bruken av skilt og reklame. Her behandles overordnet hvilke hensyn som bør tas i forskjellige typer av områder. Utgangspunktet for
inndelingen i områdetyper etter formål er kommuneplanens arealdel. Det vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig å utarbeide mer detaljerte retningslinjer eller planer for bruk og utforming av skilt og reklame på et enkelt sted, som en større bygning, et kvartal eller gateløp.
I sentrum og senterområdene er skilt og reklame en naturlig del av miljøet. Bruk av lysende skilt og reklame kan være med bidra til et tryggere og mer levende sentrum etter stengetid. Vindusutstillinger
eller belyste lokaler gir ofte den beste profileringen. I sentrum er det de myke trafikantene som er prioritert; reklamen bør rettes mot og tilpasses disse, «boards» e.l. bør unngås her. På spesielle steder, som ved plasser og torg, bør det utvises ekstra varsomhet.
Næringsområdene tåler som regel større og flere skilt- og reklameinnretninger enn andre områder, dette har sammenheng med områdenes store dimensjoner og ofte «røffe» karakter. Skilt som er plassert ved felles vei eller som på annen måte er løsrevet fra bedriften, bør samles i felles skilttavler.
Reklame i eller rettet mot boligområder bør ikke tillates. Stedlig virksomhet (kiosker, dagligvarebutikker) kan i begrenset omfang reklamere for egne varer og aktiviteter.
Når et område inneholder ulike typer av arealbruk, gir dette seg svært ofte også uttrykk i stor variasjon i bygningstyper, etasjehøyder etc. Enkelte områder vil dermed ha lavere tålegrense i forhold til skilt og reklame enn andre. De ulike virksomhetene må ved annonsering ta hensyn til boliger i samme område, bl.a. må en passe på at belyst eller 'lysende skilt og reklame ikke vil være til sjenanse. I et uensartet bygningsmiljø vil en bevisst og enhetlig utforming av skilt kunne bidra positivt til området.
I grøntområder, som parker, grøntdrag og natur- og kulturlandskap tillates det ikke reklame. Dette gjelder også reklame rettet mot slike områder. Naturvernloven forbyr bruk av reklame utenfor tettbygd
strøk.
Innfartsveiene (m. jernbanelinjene) er attraktive områder for reklame, bruken av reklame her bør begrenses. Også vegloven setter begrensinger for muligheten til å sette opp skilt og reklame langs vei.
I enkelte områder av Drammen bør det utvises særlig vaktsomhet når det gjelder skilt og reklame. Dette er områder som med sin sentralitet, utforming eller funksjon er viktige og godt eksponerte/
synlige steder for byen. I særdeleshet gjelder dette for:
På torgene bør det kun tillates reklame i forbindelse med vindusutstillinger og offentlig gatemøblering (busskur, sykkelstativ, infotavler el.). Skilt for virksomhet bør plasseres mellom 1. og 2. etg. eller på 1. etg., som uthengskilt eller plant med fasade. Skilt over gesims bør kun tillates her hvis utformingen er av særlig god kvalitet.
Reklame bør ikke tillates her. Skilt bør plasseres mellom 1. og 2. etg. eller på 1. etg.
Reklame bør ikke tillates. Unntak; ved kollektivknutepunkt i forbindelse med offentlig møblering og innen idrettsstadion.
Reklame bør ikke tillates. Ved skilting for virksomhet må det tas særlige hensyn med tanke på skilttyper og utforming. Skilt bør ikke tillates over gesims. Lysskilt bør kun tillates i områdene mellom
Gamle Kirkeplass / Grønland og Losjeplassen / Gyldenløves plass. Lyskasser tillates ikke.
I eller ved bevaringsverdige og særpregede miljøer stilles det særlige krav til utforming og tilpasning. Reklame tillates ikke med mindre denne er utformet i særskilt overensstemmelse med bygningen eller området. Den gjennomførte registreringer av kulturminner langs elv og fjord og i sentrum er utgangspunkt for hvor dette skal praktiseres. Særskilt skjønn bør også utvises i forhold til andre (uregistrerte) bevaringsverdige miljøer i kommunen.
Plasseringen av skilt og reklame på bygningen eller eiendommen har mye å si for hvor godt resultatet blir. Plasseringen skal ta hensyn til bygningens fasadekomposisjon (vindusplassering, etasjedeling, gesims m.m.) og eiendommens organisering. Ved plassering av skilt og reklame på bygning/eiendom må en spesielt vurdere:
Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som er god i seg selv og tilfredsstillende i forhold til omgivelsene. Fordi oppsetting av skilt og reklame som regel skjer etter at bygget er ferdig, er det viktig at utformingen tilpasser seg bygningens uttrykk. Krav til bygnings tilpasning kan lettest løses ved å bruke transparente løsninger, m.a.o. frittstående bokstaver, konturskårne logoer osv.
Skilt og reklame må holde seg innenfor de rammer som bygningen og området gir. Dette betyr at størrelsen på skilt og reklame vil kunne variere fra bygning til bygning, og område til område. En variert bygningsmasse og store områdeforskjeller gjør det umulig å gi detaljerte retningslinjer for størrelsen på skilt og reklame. Man skal allikevel merke seg følgende:
Skilt og reklameinnretninger må tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Løse plakatrester bør snarest mulig overklistres eller fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, bør slukkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes.
Kommunen kan gi pålegg om fjerning eller endring av skilt- og reklameinnretninger iht. plan- og bygningslovens § 30-3 dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom. Pålegg om fjerning gis når utformingen eller plasseringen virker hindrende, sjenerende eller skjemmende, i seg selv eller i forhold til omgivelsene.
Oppføring av skilt og reklame, herunder alle faste og midlertidige innretninger i eller rettet mot det offentlige rom, er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens §§ 20-1 og 30-3.
For de samme innretningene og skilt- og reklameinnretninger rettet mot trafikken, kan i tillegg veglovens § 33 komme til anvendelse. Tillatelse til tiltak langs riks- og fylkesveier må innhentes fra vegvesenet eller fylkeskommunen; dette gjøres av kommunen i forbindelse med egen behandling etter plan- og bygningsloven.
Tillatelse kreves ikke for ubelyste skilt flatt på vegg som, alene eller i kombinasjon med andre innretninger på samme bygning, har en samlet annonseringsflate som er mindre enn 1,0 m2. Øvrige regler i plan- og bygningsloven og i denne vedtekt skal ivaretas av tiltakshaver.
Søknaden skal dokumenteres i samsvar med krav i plan- og bygningsloven og forestås av en ansvarlig søker som skal godkjennes av kommunen. Ett-trinns søknadsbehandling er det som er vanligst ved skilt- og reklamesaker. Søknad om tillatelse til enkle tiltak kan også brukes.
