Du finner kulturminneregistreringene her.
I registreringene er hvert hus identifisert ved gate og husnummer, bygningsnummer og bydel.
De forskjellige koder og kriterier er nærmere omtalt i det følgende.
Bygningsnummer er lagt til grunn ved identifikasjon av objektene. Enkelte objekter er ikke tildelt bygningsnummer i kartverket og er derfor merket "uten nr.".
I størst mulig utstrekning er objekter som er identifisert ved ett bygningsnummer også vurdert som ett objekt. Dette betyr at en rekke uthus og sidebygninger er vurdert i samme rubrikk som hovedhuset.
I enkelte tilfeller har det vært behov for å gi enkeltbygninger som er slått sammen under felles bygningsnummer ulik vurdering. Derfor vil flere objekter fremstå under samme bygningsnummer. Enkeltobjektene har fått et undernummer (1, 2 og event. 3)
Bygninger er stilmessig plassert ut fra stilhistoriske trekk som fremgår av fasadene. Dette innebærer at et hus kan være eldre enn det bestående stiluttrykk. Ved stilblanding er den mest fremtredende stilperioden oppført. Ved totalombygging eller når huset ikke har entydig stil er stilen oppført med "U". Hus som er kopier av gamle hus, ofte som tilpasning til eldre bebyggelse, er merket "T".
De såkalte "Drammenshusene" (i sentrumsområdet - trehus inntil 5 meters gesimshøyde og i en sveitserstil som har klare røtter i senempiren) er skilt ut fra sveitserstilsgruppen – "Sd".
| Stil | Periode (ca.) | |
|---|---|---|
| R | Rokokko og barokk | 1680-1790 |
| L | Louis seize | 1780-1820 |
| E | Empire | 1805-1840 |
| B | Biedermeier (Senempire) | 1830-1865 |
| S | Sveitserstil | 1850-1930 |
| Sd | Drammenshus | 1866-1880 |
| H | Historisme | 1850-1920 |
| D | Dragestil | 1890-1915 |
| A | Art nouveau/rendyrket jugend | 1900-1910 |
| J | Jugend-inspirert, "byggemesterjugend" | 1905-1925 |
| N | Romantisk rokokko/barokk | 1910-1920 |
| K | 1920-årsklassisisme | 1920-1935 |
| F | Funksjonalisme, "funkis" | 1930-1940 |
| M | Myk-funkis, etterkrigsfunkis | 1945- |
| T | Tilpasning, kopi av eldre stil | |
| U | Ubestemmelig stil, ingen entydig stil |
Alder er gjengitt som en 3-sifret kode: 1. og 2. siffer angir århundre, og 3. siffer angir kvartil i det aktuelle århundre. Et hus fra 1788 vil f.eks. bli angitt som 174.
Hus som er fra 1700-tallet eller tidligere, og hvor det ikke foreligger kunnskap som kan datere huset mer nøyaktig, er oppført med alder "170". Denne gruppen kan m.a.o. romme enkelte 1600- talls bygg. For alle hus i denne gruppen vil det være ønskelig med nærmere undersøkelser i forbindelse med ombygging el. lign.
Hvis eksakt årstall foreligger, er dette anført under byggeår, vanligvis året for ferdigstillelse. To årstall med bindestrek angir byggeperioden. Årstall merket med stjerne (*) viser til året for
byggesaksbehandling i kommunen og kan avvike fra byggeåret.
Det kan være mange grunner til å bevare et kulturminne for ettertiden. Ved registrering er objektene vurdert i forhold til ni forskjellige vernekriterier:
Kunstnerisk eller arkitektonisk utførelse. Noen objekter fremheves ved spesiell arkitektonisk eller annen kunstnerisk kvalitet.
Identitet og/eller symbolverdi. Enkelte objekter vekker minner og representerer referanser for større grupper av mennesker, eller de markerer tilhørighet til et område. Som eksempler nevnes skoler og kirker.
Historisk og/eller pedagogisk betydning. Noen får hus og steder er knyttet til spesielle begivenheter eller personer, eller de har tjent formål av historisk karakter.
Miljøverdi eller strøksverdi. Begrepet benyttes når objekter har oppsluttende betydning, og setter andre kulturminner inn i en riktig sammenheng, f.eks. som del av anlegg eller som nabobygning til et kulturminne (sikringssone).
Representativitet. Noen hus er representative med hensyn til type, utførelse eller bruk, fra en tidsperiode eller på grunn av lokal egenart. Disse representerer vanligvis en hustype som har vært vanlig på stedet.
Autentisitet. Objekter som har opprinnelig eller tidligere karakter i behold er viktig å verne. Kriteriet kan være avgjørende for valg mellom objekter av samme type.
Sjelden. Et kulturminne kan være sjeldent når det gjelder type, utførelse eller bruk. Begrepet dekker to områder. Objekter som i dag er sjeldne, men som tidligere har vært utbredte og objekter som var sjeldne på det tidspunkt de ble oppført.
Tilstand. Den tekniske tilstanden gjør at noen objekter er mer egnet for vern enn andre tilvarende objekter.
Alder. Objektets alder har stor betydning for vurderingen av verneverdi. Objekter fra den sentrale sveitserstilsperioden (ca. 1860-1910) er gitt middels aldersverdi. Eldre objekter er ført opp med høy aldersverdi. Hus som er eller kan være fra 1600-tallet er ført opp med svært høy aldersverdi.
Disse vurderingene gir et inntrykk av hva som er grunnene til at et objektet foreslås vernet. Totalinntrykket er sammenfattet i en samlet faglig vurdering. De ni kriteriene vektlegges forskjellig, slik at man ikke kan "summere" verdien av de enkelte kriterier for å beregne en
samlet vurdering.
På listen er kulturminnene prioritert i tre grupper etter verneverdi:
F Fredet etter Lov om kulturminner. Dette er viktige kulturminner i et nasjonalt perspektiv. Kulturminnene er fredet i henhold til Lov av 9. juni 1978 om kulturminner eller Lov av 3. august 1897 om kirke og kirkegårde.
A Svært høy verneverdi. Objekter som er viktige i et lokalt og et regionalt perspektiv. Gruppen omfatter de viktigste kulturminnene i kommunen, bygg og anlegg som er "udiskutable" verneobjekter som dokumentere kommunens historiske identitet og utvikling.
B Høy verneverdi. Kulturminner som er viktige for lokal identitet og som har en egenverdi uavhengig av plassering og miljø.
C Middels verneverdi. Kulturminner som hver for seg ikke er spesielt interessante eller verdifulle, men som er viktige for å helheten i verneverdig miljø selv om de er ombygde. Gruppen omfatter også bygninger som er tilbakeført til opprinnelig eller tidligere utseende, men hvor fasaden er totalt fornyet. Enkelte monumentalbygg fra de første to tiår etter krigen er også tatt med her (gjelder sentrumsregistreringen).
