Kommunens administrasjon, ved aktuelle virksomheter, har jobbet sammen i tre samlinger for å utarbeide ROS-analysen. Det er også avholdt møte med vassdragsteknisk ansvarlig (felles for 8 kommuner og Glitrevannverket), som ivaretar hensynet til alle dammene som kommunen har ansvar for. Også i forhold til drikkevannsforsyning er det avholdt møte med Glitrevannverket.
Plan- og bygningslovens § 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.»
I ROS-analysen er forhold og hendelser som kan sette liv og helse, natur og miljø, ressurser og økonomiske interesser i fare vurdert. ROS-analysen tar bare med vurderinger i forhold til:
Etter en gjennomgang i kommunes administrasjon er 8 temaer valgt ut. I utvelgelsen er det tatt utgangspunkt i kommunens mal for ROS-analyser i reguleringsplaner, kommunens sektorovergripende ROS-analyse, Fylkes-ROS og veiledere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Flere av de valgte temaene er svært aktuelle i forhold til et klima i endring og hensynet til slike problemstillinger tatt med i utredningene som er gjort.
Uønskede hendelser er vurdert i forhold til følgende tre «risikostyringsmål»:
En hendelses risikonivå er gitt av sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer, jf NS 5814:2008 Krav til risikoanalyser:
Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet eller hendelsesfrekvens. Følgende sannsynlighetsinndeling ligger til grunn for denne ROS-analysen:
| 1. Lite sannsynlig | 2. Noe sannsynlig | 3. Sannsynlig | 4. Meget sannsynlig |
|---|---|---|---|
| Mindre enn én gang hvert 50. år | Mellom én gang hvert 10. år og én gang hvert 50. år | Mellom én gang i året og én gang hvert 10. år | Én gang i året eller oftere |
Tabellen under viser inndeling i konsekvensskala for hvert risikostyringsmål. For inndeling i konsekvenser for ’liv & helse’ og ’økonomi/tap materielle verdier’ er det tatt utgangspunkt i fylkesmannens rapport (Fylkes-ROS), men verdiene er skalert ned på bakgrunn av innbyggertallet i Drammen kommune sett i forhold til Buskerud fylkes innbyggertall. Konsekvensskalaene må leses hver for seg da konsekvensene ikke er sammenlignbare. Eksempelvis mener vi at svært store materielle skader ikke er likestilt med dødelig skade. Kronebeløpene er justert noe opp i forhold til kronekurs.
| Konsekvenskategori | Risikostyringsmål | ||
|---|---|---|---|
| Liv og helse | Ytre miljø | Økonomi eller tap av materielle verdier | |
| 1. Ubetydelig | Lettere skadde | Mindre miljøskade | Skader for 300.000 NOK |
| 2. Mindre alvorlig | Hardt skadde | Miljøskader som krever tiltak | Skader for 300.000 - 3MNOK |
| 3. Betydelig | 1 - 4 døde | Miljøskader som krever større tiltak | Skader for 3 - 30 MNOK |
| 4. Alvorlig | 5-10 døde | Omfattende og langvarige skader på miljøet | Skader for 30 - 150 MNOK |
| 5. Svært alvorlig | Flere enn 10 døde | Omfattende og uopprettelige skader på miljøet | Skader for mer enn 150 MNOK |
Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Alle identifiserte hendelser gis en sannsynlighet, samt en konsekvens i forhold til hvert av risikostyringsmålene. For å presentere risikoene benyttes en risikomatrise for hvert risikostyringsmål. På bakgrunn av gitt sannsynlighet og konsekvens, plasseres hendelsene i risikomatrisene, som så rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. Risikomatrisene er delt inn 3 risikoområder:
