|
Bystrategimål Problemer med luftforurensing skal forebygge og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel i Drammen ivaretas. |
Miljøverndepartementets nylig utarbeidete retningslinje T-1520 for luftkvalitet trådte i kraft 25.04.2012. Dette er første gang det er utarbeidet statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanleggingen. Hensikten med anbefalingene i denne retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer.
Deler av Drammen er tidvis utsatt for høye konsentrasjoner av luftforurensning, først og fremst i vinterhalvåret i perioder med kaldt og stabilt vær. De viktigste kildene er veitrafikk (eksos og støv) og vedfyring. De periodevis høye konsentrasjonene av forurenset luft kan føre til helseproblemer, særlig for utsatte grupper som astmatikere, personer med lungesykdommer, hjerte-/karsykdommer, eldre og barn.
Det var lenge en svakt nedadgående trend i NO2-luftforurensningen pga. utvikling innen kjøretøyteknologi, men i de senere årene har NO2-forurensningenøkt på grunn av avgiftsomlegginger som har ført til flere dieselbiler på veiene. PM10-forurensningen (partikler) har hatt en nedadgående trend, mye på grunn av begrensninger på piggdekkbruk, og gjennomførte tiltak med hensyn til støvdemping (salting) og rengjøring. Store deler av forskjellene i konsentrasjon kan i tillegg tilskrives meteorologiske forhold som nedbør, vind og luftstabilitet.
Luftforurensning er mer komplisert å beregne enn støy, og retningslinjene for håndtering av dette temaet er nye. Dette innebærer at det er lite hensiktsmessig med konkretiserte føringer i kommuneplanen, f.eks. spesifikke forurensningsnivåer eller frekvens av overskridelser. Det betyr igjen at kommunen i enda større grad enn hva tilfellet er med støy må foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt plansak.
Det er utarbeidet luftsonekart for Drammen i henhold til veileder T-1520, men siden det er knyttet usikkerhet til kartene skal de kun brukes som veiledende aktsomhetskart, uten juridisk binding. Det er følgelig heller ikke behov for å definere avvikssoner i forhold til luftretningslinjen.
Ved tunnelmunningene til de store veiene er det særlig utsatt og det kan være naturlig å rette oppmerksomheten spesielt mot disse områdene.
Ved oppføring av ny bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning må det spesielt vurderes krav til ventilasjon av bygget og plassering av luftinntak. Det samme gjelder lokalisering av uteoppholdsarealene.
