6.5 Kulturminner

Bystrategimål

Drammen skal være en vakker, ren og trygg by og en spennende by som har god tilgjengelighet til viktige felles byrom, transportknutepunkter, marka, elva og fjorden. 

Strategier

  • Det skal utarbeides en forpliktende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø.

Tiltak i planen

  • Det gjennomføres oppdaterte kulturminneregistreringer for å få oversikt over kulturminnene i hele kommunen.
  • Temakart som viser registrerte og verdivurderte kulturminner i ulike områder av kommunen publiseres etter hvert som de blir ferdigstilt.
  • Planprosess for utvikling av forpliktende verneplaner startet opp i 2015.

Bakgrunn og begrunnelse

Kulturminner er synlige historiske spor som gir innsikt, forståelse og opplevelse av hvordan byen og livet her har utviklet seg over tid, og de er viktige ressurser i videre byutvikling. Kulturminner, kulturmiljøer og historisk overleverte særtrekk i omgivelsene bidrar sammen med nye historiske lag til historisk dybde som gir grunnlag for opplevelse av stedsidentitet. For å kunne forvalte kulturminnene på en riktig måte, må vi ha tilstrekkelig kunnskap om hva vi har av kulturminner og hva slags kulturminneverdi de representerer. Derfor gjennomføres systematiske kulturminneregistreringer. Registreringene vil inngå som én faktor i et bredt beslutningsgrunnlag ved kommunens plan- og byggesaksbehandling.

Kulturminneregistreringene gjennomføres etter metoder og kriterier anerkjent av overordnede kulturminnefaglige myndigheter. Registreringene kvalitetssikres av en faglig referansegruppe der også overordnede, kulturminnefaglige myndigheter er representert. Dette sikrer konsekvente vurderinger og gir forutsigbarhet for eiendomseiere og -utviklere ved utvikling av nye planer og prosjekter. Kulturminner klassifiseres i verneverdiklasse A, B eller C (svært høy, høy eller middels verneverdi). I tillegg brukes kategori U for objekter som må undersøkes nærmere før tiltak. Verneverdiklasse er ikke det samme som fredning, og er ikke til hinder for ulike endringer, men peker på betydningsfulle verdier og kvaliteter som må vurderes opp mot andre hensyn ved plan og byggesaksbehandling. En framtidig verneplan vil gi tydeligere føringer for hvilke bygninger som må vernes spesielt.

Hus med middels verneverdi (verneklasse C) vil ofte være betydelig endret ved ulik ombygging. En viktig endring i de nye registreringene er at klasse C nå bare brukes på enkeltobjekter som inngår i et kulturmiljø. Det betyr at en del objekter tidligere plassert i C utgår, mens noen etter ny vurdering nå er plassert i klasse B, høy verneverdi. Kategori U (undersøkes nærmere), brukes i større omfang i de nye registreringene enn før. I noen tilfelle kan dette bety at det vil stilles krav om at bygget skal undersøkes og dokumenteres for ettertiden (oppmåling, fotografier) før det gjennomføres tiltak som riving eller ombygging. I andre tilfelle kan det bety at det er noe uvisshet knyttet til byggets alder og bevaringsverdi, som bare nærmere fysiske undersøkelser vil kunne gi svar på.

Mange kulturminner blir forandret gjennom tid. Bygninger med spor etter ombygginger gjennom skiftende epoker kan være like verdifulle som urørte originalobjekter, og blir som en historiefortelling om byen og samfunnet, som kan leses lag på lag. DIVE-analyser som kommunen allerede har foretatt på Strømsø og Bragernes, forteller noen av disse historiene. Samtiden forteller oss hvem vi er nå, men historiene vi kan lese gjennom kulturminnene forteller oss hvordan vi er blitt slik.

Den eldre bygningsmassen representerer en betydelig ressurs. Godt vedlikeholdte eldre bygg kan ofte med enkle grep bringes opp til en tidsmessig standard. Der dette blir gjennomført på en respektfull måte, vil man kunne skape en tilhørighet mellom nytt og gammelt som beriker og utdyper opplevelsen av byens historie, til glede for nåværende og kommende generasjoner. Kulturminneregistreringene bidrar til bevisstgjøring om sammenhenger vi ellers kunne gått glipp av. Tidligere kulturminneregistreringer la hovedvekt på perioden opp til 1940. I tråd med de nasjonale fagmiljøenes utvikling i synet på etterkrigstidens og samtidens arkitektur, er registreringene nå utvidet til å gjelde objekter helt fram til vår egen tid. Også nye bygg kan ha slike kvaliteter at arkitekturverkets opprinnelige karakter bør bevares. Alle kulturminner har en gang vært helt nye bygg. Det gjelder å gjenkjenne kulturverdier, gamle eller nye, bevisstgjøre eierne og samfunnet, slik at verdiene kan forvaltes på best mulig måte fra tidligst mulig tidspunkt. Slik spres kunnskapen, man unngår forfall og uerstattelige tap. Historien om bygningsvern i Norge forteller oss at mange stilepoker er erkjent som verdifulle for sent, slik at de beste eksemplene allerede kan være tapt før registrering, dokumentasjon, og vurderinger av verneverdi har kommet i gang. Det er derfor Drammen kommune ser det som viktig å registrere også fremragende objekter fra etterkrigstidens arkitektur.

For å utvikle en forpliktende kommunedelplan må de rent kulturminnefaglige registreringene og verdivurderingene gjennom en planprosess med faglige og politiske diskusjoner av prioriteringer og andre hensyn kulturminnefaglig verneverdi må vurderes opp mot. I en slik prosess vil alle berørte parter ha anledning til å uttale seg. Dette er en annen og mer detaljert planprosess som settes i gang etter kommuneplanarbeidet.

Disse registreringene er utført til nå, og følger planen som vedlegg:

Oppdatering (2013/14) av tidligere registreringer:

  • Sentrum – tidligere registrert 2003/2004 i forbindelse med kommunedelplan for sentrum
  • Hans Hansens vei – tidligere registrert 2010
  • Gulskogen – tidligere registrert 1997 og 2008 (tidligere kalt Strømsgodset)
  • Konnerud – tidligere registrert 2009

Nye registreringer:

  • Brakerøya – Toppenhaug – Strøtvet (2012/13)
  • Tangen – Åskollen (2013)

Disse registreringene er planlagt gjennomført 2014-2016:

Under arbeid:

  • Kulturminner i utmarka på Konnerud – v/Skoger og Konnerud historielag

Resterende områder i byen vil bli registrert i denne rekkefølgen:

  • Danvik – Fjell (planlagt 2014)
  • Hamborgstrøm–Øren –Hotvet –Landfalløya
  • Åssiden
  • Skoger