|
Bystrategimål Drammen skal være en vakker, ren og trygg by. Ta vare på kulturlandskap og landbruksarealer utenfor bykjernen. |
Tiltak i planen – utenfor byggesonen
Marka og kulturlandskapene rundt Drammen representerer viktige kvaliteter for byens beboere. De representerer også biotoper for en rekke dyre- og plantearter, hvorav enkelte er særegne for denne regionen.
Arealformålet LNF omfatter og skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, og/eller som skal bli liggende som naturområder, herunder naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygget, eller bare bebygget i tilknytning til landbruk.
Hensikten med arealformålet LNF er å forhindre tiltak som reduserer arealenes bruksverdi som Landbruks-, natur- og friluftsområder.
I forrige arealdel var det ulike sett av bestemmelser for ulike typer hytter i LNF-områder med og uten spredt bebyggelse, disse er videreført:
Mesteparten av marka faller innenfor kategorien LNF «uten spredt bebyggelse». Her finnes det i dag spredt hyttebebyggelse. For å forhindre at nye tiltak bidrar til å redusere markas allmenningspreg og brukskvalitet med hensyn på allmenn fri ferdsel tillates ikke ny bebyggelse, konstruksjoner eller anlegg, eller fradeling av tomt til slike formål. Bestemmelsene angir rammer for evt. oppgraderingstiltak på eksisterende hytter.
I noen deler av LNF-området finnes det hyttebebyggelse som er en del av kulturlandskapet og som historisk har vært benyttet til boligbebyggelse, men grunnet utidsmessig stand kan ha gått over til å bli brukt som hyttebebyggelse. Eksempel på dette er områder langs Stubberudveien, indre Dalen, og andre steder i Skoger som på Andorsrud, Mælen osv. Ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel ble det gjort en grundig gjennomgang av disse områdene for «spredt bebyggelse i LNF» som er vist med områdeavgrensing med egen fargekode på kommuneplankartet og et lite tall. Tallet angir antall hytte/boligenheter innenfor hvert av disse mange små områdene. I disse områdene kan ikke antall bruksenheter økes, men eksisterende hytter kan omgjøres til boligformål dersom generelle krav til boligbebyggelse lar seg oppfylle. For området vest for Skalstadkrysset angir tallet i hver av disse mindre arealene antall hytte/boligenheter innenfor hvert areal. Bruksendring fra hytte til bolig innenfor disse områdene, innenfor det angitte antall bruksenheter berøres ikke av rekkefølgebestemmelse om Konnerudkvote eller Hagbart Kyllands vei.
Nedbygging av jordbruksland er en irreversibel prosess. Vern om den produktive jorda er derfor en viktig del av den nasjonale miljøpolitikken. Det er et mål om å bremse omdisponeringen av dyrkamark i Norge. I hovedsak kan vi si at all dyrkamark innenfor Drammen kommune er av beste kvalitet, i nasjonal sammenheng. Dette gjelder spesielt i dalbunnen på marine avsetninger (under 200 moh.). Dette understreker behovet for at Drammen tar vare på sine begrensede jordressurser, som i hovedsak befinner seg i Skoger.
Jord- og skogbruksområdene er del av grunnlaget for et sammensatt næringsliv i Drammen kommune. Forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for et landbruk med et langsiktig perspektiv. Vern av de store, sammenhengende, jord- og skogbruksområdene er avgjørende for å opprettholde grunnlaget for landbruksnæringen. Betydelige randsone-utbygginger innebærer fare for interessekonflikter og begrenser landbruksnæringens utviklingsmuligheter. I JAV (Jordpolitisk arealvurdering) er hele Skogerbygda definert som A-område, dvs. et område med meget sterke landbruksinteresser.
Arbeidet med sikring og utvikling av friluftsområder har lange tradisjoner i Drammen. Allerede i 1840 kjøpte byen Bragernesåsen, og kunne ved dette starte tilretteleggingen av turområder. Store sammenhengende friluftslivsområder med vann og vassdrag, turveier og løypenett, har siden blitt forvaltet i samarbeid med nabokommunene i Drammen nordmark, Drammen sørmark og i Røysjømarka. I tillegg har det i tilknytning til boligområdene blitt sikret nær friluftsområder og grønnstruktur med gode forbindelser til de attraktive friluftsområdene i marka.
Sammenhengende skogsområder som ligger inntil eller i nærheten av befolkningskonsentrasjoner kalles gjerne marka. Innenfor Drammen kommunes grenser kan denne deles i:
Disse områdene vil få en større betydning etter hvert som byen fortettes og folketallet øker. Selv om de ulike delene har noe ulik form og innhold kjennetegnes markaområdene av at det dreier seg om sammenhengende naturområder av en viss størrelse. Disse brukes mye til friluftsliv, men er også viktig for utøvelse av idrett og mosjon.
På plankartet er følgende områder vist med hensynssoner for å synliggjøre og ivareta de særskilte verdiene de har for friluftsliv, kulturmiljø og naturmangfold:
Hensynsone friluftsliv og bevaring kulturmiljø
Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen inneholder kommunens største samling av storvokste, monumentale trær med et stort artsmangfold når det gjelder fugl (spesielt spetter). Området inneholder akebakke, Hamborgstrømpaviljongen, Spiralen, Friluftsmuséet, Kafébygget, militære stillinger og et rikt innslag fremmede innplantede trær, samt og et godt utbygd turveinett fra sentrum inn til marka.
Hensynsone friluftsliv og bevaring naturmiljø
Kjøsterudjuvet – terrengformasjon canyon og mye brukt til friluftsliv
Stordammen – naturkvalitet med stor bruk til friluftsliv
Goliat – Drammen Nordmark er ett av de mest brukte friluftsområdene i Drammen, bestående av åpen fjellskog.
Hensynsone bevaring naturmiljø
Hensynsone bevaring kulturmiljø
Båndlagt etter lov om naturvern
Det blir stadig større press på arealene i Norge, og mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne. Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig, skal sikres i levedyktige bestander. Vi skal også ta vare på den variasjonen som finnes i naturtyper, landskap og geologi. Drammen kommune har gode registreringer av naturmiljø i kommunen, som er tilgjengelig vi Naturbase. Ser vi på kartet over viktige naturtyper ser vi at flere av disse ligger i jordbrukets kulturlandskap. Dette gjelder for eksempel raviner (gjerne med en bekk i), beitelandskap, edelløvskoger m.v.
Kulturlandskapet er alt landskap påvirket av mennesker. Naturtyper eller gamle kulturmarker er i ferd med å forsvinne på grunn av endringer i kulturlandskapet. En rekke planter, insekter og dyr finnes bare i dette landskapet.
I LNF-områdene i Drammen er det særlig jordbrukets kulturlandskap som bør være fokusområde. Dette er sammenhengende mosaikk av jorder tradisjonell gårdsbebyggelse, beitelandskap, ravinedaler, edelløvskog m.v.
Sammen med tilgrensende områder i Sande utgjør Skoger et helhetlig kulturlandskap og et jordbruksområde av betydelig størrelse. Her finner man noe av de beste betingelsene for jordbruk i Norge. Skogerbygdas særpreg representerer en betydelig verdi, ikke bare for Skogers innbyggere, men også for resten av Drammen. Som næringsområde og byens «spiskammers», som kulturlandskap og rekreasjonsområde, og som en kontrast til Drammens mer urbane kulturformer.
Drammen har også store sammenhengende grønne/skogkledde åssider. Dette er et positivt landskapselement, som flere steder kommer langt ned i dalen og går over i grøntstrukturen i byggesonen.
Våre vann og vassdrag er av stor betydning for både planter, dyr og mennesker og omfatter innsjøer, elver, våtmarker og grunnvann. Noen av utfordringene for miljøet i slike vannforekomster er vassdragsreguleringer, sur nedbør, avrenning av næringssalter fra jordbruk, forurensning av miljøgifter og påvirkning fra fremmede arter. Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltning av vann. Målet er at alt vann skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand.
Nasjonale mål er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mottiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven. Unntaket er områder som er regulert til byggeformål.
Utfordringer i strandsonen i LNF-områdene knytter seg i stor grad til områdene langs Svelvikveien, særlig mot fjorden. Her er det en miks av friluftsområder og hytter. Det er også noen mindre småbruk og noen boliger her.
