Bystrategimål Drammen skal være en vakker, ren og trygg by. Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer. Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for miljø- og klimavennlig atferd. |
Håndtering av overvann har de senere årene fått større oppmerksomhet i forbindelse med utvikling av nye bolig- og næringsområder. Dette skyldes klimaendringene, som har resultert i flere flommer og oversvømmelser, samt at utbygging ofte medfører endring av arealbruken til større arealer med tetteflater, dvs. tak, veier og plasser. Tette flater gir større vannmengder på kortere tid sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng.
Disse forholdene tilsier at det må legges større vekt på utjevningsløsninger som demper risiko for flom og oversvømmelser.
NVE anbefaler Drammen kommune å legge følgende forutsetninger til grunn for sin overvannshåndtering i kommende år:
Fremtidig overvannshåndtering må i tillegg til 20 % økning i vannmengdene sees i sammenheng medfølgende utfordringer:
For å være robuste i forhold til disse utfordringene bør overvannsledningene minimum dimensjoneres for 20 års gjentaksintervall for nedbør og med et påslag av klimafaktor på 1.2.
Dagens overvannshåndtering i Drammen er i hovedsak basert på tradisjonelle løsninger, og det finnes få eksempler på lokal overvannsdisponering. De fleste bekkene befinner seg under bakken i ledninger gjennom byggesonen. Overvann ledes i egne ledninger til elva - eller sammen med spillvann i felles avløpssystemer til renseanleggene. Veksten i folketall og arbeidsplasser innebærer økt utbygging og flere tette flater, som gir økt press på kapasiteten i vann- og avløpssystemet.
Tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet utgjør en unødvendig belastning både for transport til og behandling av avløpsvann på renseanleggene. Dette innebærer blant annet dårligere renseeffekt på renseanleggene. Overbelastning av avløpsnettet fører til at avløpsvann ledes i overløp og videre ut til vassdrag og fjord.
Rosenkrantzgata, jernbanespor og Bjørnstjerne Bjørnsons gate er de største samferdselsbarrierene for vannets vei fra marka og åsen og ned gjennom byggesonen mot elva. Barrierene medfører oppdemming av overflatevann som kommer fra dalsidene. Vannet ledes gjennom noen få og trange kulverter og underganger. Dette gir økte vannmengder på disse stedene, og medfører stor belastning på mottaksområdene. Noe som må hensynstas ved videre utvikling av gjeldende områder.
De topografiske forholdene i Drammen fører til at de lavtliggende og flate områdene i nærheten av Drammenselva påvirkes av forholdene oppe i dalsidene- og Drammenselva og -fjorden.
I Drammen er det mye kvikkleire. Det er få steder i Drammen hvor grunnforholdene tillater infiltrasjon av overvann, og derfor er overflatebaserte løsninger mest aktuelle. Fordeler med overflatebaserte løsninger er at overvannet blir en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold, samt at det gir økt trivsel i byrommet.
Aktuelle overflatebaserte løsninger