|
Bystrategimål Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, servicekontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Lokalt betjenende tilbud kan etableres i bydelssentraene. |
Drammen har en etablert senterstruktur, med funksjonsdeling mellom sentrum, kjøpesentre, nærsentre og areal- og plasskrevende handel.
Kommuneplanens arealdel styrer hva slags virksomhet som kan tillates etablert innenfor ulike arealer. Når det gjelder handel og senterstruktur er hovedhensikten å legge til rette for et handels- og servicetilbud som gir hele befolkningen et godt tilbud, konkurrerer regionalt, og reduserer behovet for bilkjøring. Det innebærer en avveining mellom kortest mulig reiseavstand mellom bolig og tjenester og en balansert utvikling som sikrer sentrenes levedyktighet. Ideelt sett skal senterstrukturen bidra til at de ulike handels- og servicetilbud utfyller hverandre uten å utkonkurrere hverandre.
Sentrum har, og skal ha, den største konsentrasjonen av arbeidsplasser, kultur, service, handelstilbud, serveringssteder, og rekreasjonstilbud. Sentrum preges av mangfoldigheten av arkitektur, byrom, gater, gjøremål og opplevelser, noe som gir unike kvaliteter som bo-, arbeids-, og handelssted. Utfordringene for sentrum knytter seg først og fremst til konkurranse utenfra når det gjelder etablering av handel, arbeidsplasser og boliger. Sentrums styrke er nettopp kompleksiteten som gjør at for eksempel en styrking av sentrum som arbeidssted vil ha positiv effekt på sentrum som bo- og handelssted.
Handels- og sentrumsutvikling henger tett sammen: Et attraktivt sentrum gir bedre vilkår for handel, og et levende handelsmiljø er en viktig faktor for å skape et attraktivt sentrum. Utvikling av det historiske handelssentrum krever samarbeid og ofte investeringer på tvers av eiendomsgrenser. For å sikre investeringslysten i det etablerte sentrum, er det derfor svært viktig at det gis forutsigbare rammer som gir trygghet for å gjøre langsiktige investeringer der.
Avgrensningen av sentrumsområdet på plankartet samsvarer med avgrensingen som ligger i kommunedelplan for sentrum (sentrumsplanen), og sentrumsområdet foreslås ikke utvidet ved denne rulleringen. Det er gode langsiktige utviklingsmuligheter for sentrumsfunksjoner innenfor dagens avgrensning, spesielt på Strømsø. I sentrumsplanen er det gitt utfyllende bestemmelser for området.
Handel (under 3000 m2), service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg kan også etableres innen akseptabel gangavstand til sentrumsområdet i de områdene som er definert som blandet formål på Bragernes og Strømsø.
Kjøpesentrene som ligger utenfor sentrum, Gulskogen, CC og Maxi, tilbyr andre kvaliteter enn sentrumshandelen. Kjøpesentrene har god tilgjengelighet med bil og et konsentrert handelstilbud som gjør handlingen enkel og effektiv. Kjøpesentrene innenfor kommunens grenser bidrar til at kommunen som helhet konkurrerer bedre mot store kjøpesentre i nabokommunene, og bidrar slik sett til å redusere biltransportmengden for de av Drammens innbyggere som ellers ville måtte kjørt til et kjøpesenter lenger unna. Samtidig er det utfordringer knyttet til lokal trafikkavvikling og konkurranse med sentrumshandelen når kjøpesentrene blir for store.
Kommuneplanens bestemmelser legger restriksjoner på etablering og utvidelse av kjøpesentre utenfor sentrumsformålet. Hensikten er å styrke sentrum og de mindre bydelssentrene. Situasjonen rundt Gulskogen senter avklares gjennom reguleringsplan.
Bydelssentraene har en viktig rolle i utviklingen av et mindre privatbilavhengig bylandskap. Over 95 % av Drammens innbyggere har i dag mindre enn 10 minutters sykkelavstand til et bydelssenter. Dersom bydelssentraene hadde et handels- og servicetilbud som dekket innbyggernes hverdagsbehov, hadde flere kunnet gjøre flere av hverdagens småærend med sykkel, barnevogn eller til fots. Det representerer både en nærmiljøkvalitet, en potensiell helsegevinst og en transportmessig miljøgevinst.
Klikk på kartet eller lenken nedenfor i høyere oppløsning (pdf)
Kommunen har seks områder som er definert som bydelssentre: Gulskogen senter, Konnerudsenter, Fjellsenter, Åskollen bydelssenter, samt Ligosenteret og Vårveien på Åssiden. I tillegg fungerer CC og Maxi (snart Strømsø senter) i praksis også som nærsentre for sine områder, men disse ligger i forlengelsen av sentrum og har ikke status som bydelssentre på arealkartet. CC og Gulskogen senter har også et større regionalt nedslagsfelt.
Drammens bydelssentre har over tid fått god kollektivtransportbetjening i det busstilbudet er bygget opp rundt dem.
De ulike bydelssentrene har ulik historie og lokale forutsetninger. Det er stor ulikhet i hva de ulike sentrene tilbyr i dag. Bydelsentrenes rolle skal ideelt sett være å tilby de viktigste dagligdagse tjenestene, samt være et naturlig samlingspunkt i bydelen. Et velfungerende bydelssenter kan bidra til mindre bilkjøring, både i form av kortere bilturer og at flere går og sykler. Utfordringen for bydelssentrene er å oppnå kritisk masse av kunder for å understøtte en viss bredde i tilbudet som gjør at de blir et reelt handelsalternativ til sentrum og større kjøpesentre. Konkurransefordelen ligger i nærheten til boligområdene og den lokale tilhørigheten.
For å understøtte eksisterende sentre er det ikke foreslått nye bydelssentre i denne rulleringen. Kommuneplanens arealdel er en overordnet langsiktig rammeplan som peker på sammenhenger mellom utfordringer og muligheter som kan løses gjennom andre planprosesser:
Ved videre utvikling av bydelssenterområdene skal utvikling av sosiale møteplasser og gode koblinger til kollektivtransport, gang- og sykkelforbindelser, samt skoler, idretts- og rekreasjonsområder vektlegges. De ulike nærsentrene har ulike forutsetninger og utviklingen av sentrene må tilpasses lokalområdet.
Arealkrevende handel er i fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur (HSS) definert som ”møbler, hvitevarer og brunevarer”. Dette er butikker med hovedsakelig store varer som bør ligge med god tilknytning til vei og kollektiv i sentrums randsone (Typiske B-områder i en ABC-tankegang). Drammen kommune har tilført ”interiørvarer” til definisjonen av arealkrevendehandel i tidligere kommuneplaner. ”Interiørvarer” er nå tatt ut, og kommuneplanens bestemmelser er i tråd med fylkesdelplan for HSS. Det er utfordrende å lage treffsikre bestemmelser om handel fordi varesortiment og konsepter er i stadig endring. Mange interiørvarebutikker fører hovedsakelig småvarer og oppfyller ikke hensikten bak kategorien arealkrevende handel.
Næringsområdene på Åssiden, rundt Bangeløkkakrysset og på Gulskogen hvor arealkrevende handel var tillatt i forrige arealdel har en god plassering for denne type virksomhet. Det er også gode muligheter for videre utvikling innen disse områdene for areal- og plasskrevende handel. Disse områdene er derfor videreført i planen med unntak av et av næringskvartalene på Gulskogen som endrer formål til bebyggelse og anlegg.
Plasskrevende handel omfatter biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt planteskoler/hagesentra. Disse handelskategoriene er ganske ulike når det gjelder støy og arealbruk. Drammen har en variasjon i næringsområder som passer til ulike kategorier av plasskrevende handel. Planen tillater etablering av plasskrevende handel i alle næringsområder i Drammen med unntak av Holmen.
