Hensikten med generelle kvantitative og kvalitative krav til utearealer er å sikre et minimum av tilstrekkelige store og brukbare utearealer for nye boligprosjekter, og å gi forutsigbare rammer som utgangspunkt for plan- og byggesaksbehandling. Kravene omfatter minimumskrav til private uteoppholdsarealer, fellesprivate uteoppholdsarealer som flere boliger deler, samt krav til arealer for lek som skal være offentlig tilgjengelige.
Hensikten med kravene er å sikre at nye boligprosjekter tilfører nabolaget et nødvendig minimum av fellesarenaer og møteplasser (lekeplasser, ballplass, mv) slik at prosjektet i prinsippet skal tilføre utearealene det selv skaper behov for og ikke bidra til dårligere lekearealdekning eller økt press på eksisterende lekearealer i nabolaget.
I gjeldende planverk er konkrete krav til uteoppholdsarealer fordelt på kommuneplanens arealdel, Drammen kommunes bygningsvedtekter og kommunedelplan for Sentrum. Med ny plan- og bygningslov skal forhold som tidligere var styrt gjennom vedtekter (eksempelvis Drammen kommunes bygningsvedtekter fra 1987), innarbeides i kommuneplan med normkrav tilknyttet bestemmelser og retningslinjer.
Planens normer og bestemmelser er i all hovedsak en videreføring av innholdet i dagens kvantitative og kvalitative krav til utearealer for ulik type boligbebyggelse i ulike geografiske områder av kommunen, medfølgende endringer:
MUA (minste uteoppholdsareal) er konsekvent innført som betegnelse for å unngå uklarheter knyttet til beregningsmåter. MUA er definert i statlige byggeforskrifter og i statlig veiledningsmateriell.
Drammen kommune har til nå ikke kvantifisert krav til brukbare private uteoppholdsarealer for ny småhusbebyggelse (enebolig, tomannsbolig, rekkehus). Dette har skapt misforståelse og uforutsigbarhet for tiltakshavere som har antatt at man da kunne benytte seg av normtallene for leilighetsbygg. Småhusområder har ikke samme tilgang på offentlige fellesarenaer for aktivitet og rekreasjon som drabantbyområder og tettere byområder har. En viktig kvalitet ved å bo i småhus er nettopp tilgang på et brukbart privat uteareal på bakkeplan i tilknytning til boligen. Her innføres nå samme minimumsnormtall som Oslo kommune benytter for fortetting i sine småhusområder (normkravene som brukes i forstadskommunene mellom Drammen og Oslo er vesentlig strengere, noe som henger sammen med større minimum tomtestørrelse og lavere tomteutnyttelse i disse kommunene enn det bykommunene Oslo og Drammen har).
Behov for areal til lek og opphold henger sammen med antall nye boliger som produseres, uavhengig av om de kommer som mange enkeltprosjekter eller et stort samlet prosjekt. Krav i forrige kommuneplan om for eksempel sandlekeplass pr. 50 boliger, kvartalslekeplass pr. 150 boliger, ballfelt pr. 150 boliger og sentralt lekefelt pr. 500 boliger videreføres. Det er ønskelig å se flere boligprosjekter i et område i sammenheng.
For å tydeliggjøre at kravet/behovet er det samme om nye boligprosjekter kommer som spredt fortetting, løse enkeltprosjekter eller ses i sammenheng ved en felles områdeplan, formuleres bestemmelsen slik at det stilles krav om at de enkelte boligprosjekter av en viss størrelse (selv om de består av 49 eller 148 og ikke 152 leiligheter) skal bidra til sin andel av behovet for arealer for lek som utløses av flere mulige boligprosjekter i området. Bidrag til lekearealer kan løses ved å sette av arealer innenfor eget prosjekt, ved oppkjøp av annet areal, ved bidrag til opparbeidelse av eget eller annet areal, og avklares gjennom reguleringsplan og utbyggingsavtale, alternativt gjennomføringsavtale.
I tråd med statlige anbefalinger innføres ny kvantifisertretningslinje om at minimum deler av fellesuteoppholdsarealer skal ha sol deler av døgnet i sommerhalvåret (50 % av arealet skal være solbelyst kl 1500 ved vår- og høstjevndøgn, i tråd medanbefalinger i statlig veileder H-2300-B, side 32). Innenfor sentrumsplanområdet åpnes det for at inntil 50 % av felles uteoppholdsarealer kan tillates løst på takterrasse, dersom disse er universelt tilgjengelige.
Dagens krav til utearealer for leilighetsbygg utenfor sentrum videreføres. Ved områdeplanprosesser for transformasjonsområder gjelder kravet på områdenivå. Ved å se boligutvikling i et større transformasjonsområde i sammenheng gjennom en områdeplanprosess gir det mulighet for å skape større sammenhengende utearealer tilrettelagt for ulike brukergrupper i deler av området, mens boligbebyggelsen i andre deler av området kan være tettere, med knappere utearealer.
Det legges til rette for en fleksibilitet som for eksempel gir mulighet for å lage mer offentlig tilgjengelig areal for lek i bytte mot tilsvarende mindre fellesprivat uteoppholdsareal eller at boliger på bakkeplan får et større privat uteoppholdsareal i bytte mot at disse boligenes andel av fellesprivat uteoppholdsareal reduseres dersom situasjonen tilsier at det gir et bedre boligprosjekt (og totalsummen brukbart uteareal for opphold ivaretas).
