4. Kommuneplanen som planverktøy

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument, og består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen gir rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og bestemmelser og retningslinjer for bruk og vern av kommunens arealer.

Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, satsingsområder, mål og strategier for kommunen. Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen og gjør arealprioriteringer som er i tråd med mål og prioriteringer som er gjort her.

Gjennom kommuneplanens arealdel fastlegges rammene for arealbruken i Drammen kommune, og sammen med kommunedelplanene gir den føringer for videre reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven. Det betyr at grunneiere, rettighetshavere og myndigheter er juridisk bundet av planen.

Arealdelen består av:

• Et juridisk bindende plankart med arealformål somviser hva slags (ny) arealbruk som er tillatt innenfor de enkelte arealene. Hensynssoner viser områder hvor det er særskilte hensyn og restriksjoner som gjelder; eksempelvis fareområder for flom eller særskilt viktige friluftsområder. Av hensyn til lesbarhet er det laget to egne kart som viser henholdsvis fareområder for 200 års flom og støysoner. Disse to kartene henger sammen med plankartet, er juridisk bindende og kan ikke leses uavhengig av hverandre.
• Juridisk bindende bestemmelser med utfyllende retningslinjer og føringer for oppfølging og gjennomføring av planen.
• Planbeskrivelse med nærmere beskrivelse av formålet med planen, hovedinnholdet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for planen. Planbeskrivelsen inneholder også en:
  1) Konsekvensutredning som beskriver virkninger for miljø og samfunn av både de enkelte og de samlede arealbruksendringene i planen.
  2) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
  3) Tematiske kart som utdyper enkelttema, eksempelvis grønnstruktur. Temakartene er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for oppfølging av planen (se temakart).

4.1 Kommunedelplaner

Kommunedelplanene utdyper og supplerer kommuneplanens arealdel. Der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene, gjelder kommuneplanens bestemmelser.

Unntak fra dette er krav til parkering og uterom hvor kommuneplanens bestemmelser gjelder foran andre arealplaner vedtatt før 25.09.2014.

Kommunedelplaner som videreføres:

1. Sentrum, vedtatt av Drammen Bystyre 30.5.2006 med følgende unntak:
   A) Område 16 i kommunedelplan for sentrum endrer formål fra boligområde til transformasjonsområde for byutvikling gjennom kommuneplanen.
   B) Byggehøyder for knutepunktutvikling ved Strømsø torg og Høgskolen/Papirbredden, jf retningslinjer til pkt 2.1 gjelder foran sentrumsplanen.
   C) Tolkning av gesims- og mønehøyde for bygg med flate tak, jf retningslinje til pkt 2.1 gjelder foran sentrumsplanen
2. Gatebruk på Strømsø, vedtatt av Drammen bystyre 22.6.2004. Kommune-delplan for Drammenselva, vedtatt av Drammen bystyre 29.04.91.
3. Kommunedelplan for Verkenselva, vedtatt av Drammen bystyre 22.03.94.
4. Kommunedelplan for Sentrumsring, parsell Bragernes, vedtatt av Drammen bystyre 28.02.95.
5. Kommunedelplan for Gulskogen, vedtatt av Miljøverndepartementet 07.05.97.6. Kommunedelplan for Tilfartsvei vest/tilfartsvei Konnerud, vedtatt av Drammen bystyre 17.12. 2002.

Avgrensningen av kommunedelplan for sentrum var opprinnelig sammenfallende med avgrensingen av avvikssonen for støy. I kommuneplanen er avvikssonen for støy justert og utvidet, tilpasset byutviklingsstrategien for fortetting langs kollektivaksen, se nærmere omtale i kap 6.7 om støy.

4.2 Bestemmelser til kommuneplanen erstatter vedtekter

Etter Plan- og bygningsloven av 2008 skal kommunale bygningsvedtekter utgå, og erstattes av generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel.

Drammen kommune har hatt tre vedtekter for plan- og byggesaker:

• Bygningsvedtekter, sist endret av Drammen bystyre 09.05.2000
• Skiltvedtekter, vedtatt av Drammen bystyre 29.05.2001
• Parkeringsvedtekter, vedtatt av Drammen bystyre 27.08.2002

Disse vedtektene utgår, og erstattes av bestemmelser som er tilpasset dagens situasjon og framtidens utfordringer og behov.

Se kap 5.2 for nærmere omtale av bestemmelsene til uteoppholdsareal som erstatter bygningsvedtektene, og kap 5.5.4 for nærmere omtale av parkeringskravene som erstatter parkeringsvedtektene.

Skiltvedtektene videreføres som normer og knyttes juridisk bindende opp til kommuneplanen gjennom planbestemmelsene.

4.3 Temakart

For å synliggjøre særskilte verdier, hensyn og framtidige behov for enkelttema, er det utarbeidet temakart som utfyller plankartet med informasjon og gir føringer for videre oppfølging og gjennomføring av planen.

Temakartene er ikke juridisk bindende, men gir støtte og føringer for videre planlegging og byggesaksbehandling. Temakartene konkretiserer og illustrerer kunnskap som er viktig å ha som grunnlag for reguleringsplaner og byggesak for å ivareta viktige hensyn. I reguleringsplan og byggesak vil informasjon fra temakartene bli en viktig del av premiss-grunnlaget for diskusjon av løsninger, og viktige hensyn som er vist i temakartene kan bli innarbeidet i rekkefølgekrav i reguleringsplan. Til flere av temakartene hører også egne notater/registreringer/veiledning/strategier med utfyllende informasjon.

Eksempel 1
Det utarbeides reguleringsplan for et område hvor temakart for grønnstruktur viser behov for en framtidig forbindelse. Detaljert plassering og utforming er ikke gitt, og vil bli en del av diskusjonen i reguleringsplanen. I planløsningen sikres en hensiktsmessig forbindelse, og en tilhørende rekkefølgebestemmelse sikrer at løsningen blir gjennomført.

Eksempel 2
Det utarbeides reguleringsplan for et område hvor temakart for sykkel viser at det går en fastlagtsykkeltrasé gjennom området. Det framgår ikke av temakartet hvilken type anlegg som skal tilrettelegges på de ulike strekningene. Dette må vurderes i reguleringsplanarbeidet ut fra mulighetene på stedet og sammenheng med utforming av tilgrensende anlegg. I planløsningen sikres sykkeltraseen ut fra valg av type anlegg, og en tilhørende rekkefølgebestemmelse sikrer at løsningen blir gjennomført.

Eksempel 3
Det utarbeides reguleringsplan for et område hvor temakart for kulturminner viser verneverdige bygninger. Rammer for hva som er tillatt innenfor området vil variere fra situasjon til situasjon. Tidlig dialog med Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune er viktig for å avklare hensyn og rammer. Hensynssone D er aktuelt for å sikre fredet bebyggelse. Hensynssone C er aktuelt for å sikre verneverdige kulturmiljøer, linje «Bygg som skal bevares» er aktuelt for markering av enkeltbygg. Til hensynssoner skal det knyttes bestemmelser om vern og evt tilpasning til eksisterende bebyggelse.

Til kommuneplanen hører det 9 temakart som er nærmere beskrevet i kapitlene det er henvist til under:

• Temakart for grønnstruktur med tilhørende temanotat,se kap 6.2
• Temakart for kulturminner med tilhørende verdivurderingstabell,se kap 6.5
• Temakart for sykkelnett med tilhørende sykkelstrategi,se kap 5.5.3
• Temakart for overvann med tilhørende veileder, se kap 6.3
• Temakart for støy + notat se kap 6.7
• Temakart aktsomhetskart for luftforurensing + notat se kap 6.8
• Flom og kvikkleire, kap 9 (ROS-analyse)
• Parkeringssoner, se kap 5.5.4
• Avgrensing av gjeldende kommunedelplaner