Kommuneplanens arealdel 2014–36 hører sammen med kommuneplanens samfunnsdel, bystrategien DRAMMEN 2036 – Byvekst med kvalitet, vedtatt 18.juni 2013.
Planen er en overordnet, langsiktig rammeplan for å kunne håndtere forventet stor befolkningsvekst. Hoveddelen av veksten forutsettes absorbert gjennom transformasjon av ulike arealer i byen. En hovedutfordring i planarbeidet er å identifisere muligheter og utfordringer for å sikre sammenhenger mellom ulike tiltak, slik at planen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet over tid.
Planen skal gi rom for vekst gjennom utvikling av et stort antall boliger, arbeidsplasser og andre funksjoner. Planen skal sikre at veksten bidrar til utvikling av et bylandskap som gir innbyggerne mulighet for en sunnere og mindre bilavhengig hverdag. Planen skal sikre at veksten tilfører nødvendige kvaliteter og løser de behov veksten skaper, så som fellesrom og aktivitetsarenaer, samt teknisk og sosial infrastruktur. Dette sikres gjennom bestemmelser og plankrav for nye utbyggingsprosjekter, noe som gir grunnlag for å inngå utbyggingsavtaler med utviklere om hvordan prosjektene skal gjennomføres.
Planen bygger videre på Kommuneplan for Drammen 2003-14 og har følgende hovedtrekk:
Planen gir rom for utvikling av nye 7–8000 boliger i tillegg til potensialet som ligger i forrige kommuneplan, tilsvarende 6000 nye boliger. Planen gir mulighet for å supplere boligmangfoldet i regionen, i bybåndet og i bydelene. Det kan dreie seg om urbane boliger tilpasset barnefamilier, men også andre grupper, sentrumsboliger, bolighøyhus i bydelssentra, småhus og ny boligutvikling i tilknytning til idrettsparker, bydelsparker mv.
Planen tar sikte på å bevare og videreutvikle særegne kvaliteter i Drammens bylandskap, med nærhet til elva og fjorden, til marka og kulturlandskapet og jordbruksarealene som omgir byggesonen. Vekst og utvikling skal i hovedsak skje gjennom omdanning av tidligere industriarealer i bybåndet, innenfor byggesonen. Dette innebærer at planen har få nye forslag til utbyggingsområder utenfor byggesonen.
Planen legger til rette for fortetting med boliger og arbeidsplasser i bybåndet. Det gir mulighet for miljøvennlig vekst der det økte transportbehovet kan håndteres ved økt bruk av kollektivtransport, gange og sykkel. Dette er i tråd med intensjonene i Buskerudbyens strategiske areal- og transportplanarbeid.
Planen legger opp til å utnytte de muligheter for byutvikling som ligger i Buskerudbypakke 2. Dette åpner for et miljøvennlig bylandskap med mindre bilavhengighet, med en fortettet bebyggelse, tilrettelagte uterom og en infrastruktur som innbyr til å bruke nærmiljøet og bevege seg uten bil. Planen omfatter sykkelstrategi og hovedplan sykkel. Disse peker ut traséer for framtidens hovedsykkelsystem og gir planbestemmelser om hvordan dette skal hensyntas ved tiltak og planarbeid.
For å legge til rette for en miljøvennlig byutvikling legger planen opp til fortetting rundt knutepunkter og langs kollektivtraseer. Dette vil kunne være utfordrende i forhold til støyforskriften fordi disse sentrale områder langs kollektivtraséer og knutepunkt ofte er belastet med trafikkstøy. Planen fastsetter en avvikssone for støykrav som omfatter en større del av fortettingsområdene langs bybåndet. Avvikssonen for støy er utvidet fra forrige kommuneplan.
Strømsø sentrum er med jernbanestasjonen og bussterminalen Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt. For å legge til rette for videre knutepunktutvikling, med arbeidsplasser og byfunksjoner i tilknytning til kollektivknutepunktet og Høgskolen/Papirbredden, åpner planen for vurdering av høyere bygg opp mot 8-12 etg i delområder med plankrav. Det er fastsatt kriterier knyttet til byform, byrom og prosesskrav som er nærmere beskrevet i eget avsnitt. For å bygge opp under utvikling av fremtidens kollektivsystem kan det være ønskelig å styrke og markere ulike bydelssentra, eksempelvis på Konnerud og Åssiden. Planen åpner mulighet for å vurdere større byggehøyder ved disse bydelssentra gjennom områdeplanprosesser.
Kommunedelplan for Sentrum fra 2006 er en gjennomarbeidet plan for bevaring og utvikling innenfor området med kvartalsbebyggelse fra byplanen fra 1866, samt Grønland.
Det er et betydelig utviklings- og fortettingspotensial innenfor Sentrumsplanens rammer. Sentrumsplanområdet har smale gater og grunne kvartaler. En ytterligere økning av utnyttelsesgrad og byggehøyde vil gi betydelige utfordringer med tanke på dagslysforhold, uterom og omgivelseskvalitet. Sentrumsplanens arealformål, bestemmelser og retningslinjer er ikke utfordret i planen, med unntak av at det åpnes for knutepunktutvikling i tilknytning til Strømsø torg og Høgskolen/Papirbredden.
Eventuelle ønsker om vurdering av økte byggehøyder vil måtte ses i sammenheng med økte krav til uterom. Dette kan håndteres i ordinære reguleringsplanprosesser innenfor Sentrumsplanens rammer, enten det dreier seg om byboliger på Brakerøya i tilknytning til utvikling av nytt sykehus, eller ved utvikling av viktige byrom innenfor Future-Built-området på Strømsø.
Krav til utearealer i forbindelse med nye boligprosjekter, og krav til parkering ved nye byggetiltak, samt krav og rammer for skilting og reklame, er tidligere styrt gjennom kommunale vedtekter. I tråd med ny plan- og bygningslov innarbeides dette nå i planen.
Kravene til antall parkeringsplasser er revidert i tråd med endringer i reisevaner og ønsket bymiljøvennlig samfunnsutvikling. Krav til utearealer i forbindelse med nye boligprosjekter videreføres. Det innføres arealkrav til utearealer for småhusbebyggelse.
Ved områdeplanprosesser gjelder utearealkravene på planområdenivå for å muliggjøre differensiert utnyttelse og bedre sammenheng i utearealer.
Planen omfatter strategi for videreutvikling av fellesarenaer, møteplasser, parker, idrettsanlegg og aktivitetsarenaer innenfor byggesonen og bestemmelser om hvordan dette skal hensyntas ved tiltak og planarbeid.
For å gjøre byens fysiske struktur mer robust mot flom og ekstremvær som følge av klimaendringer inneholder planen en overvannsstrategi og bestemmelser med krav til hvordan overvannshåndtering skal hensyntas ved tiltak og planarbeid.
Samme bestemmelser for bevaring av kulturminner som i forrige kommuneplan. Det fullføres oppdatert kulturminneregistrering og bevaringsverdivurderinger. Etter kommuneplanarbeidet igangsettes arbeid med en verneplan som gir mulighet for politisk prioriteringa v kulturminner og strategiske retningslinjer for kulturminnevern.
Planen innebærer endring av arealformål i følgende områder (i tillegg til noen få, små og mer tekniske justeringer som er omtalt i planbeskrivelsen): Nye transformasjonsområder som endrer arealbruksformål på kommuneplankartet (fra næring/industri, idrettspark, LNF-jordbruk osv) til «byutviklingsområder» med (område)plankrav:
Områdeplankravet innebærer et krav om at det, før detaljplaner for delområder, bygge- og deletiltak kan behandles, må vedtas en strategisk plan som avklarer hvordan overordnede sammenhenger i området skal ivaretas i ulike etapper av områdets utvikling. Endring fra næring til bebyggelse og anlegg:
Ett nytt næringsareal:
For dette område stilles det plankrav og krav om konsekvensutredning. For øvrige næringsområder videreføres arealformål og bestemmelser som i forrige kommuneplan. For å supplere boligtilbudet i skoleinntaksområder der det er behov for det, er det lagt inn to nye boligområder i områder som i forrige kommuneplan var avsatt til LNF:
