Reglement for kompetanse og delegering i Drammen kommune

§ 1 Delegeringsreglementets formål

Kommunestyret er det øverste kommunale organ, jf. kommuneloven § 5-3 første ledd. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov, jf. kommuneloven § 5-3 annet ledd. For å avlaste kommunestyret, må likevel myndighet til å treffe vedtak innenfor enkelte områder delegeres. Delegere betyr å overføre myndighet, ansvar eller oppgave til noen andre.

Kommunestyret fastsetter selv reglement for hvordan vedtaksmyndighet og innstillingsrett skal delegeres, jf. kommuneloven § 5-14. Delegeringsreglementet skal bidra til effektiv og tillitsskapende myndighetsutøvelse. Med dette som underliggende verdier angir reglementet prinsipielle retningslinjer for delegering av kommunestyrets avgjørelsesmyndighet. 

Bestemmelsene er med hensikt generelt utformet slik at de tåler endringer i virksomhetsstruktur og lov. Det er lagt vekt på å gjøre reglementet kortfattet og tilpasset behovene i kommunens daglige arbeid.

Generelle bestemmelser

§ 2 Prinsipper for delegering 

Delegering av avgjørelsesmyndighet fra kommunestyret til folkevalgte organer, ordfører eller kommunedirektøren kan i prinsippet skje fullt ut i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jf. kommuneloven § 5-3 tredje ledd. Det er et mål at avgjørelser treffes på et lavest mulig nivå i kommunen, så fremt ikke sakens viktighet eller lokaldemokratiske hensyn krever behandling på overordnet nivå. 

§ 3 Retningslinjer for anvendelse av delegert myndighet 

All delegert myndighet skal utøves innenfor gjeldende rammer, herunder:

  • Lover og forskrifter
  • Delegeringsreglementet/delegeringsvedtaket (dette)
  • Kommunens etiske retningslinjer
  • Gjeldende planer
  • Gjeldende vedtak
  • Gjeldende budsjett

§ 4 Forholdet mellom underordnet og overordnet organ 

Et overordnet organ har rett og plikt til å kontrollere at det underordnede organet ikke går ut over den delegerte myndighet eller de rammer og forutsetninger denne myndigheten skal utøves innenfor. Videre skal det overordnede organ påse at delegerte oppgaver til underordnet organ blir utført.

Et overordnet organ kan kreve å få seg forelagt en sak som et underordnet organ har til behandling i henhold til delegert fullmakt. Den som har fått delegert myndighet, kan overlate til det overordnede organ å fatte avgjørelse i enkeltsaker. Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs vedtak i henhold til forvaltningsloven § 35.

Overordnet organ bør vise varsomhet med å gripe inn i enkeltsaker. Slike inngrep bør ikke skje uten saklig grunn. Underordnet organ bør bli informert og rådført før vedtak fattes. 

§ 5 Rapportering av delegert myndighet

Vedtak fattet på grunnlag av delegert myndighet skal rapporteres til det organ/den som har delegert myndigheten. Rapporteringen skal sikre at det overordnede organ/den som har delegert myndigheten kan føre betryggende kontroll med at myndigheten utøves innenfor rammene angitt i reglementets § 3.

Generell delegering til folkevalgte organer i henhold til kommuneloven

§ 6 Kommunestyret 

Kommunestyret er det øverste organet i kommunen, jf. kommuneloven § 5-3 første ledd. 

Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak, jf. kommuneloven § 5-3 annet ledd. 

Kommunestyret skal selv avgjøre saker som blant annet gjelder:

  • Opprettelse av politiske utvalg (jf. kommuneloven § 5-7)
  • Valg av styrer til kommunale institusjoner (jf. kommuneloven § 5-10)
  • Valg av kommunens representanter til partssammensatt samarbeidsutvalg (jf. kommuneloven § 5-11)
  • Valg av eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd (jf. kommuneloven § 5-12)
  • Delegeringsvedtak (jf. kommuneloven § 5-14)
  • Etablering av kommunale foretak, herunder valg av styre og fastsettelse av vedtekter for foretaket (jf. kommuneloven § 9-1)
  • Innbyggerforslag (jf. kommuneloven § 12-1)
  • Folkeavstemninger (jf. kommuneloven § 12-2)
  • Ansettelse av kommunedirektør (jf. kommuneloven § 13-1)
  • Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning, finansielle måltall, økonomireglement og finansreglement (jf. kommuneloven § 14-2)
  • Opprettelse av interkommunale politiske råd (jf. kommuneloven §§ 18-1 og 18-4)
  • Etablering av kommunale oppgavefellesskap (jf. kommuneloven §§ 19-1 og 19-4) 
  • Etablering av vertskommunesamarbeid (jf. kommuneloven §§ 20-2, 20-3 og 20-4)
  • Valg av kontrollutvalg (jf. kommuneloven § 23-1) 
  • Valg av revisor (jf. kommuneloven § 24-1)
  • Eierskapsmelding (jf. kommuneloven § 26-1)
  • Vedtak av kommuneplan (jf. plan- og bygningsloven § 11-15)
  • Planstrategi (jf. plan- og bygningsloven § 10-1)

Ovennevnte liste ikke er uttømmende.  Særlovgivningen inneholder sperrer mot delegering som ikke er inntatt her.  

§ 7 Formannskapet 

Formannskapet er kommunens økonomiutvalg.

Formannskapet er også fast planutvalg etter plan- og bygningsloven. Formannskapet skal behandle saker relatert til kommuneplan, områdeplaner, kommunedelplaner og områderegulering. 

Formannskapet har ansvaret for følgende formål/virksomheter:

  • Ledelse, styring og administrasjon
  • Samfunnssikkerhet
  • Næringsutvikling
  • Politisk styring 
  • Sentrale poster
  • Eierstyring av selskaper og foretak
  • Oppfølging av kommunens eierpolitikk
  • Forvaltning av kommunens eierposisjoner
  • Oppfølging av regionale spørsmål
  • Saker som krever samordnet behandling av flere organer

I medhold av kommuneloven § 5-6 femte ledd tildeles formannskapet myndighet til å fatte vedtak i alle prinsipielle saker innenfor sine ansvarsområder. Dette gjelder imidlertid bare så langt det ikke fremgår av lov eller kommunestyrets vedtak at kommunestyret selv skal fatte vedtak i saken, eller kommunestyret er pålagt ved lov eller selv har vedtatt å legge myndigheten til et annet organ. 

I saker hvor formannskapet ikke har avgjørelsesmyndighet, avgir formannskapet innstilling til kommunestyret.

§ 8 Ved tvil om hvem som har innstillende myndighet eller 
vedtaksmyndighet 

I en sak som berører ansvarsområdene til både formannskapet og et hovedutvalg, eller ansvarsområdene til flere hovedutvalg, skal saken som hovedregel bare behandles i ett folkevalgt organ. Ordfører avgjør hvilket av de berørte organer som skal behandle saken, eventuelt om saken bare skal behandles i kommunestyret.

§ 9 Felles bestemmelser for delegering av myndighet til hovedutvalg

Hovedutvalgene har vedtaksmyndighet innenfor sine ansvarsområder, jf. kommuneloven § 5-7 annet ledd. Innenfor sine ansvarsområder skal hovedutvalgene foreslå prioriteringer i forslag til handlingsprogram/økonomiplan. 
Hovedutvalgene har fullmakt til å omdisponere mellom programområder i driftsbudsjettet innenfor sine ansvarsområder. Slike omdisponeringer kan kun foretas i forbindelse med behandling av 1. og 2. tertialrapport. Fordelingene og disponeringene må ikke komme i strid med prinsipielle prioriteringer og forutsetninger som ligger til grunn for kommunestyrets budsjettvedtak.

Fordelingene og disponeringene må oppfylle kommunelovens krav til realisme og balanse jf. kommuneloven § 14-4. 

Hovedutvalgene kan uttale seg i alle saker som har betydning for oppgaver og virksomhet innen sitt ansvarsområde, herunder avgi høringsuttalelser.

Hovedutvalgene kan vedta at kommunedirektøren skal foreta utredninger innenfor utvalgets ansvarsområde. 

§ 10 Hovedutvalg for helse og omsorg

Hovedutvalget har ansvaret for følgende formål/virksomheter:

  • Helse 
  • Institusjon og hjemmetjenester

Innenfor sine ansvarsområder delegeres utvalget avgjørelsesmyndighet i alle prinsipielle saker hvor det er adgang til delegering, og hvor kommunestyret ikke har vedtatt å beholde avgjørelsesmyndigheten selv. 

I saker hvor hovedutvalget ikke har avgjørelsesmyndighet, avgir utvalget innstilling til kommunestyret.

§ 11 Hovedutvalg for kultur, idrett, frivillighet og byliv

Hovedutvalget har ansvaret for følgende formål/virksomheter:

  • Kultur, idrett og frivillighet 
  • Medvirkning og lokaldemokrati
  • By-/samfunnsliv

Innenfor sine ansvarsområder delegeres utvalget avgjørelsesmyndighet i alle prinsipielle saker hvor det er adgang til delegering, og hvor kommunestyret ikke har vedtatt å beholde avgjørelsesmyndigheten selv. 

I saker hvor hovedutvalget ikke har avgjørelsesmyndighet, avgir utvalget innstilling til kommunestyret.

§ 12 Hovedutvalg for oppvekst og utdanning

Hovedutvalget har ansvaret for følgende formål/virksomheter:

  • Skole
  • Barnehage
  • Forebyggende tjenester

Innenfor sine ansvarsområder delegeres utvalget avgjørelsesmyndighet i alle prinsipielle saker hvor det er adgang til delegering, og hvor kommunestyret ikke har vedtatt å beholde avgjørelsesmyndigheten selv. 

I saker hvor hovedutvalget ikke har avgjørelsesmyndighet, avgir utvalget innstilling til kommunestyret.

§ 13 Hovedutvalg for tekniske tjenester

Hovedutvalget har ansvaret for følgende formål/virksomheter:

  • Utbygging og samferdsel
  • Vann, avløp og renovasjon
  • Arealplan og miljø

For å avlaste formannskapet, skal utvalget behandle utvalgte plan- og byggesaker. Med «utvalgte plan- og byggesaker» forstås følgende:

  • Privat innsendte reguleringsplaner (detaljregulering) 
  • Endring av private detaljreguleringsplaner og tilhørende utbyggingsavtaler, jf. plan- og bygningsloven § 12-3 og kapittel 17 
  • Dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven kapittel 19 

Innenfor sine ansvarsområder delegeres utvalget avgjørelsesmyndighet i alle prinsipielle saker hvor det er adgang til delegering, og hvor kommunestyret ikke har vedtatt å beholde avgjørelsesmyndigheten selv. 

Kommunestyret vedtok i sak 42/23 følgende:

«Alle byggesaker er delegert til administrativ behandling, med unntak av følgende saker som skal behandles politisk:

(1) Prinsipielle saker: Saker der det er et politisk handlingsrom, såkalt fritt skjønn, og spørsmålet ikke er avklart gjennom overordnede føringer eller retningslinjer. 

Følgende saker anses ikke å være prinsipielle: 

  • Der vilkår for dispensasjon klart ikke er oppfylt, og det skal gis avslag på dispensasjon (avslag er i tråd med hovedregelen)
  • Samme dispensasjon tidligere er gitt i planområdet, og administrasjonen kjenner politikernes standpunkt
  • Gjeldende planbestemmelse ikke lenger er gyldig etter dagens regelverk
  • Gjeldende arealformål i planen åpenbart ikke lenger er i tråd med ønsket arealdisponering og/eller er foreldet
  • Dispensasjon fra tekniske krav til byggverk

(2) Politisk bestilling: Ordfører eller politisk utvalg ber om politisk behandling. 

(3) Politisk forankring: I saker der det er behov for politisk forankring.

Alle klagesaker på programområde P13, Arealplan, klima og miljø, er delegert til administrativ behandling, med unntak av følgende saker som skal behandles politisk: 

(1) Prinsipielle saker: Saker der det er et politisk handlingsrom, såkalt fritt skjønn, og spørsmålet ikke er avklart gjennom overordnede føringer eller retningslinjer eller i tidligere politisk behandling i samme sak. Ved nye opplysninger i klagebehandlingen, skal prinsipielle saker behandles politisk på nytt. 

(2) Klage i dispensasjonssak: Klage på både tillatelse og avslag på dispensasjon fra plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk og/eller kommunens plangrunnlag. Det er likevel unntak fra politisk behandling i følgende tilfeller: 

  • Tidligere politisk behandling i samme sak, og ikke nye opplysninger av betydning for utfallet i klagebehandlingen
  • Gjeldende planbestemmelse ikke lenger er gyldig etter dagens regelverk
  • Gjeldende arealformål i planen åpenbart ikke lenger er i tråd med ønsket arealdisponering og/eller er foreldet
  • Dispensasjon fra tekniske krav til byggverk

(3) Klage på gebyr: Klage på gebyrets størrelse, der beløpets størrelse er høyt i forhold til tiltaket, og det skal vurderes om gebyret er urimelig. 

(4) Klage på vedtatt plan.

(5) Politisk bestilling: Ordfører eller politisk utvalg ber om politisk behandling. 

(6) Politisk forankring: I saker der det er behov for politisk forankring. Det skal fortløpende orienteres om endelige administrative vedtak og vedtak fra Statsforvalteren i klagesaker til hovedutvalg for tekniske tjenester, samt til formannskapet og kommunestyret i klagesaker som har vært til behandling her.

Det skal fortløpende orienteres om endelige administrative vedtak og vedtak fra Statsforvalteren i klagesaker til hovedutvalg for tekniske tjenester, samt til formannskapet og kommunestyret i klagesaker som har vært til behandling her.»

I saker hvor hovedutvalget ikke har avgjørelsesmyndighet, avgir utvalget innstilling til kommunestyret.

§ 14 Hovedutvalg for arbeid, aktivitet og inkludering

Hovedutvalget har ansvaret for følgende formål/virksomheter:

  • Tjenester og tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne
  • Rus og psykisk helse
  • Sosialtjeneste, etablering av bolig
  • Arbeid og inkludering

Innenfor sine ansvarsområder delegeres utvalget avgjørelsesmyndighet i alle prinsipielle saker hvor det er adgang til delegering, og hvor kommunestyret ikke har vedtatt å beholde avgjørelsesmyndigheten selv. 

I saker hvor hovedutvalget ikke har avgjørelsesmyndighet, avgir utvalget innstilling til kommunestyret.

§ 15 Ordfører

Myndighet etter loven

Ordføreren er møteleder i kommunestyret og formannskapet jf. kommuneloven § 6-1. 

Ordføreren har møte-, tale- og forslagsrett i alle folkevalgte organer i kommunen. I kontrollutvalget har ordføreren likevel bare møte- og talerett.  Ordfører har bare stemmerett i organer der hen er valgt medlem. 

Delegering

Kommunestyret delegerer ordfører myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle ha vært avgjort av et annet organ, når det er nødvendig å treffe et vedtak så raskt at det ikke er tid til å innkalle det organet det organet som skulle ha avgjort saken, jf. kommuneloven § 11-8 første ledd. Ordfører skal rapportere til kommunestyret om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet.

I den hensikt å iverksette avhjelpende tiltak i en krisesituasjon, har ordfører myndighet til å pådra kommunen økonomiske forpliktelser.  Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges kommunestyret.

Ordfører har myndighet til å avgjøre hvilket organ som skal behandle en sak når saken berører flere organers ansvarsområder, jf. reglementets § 8.

Ordfører har innstillingsrett i alle saker som angår politisk struktur, folkevalgte organers virksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, kommunedirektørens arbeidsvilkår og ellers der sakens karakter tilsier det.

§ 16 Eiermessig representasjon

Ordfører, eller den ordfører bemyndiger, representerer kommunens eierinteresser i generalforsamlinger.

§ 17 Klageutvalget

Klageutvalget er kommunestyrets særskilte klagenemd etter forvaltningsloven § 28 annet ledd. Klageutvalget avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunalt forvaltningsorgan, herunder vedtak truffet av kommunedirektøren etter delegert fullmakt. Klageutvalget er klageinstans når dette er hjemlet i lov eller forskrift eller forutsatt i lov eller forskrift. Klageutvalget er ikke klageorgan der hvor særlov fastsetter annen klageinstans utenfor kommunen. 

§ 18 Drammen Havn Farvannforvaltning IKS

Kommunestyret delegerer det ansvar og den myndighet som etter havne- og farvannsloven tilligger kommunen til Drammen Havn Farvannforvaltning IKS.

§ 19 Valgstyret og samevalgstyret

Den myndighet som etter valgloven er lagt til kommunestyret, delegeres til valgstyret, så langt ikke valgloven oppstiller grenser for delegasjonsadgangen.

Valgstyrets myndighet vedrørende enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning delegeres til kommunedirektøren.

Den myndighet som etter Forskrift om valg til Sametinget er lagt til samevalgstyret, delegeres til kommunedirektøren, så langt ikke forskriften oppstiller grenser for delegasjonsadgangen.  

§ 20 Kontrollutvalgets ansvar og myndighet

Kontrollutvalgets ansvar og myndighet er regulert i kommuneloven § 23-2. 

Plan for forvaltningsrevisjon og plan for eierskapskontroll vedtas av kommunestyret selv. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planene, jf. kommuneloven § 23-3 tredje ledd og § 23-4 tredje ledd. 

§ 21 Kommunedirektørens myndighetsområde

Myndighet etter loven

Kommunedirektøren skal lede den samlede kommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret gir, jf. kommuneloven § 13-1 annet ledd. 

Kommunedirektøren skal påse at alle saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, jf. kommuneloven § 13-1 tredje ledd.

Kommunedirektøren har ansvar for at vedtak truffet av folkevalgte organer iverksettes, jf. kommuneloven § 13-1 fjerde ledd.

I henhold til kommuneloven § 13-1 syvende ledd har kommunedirektøren det løpende personalansvaret for den enkelte medarbeider, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner. 

Kommunedirektørens ansvar for økonomiforvaltning fremgår av kommuneloven kapittel 14 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale regnskaper av 01.03.1990 nr. 715.

Delegering

I medhold av kommuneloven § 5-3 tredje ledd og § 13-1 sjette ledd gis kommunedirektøren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som ikke har prinsipiell betydning, så langt ikke begrensninger i delegasjonsadgangen følger av vedkommende særlov.

Hvilke saker som har prinsipiell betydning fastsettes ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, men også ut fra en vurdering av hvilken utstrekning viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis.

Kommunestyret delegerer til kommunedirektøren å bestemme antall og typer stillinger innenfor det enkelte tjenesteområde så lenge dette ligger innenfor tildelt budsjett. 

Kommunedirektøren kan delegere myndighet videre til administrasjonen, med mindre annet er besluttet eller det fremgår av lov at det ikke er adgang til videredelegering. Slik videredelegering, som skjer i ett trinn av gangen og knyttes til stilling/rolle, tas ikke med i dette delegeringsreglementet. For utfyllende beskrivelse vises det til kommunedirektørens delegeringsreglement.

Kommunedirektøren har ansvar for å føre tilsyn med at delegert budsjettfullmakt utøves i samsvar med lov, forskrifter og kommunestyrets vedtak. 

Kommunedirektør har innstillingsrett til formannskapet og hovedutvalgene, der det ikke framgår at innstilling skal gis av andre. Kommunedirektørs innstillingsrett kan ikke videredelegeres.

Kommunedirektørens myndighet i økonomiske saker fremgår av økonomireglementet.

§ 22 Internkontroll 

Kommunedirektøren skal påse at det utøves tilstrekkelig internkontroll med administrasjonens virksomhet, jf. kommuneloven § 25-1. Kommunedirektøren skal minst én gang i året rapportere til kommunestyret om internkontroll og om resultater fra statlig tilsyn, jf. kommuneloven § 25-2. 

§ 23 Vigselsmyndighet

Vigselsmyndigheten er i loven lagt direkte til ordfører og varaordfører. Med hjemmel i ekteskapsloven § 12 bokstav b delegerer kommunestyret vigselsmyndighet til følgende personer: Vegard Hetty Andersen, Ine Helen Haugan, Line Solveig With, Odd Myklebust, Anette Korneliussen, Linn Solberg Langum, Lise Merkesdal Grønli, og Anne Dalheim Jacobsen. 

Rettslig representasjon

§ 24 Ordfører som rettslig representant og stedfortreder

Ordfører er rettslig representant for kommunen og underskriver på kommunens vegne hvis myndigheten ikke er tildelt andre, jf. kommuneloven § 6-1 annet ledd. Som rettslig representant er ordfører kommunens stedfortreder, og kan motta forkynnelser på vegne av kommunen, jf. domstolloven § 191 første ledd og tvisteloven § 2-5 (1). 

Ordfører som kommunens stedfortreder kan møte på kommunens vegne i alle rettstvister der kommunen er part, jf. tvisteloven § 2-3 (1). Ordfører kan delegere adgangen til å opptre som stedfortreder til ansatte i kommunen, jf. tvisteloven § 2-5 (2).

§ 25 Formannskapets myndighet i sivile saker m.v.

Kommunestyret tildeler formannskapet myndighet til å:

  • Beslutte søksmål i prinsipielle saker
  • Bruke rettsmidler i prinsipielle saker (herunder anke)
  • Forlike rettstvister i og utenfor rettergang i prinsipielle saker

I prinsipielle saker hvor utsettelse i påvente av avgjørelse fra formannskapet medfører fare for rettstap for kommunen, gis kommunedirektøren myndighet til å treffe beslutning om søksmål, bruk av rettsmidler og inngåelse av forlik på vegne av kommunen. Kommunedirektøren skal rapportere til formannskapet om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet. 

§ 26 Kommunedirektøren myndighet i sivile saker m.v.

Kommunestyret tildeler kommunedirektøren myndighet til å:  

  • Beslutte saksanlegg, herunder ta ut stevning, forliksklage og begjære midlertidig sikring
  • Beslutte bruk av rettsmidler, herunder anke 
  • Forlike rettstvister i og utenfor rettergang

Myndigheten er begrenset til å gjelde saker som ikke er av prinsipiell betydning. 
Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å underskrive på kommunens vegne i saker som i det vesentlige gjelder formuesverdier eller personalsaker, herunder:

  • Avtaler 
  • Søknadsskjemaer
  • Gjeldsbrev
  • Skjøter 

I alle saker har kommunedirektør myndighet til å:  

  • Følge opp de rettssaker som besluttes, som for forliksråd og domstolene der kommunen er part 
  • Frafalle krav om sakskostnader
  • Ta stilling til resultatet av konfliktrådsbehandling 
  • Ta stilling til forelegg utferdiget mot kommunen
  • Inngi tilsvar og øvrige prosesshandlinger
  • Foreslå eller samtykke til, og eventuelt godkjenne eller forkaste resultatet av konfliktrådsbehandling
  • Vedta, eller nekte å vedta, forelegg utferdiget mot kommunen

§ 27 Beslutningsmyndighet i straffesaker

Kommunedirektøren delegeres myndighet til å anmelde straffbare forhold på vegne av kommunen, med mindre saken er av prinsipiell betydning. Formannskapet er delegert myndighet til å anmelde straffbare forhold i prinsipielle saker.