Grønne tak på garasje, sykkelskur og andre enkle bygg

Grønne tak klarer å holde igjen noe av styrtregn og forsinke avrenning. Grønne tak er også verdifulle økologiske nisjer og bidrar til et godt mikroklima. På enkle bygg uten isolasjon (f.eks. garasjebygg, sykkelskur) er en etablering av et grønt tak ikke spesielt ressurskrevende og kan ved ønske utføres til en stor grad på egenhånd.

Tiltakets nytteverdi

Effekt overvann

•  middels effekt

Grønne tak gir en betydelig bedre overvannsfordrøyning enn tak med glatte  overflater.

Økologisk verdi

•  beskjeden til middels verdi

Med planter som har naturlig forekomst i Norge kan et grønt tak få større økologisk verdi. Det brukes imidlertid ofte arter på grønne tak som er svartelistet (fremmede arter med spredingsrisiko). 

Sosial verdi

• beskjeden til middels verdi

Et godt etablert grønt tak har en stor estetisk verdi og gir en viss kjølende effekt på sommerdager med ekstrem varme.

Kostnad

Etablering

•  middels kostnad

Det kan være ganske rimelig å etablere et grønt tak i garasjer, skur og andre små  bygg, særlig når disse har flate tak eller skråtak med lav helning. I så fall kan det  meste gjøres på egenhånd. 

Vedlikehold

•  beskjeden kostnad

Ekstensiv grønne tak krever nesten ingen vedlikehold. Det er først og fremst  erstatning av døde planter som kreves innimellom. Om høsten må det eventuelt plukkes litt løv som har akkumulert på taket. I tørkeperioder bør taket også vannes.

Utfordringer og risiko

Hva er typiske feil i prosjektering?

• Det tas ikke nok hensyn til kontrollerte avrenningsveier (f.eks. takrenne) som fører til at vann som ikke holdes igjen tar en uheldig vei.
• Det velges planter som ikke tåler de lokale klimaforholdene.
• Det tas ikke nok høyde på tilleggslast (ca. 50 kg/m2) fra vegetasjonslaget og vannetsom holdes igjen. 

Hva er de største risikomomenter i forhold til eget bygg eller nabotomt?

• Risiko at vannet renner av feil vei og skaper utfordringer med fukt på andre bygg.
• Taket er ikke sterkt nok.

Hvor kan jeg få hjelp?

• leverandører av grønne tak
• leverandører av sedummatter
• taktekker og blikkenslager til utforming

Til hva bør jeg søke profesjonell hjelp?

• Etablering av grønne tak på mindre bygg som umiddelbart grenser til bolighus eller andre større bygninger.
• Korrekt etablering av drenering (takrenne).
• Sjekke om taket er sterkt nok til å tåle tilleggsbelastningen fra vegetasjonslaget og vannet som holdes igjen.

Hva kan jeg bidra til selv uten risiko?

• Etablering av et grønt tak med hjelp av sedummatter på frittstående, åpne små bygg uten takrenne (f.eks. sykkelskur).

Hvordan kan jeg legge et grønt tak selv?

På eksisterende gruslagte flate garasjetak kan det være relativt enkelt å etablere et grønt tak selv, med såkalte sedummatter. Mattene kan kjøpes på større hagebutikker eller fra spesialiserte leverandører. Den beste årstiden for etablering er om våren i begynnelsen av vekstsesongen (april-mai) eller sensommeren (august-september). 

1. Som første steg bør det sjekkes med en byggfagperson om taket tåler en tilleggsbelastning som ligger ved 50-150 kg/m2 for et sedumtak (bør sjekkes med leverandøren av sedummatter).
2. Taket bør rengjøres for løv og annen akkumulert organisk materiale.
3. Det bør etableres et drenslag av minst 3 cm med grus eller lettklinker. I mange tilfeller kan eksisterende gruslag benyttes, eventuell suppleres med lettklinker. 
4. Over drenslaget legges sedummattene kant i kant. For tilpasning langs kantene kan sedummattene skjæres med en tapetkniv.
5. Umiddelbart etter at sedummattene har blitt lagt ferdig bør taket vannes, slik at mattene blir godt mettet med vann. Ved tørt vær bør mattene vannes daglig i 2-3 uker fremover. 

Plantevalg

Mindre grønne tak bør vanligvis etableres med ekstensiv vegetasjon som tåler kulde, varme, men også lengre tørkeperioder. Det er først og fremst arter tilhørende Hylotelephium, Phedimus og Sedum, men det finnes også en del gress, urter og mose som kan være egnet. Det enklest er å bruke prefabrikkerte vegetasjonslag i form av sedummatter som tilbys av forskjellige aktører på marked. Ideelt sett bør det velges arter med naturlig forekomst i Norge, alternativ fremmede arter med ingen eller lav risiko for invasiv spredning til norsk natur. Det bør dermed kun velges fremmede arter som vurderes som NK (ingen kjent risiko) eller LO (lav risiko) i den Norske Artsdatabanken (artsdatabanken.no).

Liste med bergnkapparter som har naturlig forekomst i Norge og kan brukes på grønne tak:

Norsk navn	Vitenskapelig navn
Bitterbergknapp	Sedum acre
Hvitbergknapp	Sedum album
Kystbergknapp	Sedum anglicum
Broddbergknapp	Sedum rupestre

Vedlikehold

Et sedumtak bør regelmessig rengjøres for løv og annet organisk material. Intervallet avhenger litt av avstand til omkringliggende trær, vindretning osv, men det anbefales å foreta en rengjøring minst en gang i året. Taknedløpet bør sjekkes 2-3 ganger per år og rengjøres ved behov. Utover dette er et sedumtak forholdsvis vedlikeholdsfri.