Forenklet regnbed/fordrøyningsgrop for takvann fra små bygninger

Bilde av forenklet regnbed.

Et regnbed er et multifunksjonelt landskapselement til førdrøying og infiltrering av overvann fra tette flater. I sin enkleste utforming består et regnbed av en beplantet terrenggrop som kan holde igjen en del av nedbør. Ved gode grunnforhold infiltreres en del av vannet i de stedlige løsmassene eller fordampes.

Tiltakets nytteverdi

Effekt overvann

  •  middels til stor effekt

Effekten er avhengig av infiltrasjonskapasiteten til de stedlige løsmassene og  regnbedets kapasitet (areal og dybde). Ved gode infiltrasjonsforhold kan mesteparten av takvannet håndteres lokalt i et lite regnbed. Ved dårlige infiltrasjonsforhold gir et større regnbed en god effekt på fordrøyning og reduksjon av toppvannføring i avløpsnett.

Økologisk verdi

  •  begrenset til stor verdi

Den økologiske verdien er avhengig av plantevalget. Arter som er den del av det  lokale naturlige økosystemet har en stor verdi. Eksotiske eller avlede arter gir  imidlertid ofte kun en begrenset økologisk verdi.

Sosial verdi

  • middels til stor verdi

Busker og stauder kan ha en høy estetisk verdi, det er også mulig å etablere trær i et regnbed som bidra til et forbedret mikroklima.

Kostnad

Etablering

  •  middels kostnad

Å etablere et regnbed er ikke nødvendigvis så dyrt. Mye kan gjøres selv, men det  anbefales sterk å skaffe profesjonell støtte til detaljkartlegging av forholdene og  prosjektering.

Vedlikehold

  • beskjeden til middels kostnad

Kostnader til vedlikeholdt avhenger av beplanting. Trær og busker må beskjæres.  Intervall varierer fra årlig opp til fem år eller mer. Gress eller stauder må vanligvis klippes årlig.

Hva er det viktig å ta hensyn til?

  • Takarealet som ledes til et forenklet regnbed bør ikke overstige cirka 30 m2 (dobbelgarasje). For større takflater bør det velges tiltak «Regnbed for takvann fra bolighus».
  • Regnbed etableres med tilstrekkelig avstand fra bolighus eller andre større bygninger: 2 meter generelt og 5 meter når det foreligger en kjelleretasje. Det bør heller ikke foreligge et garasjeanlegg eller annen form for underetasje under selve regnbedet. I disse tilfeller bør anlegget etableres kun med profesjonell hjelp.
  • Et naturlig sted for å plassere regnbedet er et lavpunkt i hagen hvor vann blir stående etter styrtregn. Ideelt sett vil dette området få mye sol, men i alle fall halv dag av sol.
  • Når et regnbed fylles opp til sin maksimale kapasitet bør vannet ledes til et planlagt og trygt overløp, mot avløpsnett, bekk, skog eller annen areal som ikke er kritisk i forhold til flom.
  • Det må ikke foreligge noen begrensinger i forhold til grunnvann (drikkevannsuttak i umiddelbar nærhet, ekstremt høyt grunnvannsspeil på mindre enn 2 m under overflate) eller forurenset grunn.
  • Alt overvann for nyetablerte bygninger er søknadspliktig.
  • Overløpet/utløpet bør utformes slik at den også fungere tilfredsstillende i perioder med frost/tele.

Utfordringer og risiko

Hva er typiske feil i prosjektering?

  • Regnbedet etableres for nært bygninger. Infiltrasjon fører til fuktproblemer i underetasjer.
  • Stedlige løsmasser har for dårlig infiltrasjonskapasitet og vannet renner alt for ofte i overløp.
  • Overløpet er ikke tilstrekkelig dimensjonert for ekstreme nedbørshendelser, som kan fører til ukontrollert avrenning i en uheldig retning ved kraftige styrtregn.
  • Overløpet renner i en uheldig retning (f.eks. mot naboens kjellertrapp).

Hva er de største risikomomenter i forhold til eget bygg eller nabotomt?

  • Risiko ved at overløpet ledes feil vei, som kan føre til fuktskader på eget bygg eller nabobygg. Dette kan føre til erstatningskrav.
  • Vannet som infiltreres, siger inn i underetasje til eget bygg eller nabobygg som igjen kan føre til erstatningskrav.

Hvor kan jeg få hjelp?

  • Landskapsentreprenører til utføring og gravearbeider.
  • Hagesenter/gartnerier til plantevalg.
  • Selskaper som tilbyr rådgivingstjenester innenfor VA når det foreligger usikkerhet angående flomveier eller avstand til større bygninger.
  • Når overløp/utløp skal kobles til offentlig nett bør dette prosjekteres og utføres av en fagperson (godkjent 
    rørleggerbedrift).

Praktiske tips til etablering

Sjekk grunnens infiltrasjonsevner

  • grav et hull på cirka 20 x 20 x 20 cm.
  • fyll hullet med vann og registrer tiden vannet trenger for å 
    drenere ned.
  • hvis noe vann fremdeles står igjen etter en time er 
    infiltrasjonsforholdene dårlige.
  • hvis vannet har drenert ut i løpet av en time gjenta forsøket 
    to ganger.
  • hvis vannet dreneres på alle tre forsøkene i løpet av en times tid er det et tegn for at det kan foreligge gode infiltrasjonsforhold.

Oppbygning av regnbedet/fordrøyningsgrop

Oppbygning av regnbedet bør være avhengig av grunnforhold. Ved dårlige infiltrasjonsforhold graves det bare et 20-30 cm dyp grop og etableres med nødvendige vektslag med kompost eller humus i bunnen av gropen. Ved gode  infiltrasjonsfrohold bør det etableres et filterlag som skal forhindre at det organiske materialet fra vektslaget vaskes bort i grove stedlige masser. Filterlaget består typisk av 20-30 cm blanding med kompost (1/3) og sand (2/3). Når overløpet må ledes bort i et rør, bør røret ha en diameter av 110 mm og minst 3 % fall (3 cm per meter).

Figur som viser oppbygging av regnbed, fordrøyningsgrop.

Arealbehov

Arealbehovet avhenger av hvor stort avrenningsarealet til regnbedet er, dybde av fordrøyningsgropet og infiltrasjonsforholdene. Som tommelfingerregel kan man ta utgangspunkt i 2 m2 regnbed per 10 m2 takareal/tette flater som skal dreneres til  fordrøyningsgropen.

Tips for plantevalg

Det anbefales å velge arter med naturlig forekomst i Norge og som er robuste i forhold til Norske vintere samt skaper verdifulle økologiske nisjer. Det er viktig å ta hensyn til solforhold ved valg av plantene. Hagesenter og særlig staudegartnerier pleier å ha fagpersonell som kan gi god veiledning i plantevalg.

Hvilke plantearter som kan velges for et regnbed er hovedsakelig avhengig av grunnens infiltrasjonsevne. Der hvor det foreligger gode infiltrasjonsforhold har man en forholdsvis stor valgmulighet av busker og stauder. Også sommerblomster som tåler en kortvarig oppstuing av vann eller gress kan være et alternativ på lokasjoner hvor vannet infiltreres fort. I så fall kan de øverste 5-10 cm av filterlaget etableres som et vekstlag bestående av kompostblanding eller plantejord. 

Ved dårlige infiltrasjonsforhold begrenses plantevalg til våtmarksplanter som tåler stående vann over lengre tid.

I tabellen under vises våtmarksstauder med naturlig forekomst i Norge som tåler våt grunn med stående vann over lengre tid.

Norsk navn Vitenskapelig navn Egenskaper
Skogburkne* Athyrium filix‐femina bregne, 50-120cm
Bekkeblom Caltha palustris gul blomst, 15-30cm
Kvass-starr Carex acuta gressplante,30-120cm
Sennegras Carex vesicaria gressplante 30-90cm
Myrhatt Comarum palustre rød blomst, 20-50cm
Mjødurt* Filipendula ulmaria hvit blomst, 50-150cm
Mannasøtgress Glyceria fluitans gressplante, 40-100cm
Sverdlilje* Iris pseudacorus gul blomst, 100-120cm
Fredløs Lysimachia vulgaris gul blomst, 50-150cm
Vassmynte Mentha aquatica rosa blomst, kan brukes som urte, 20-70cm
Takrør  Phragmites australis gressplante med hvite risp, 100-300cm
Kjempesoleie Ranunculus lingua gul blomst, 60-90cm
Smaldunkjevle Typha angustifolia gressplante med kolbeformede brunt risp, 100-200cm
Bekkeveronika Veronica beccabunga blå blomst, 10-20cm

Generelt kan det ta noen år før nyplantinger er godt etablert og plantene er utvokst.

Hvis det er ekstremt varmt og tørt på våren, kan dette påvirke plantevekster utover sommeren. I de første 2-3 årene kan det være behov for vanning.

Vedlikehold

Det er viktig at det fjernes løv og annet dødt organisk materiale som akkumuleres i regnbedet på årlig basis. Våtmarksplanter som takrør bør klippes årlig. Best tidspunkt er vinteren når det foreligger barfrost. Regnbed med god infiltrasjon til stedlige masser kan kreve en viss vedlikeholdt av filterlaget. Omfanget er avhengig av beplanting. Høyest vedlikeholdskrav foreligger nå regnbedet beplantes med sommerblomster som tilfører kun en begrenset selvrenseeffekt til filterlaget. I så fall bør de øverste 5-10 cm av filterlaget skiftes engang i løpet av tre til fem  år. Busker, trær, men også stauder eller gress gir en god selvrenseffekt på filterlaget slik at det vanligvis ikke foreligger noe vedlikeholdsbehov utover klipp og fjerning av død organisk material.