Større overvannsdammer

Overvannsdam med grønne planter langs kanten.

Overvannsdammer har som hovedfunksjon å holde igjen og forsinke avrenning fra  arealer med tette flater ved styrtregn. I motsetning til et regnbed er overvannsdammer tett i bunnen. Dette fører til et permanent vannspeil som muliggjør å etablere vannplanter og vannorganismer.

Tiltakets nytteverdi

Effekt overvann

  • middels til stor effekt

Overvannsdammer har stort sett en fordrøyingseffekt. Om sommeren kan det i tillegg oppnås noe volumreduksjon gjennom evaporasjon. Overvannsdammer kan kombineres med sirkulær vannhåndtering, regnbed, infiltrasjonsgrøft (såkalte vadier) som kan gi en betydelig reduksjon i overvannspåslipp.

Økologisk verdi

  • middels til stor verdi

Den økologiske verdien er avhengig av dammens utforming og beplanting. Med  våtmarksplanter som har naturlig forekomst i Norge, kan overvannsdammer danne et verdifult småbiotop til fugler og insekter.

Sosial verdi

  • middels til stor verdi

Overvannsdammer som utformes som et våtmarksbiotop kan brukes til aktiv læring om vannøkologi, så vel for barn og voksne. Større overvannsdammer kan etableres som et naturbasert svømmebasseng.

Kostnad

Etablering

  • middels til stor kostnad

Å etablere en overvannsdam kan være et forholdsvis rimelig tiltak, forutsatt at man er villig til å utføre deler av arbeidene selv. Større anlegg krever imidlertid en profesjonell prosjektering.

Vedlikehold

  • beskjeden til middels kostnad

Kostnader til vedlikehold er avhengig av mengder organiske material (løv osv.) som tilføres dammen. Plantene bør klippes årlig og det kan være behov å fjerne akkumulert organisk material fra bunnsonene engang i løpet av 5-10 år.

Hvordan fungerer en overvannsdam?

En overvannsdam består av en dypvannssone med permanent vannspeil og en kantsone/flatvannssone med variabelt vannspeil. Innløpet ledes til kantsonene som ligger nærmest dypvannssonen, mens utløpet dreneres gjennom en dam som bygges opp ved hjelp av steiner, grus eller pukkmasser over i en utløpsgrøft. Overløpsdemningen forsinker avrenning til utløpsgrøften, som fører til et midlertidig økt vannspeil i dammen. Utløpsgrøften kan eventuell videreføres i form av en vadi, som er en slags bekk med midlertidig vannføring. Alternativt kan fordrøyningen også etableres gjennom et mindre utløpsrør som begrenser avrenningsmengden.

Tegning som viser små overvannsdammer kan etableres.

Hva er det viktig å ta hensyn til?

  • Det anbefales å ha en sikkerhetsavstand på1 meter til bygninger. Risiko tilknyttet fuktskader bør vurderes av en fagperson.
  • Det bør ikke foreligge et garasjeanlegg eller annen form for underetasje under selve arealet. Større overvannsdammer bør heller ikke etableres i risikosoner for kvikkleira.
  • All overvannshåndtering for nyetablerte bygninger er søknadspliktig.
  • Utløpet bør utformes slik at den også fungerer tilfredsstillende i perioder med frost/tele.

Utfordringer og risiko

Hva er typiske feil i prosjektering?

  • Utløpet ledes en uheldig vei (f.eks. mot en bygning eller innkjøring til et garasjeanlegg).
  • Det tas ikke nok hensyn til frostperioder og utfordringer med tele.
  • Det velges plantearter som ikke tåler norsk klima.

Hva er de største risikomomentene i forhold til eget bygg eller nabotomt?

  • Risiko for at utløpet renner av feil vei og skaper utfordringer med fukt på andre bygg.
  • Utløpet har for lite kapasitet eller går tett.

Hvor kan jeg få hjelp?

  • Selskaper som tilbyr rådgivingstjenester innenfor VA til prosjektering.
  • Landskapsentreprenører til utføring.
  • Hagesenter til plantevalg.

Til hva bør jeg søke profesjonell hjelp?

  • Kartlegge grunnforhold og eventuelle risikomomenter som f.eks. kvikkleire.
  • Korrekt dimensjonering og rørføring mellom taknedløpene og innløp.
  • Korrekt dimensjonering og avledning av overløpet i forhold til flomveier osv.
  • Tilkobling av utløpet til kommunalt overvannsnett (OBS! søknadspliktig).
  • Kombinasjon med regnbed, sirkulær vannhåndtering eller etablering av en naturpool.

Hva kan jeg bidra med selv uten risiko?

  • plantevalg og beplanting.
  • etablering av overflatene ved kantsonene (legge stein).
  • tilpasning av omkringliggende terreng/vegetasjon.

Arealbehov og dimensjonering

Per 100 m2 avrenningsareal bør man disponere 25-30 m2 areal for å etablere en overvannsdam. Områder med permanent vannspeil bør ha et areal på minst 4 m2. Det anbefales å ha en dypvannssone av minst 4 m2 med en dybde på 100 cm eller mer.

Kombinasjonsmuligheter

En overvannsdam kan benyttes som et naturbasert magasin som alternativ til en nedgravd tank i en sirkulær vannhåndtering (se side 28). I slike tilfeller etableres det en neddykket pumpe i dypvannssonen. Det er spesielt viktig at tilførsel og akkumulering av organisk materiale på bunnen begrenses. Det anbefales derfor å vurdere filtrering av takvann gjennom et regnbed eller et mekanisk filter før vannet ledes til dammen. En slik oppstrøms filtrering reduserer rengjøringsbehovet av bunnsonen og kan derfor også være interessant uten sirkulær vannhåndtering. Ved gode infiltrasjonsforhold kan utløpsgrøfta videreføres i et regnbed (se side 21) eller åpen infiltrasjonsgrøft (vadi) for å få mest mulig vann infiltrert i stedlige masser. 

Figur som viser kombinasjonsmuligheter med overvannsdam.

En overvannsdam kan eventuell etableres som et naturbasert svømmebasseng. I så fall bør vannet resirkuleres gjennom et våtmarksfilter for å unngå opphoping av smittestoffer og algevekst. Etablering av en slik naturpool krever imidlertid en profesjonell prosjektering fra en aktør som har kompetanse og erfaring innen naturbaserte vannrensesystemer.

Bilde som viser en dam med stein rundt. Overvannsdam.

Beplanting

Det anbefales å beplante kantsonene, flatvannssonen og overløpsdemningen med våtmarksplanter som har naturlig forekomst i Sør-Norge. Til flatvannssonen egnes arter som tåler permanent stående vann. Til kantsoner og overløpsdemningen bør det velges arter som tåler varierende forhold mellom våte og tørre perioder. Plantelisten som finnes under tiltaket Forenklet regnbed/fordrøyningsgrop for takvann fra små bygninger kan være et godt utgangspunkt til plantevalg, ellers anbefales det å søke råd i et hagesenter eller staudegartneri.

Vedlikehold

Tilført organisk material (løv) som akkumuleres over tid på bunnen bør fjernes med jevne mellomrom for å unngå råtneprosesser og gradvis oppfylling av det frie vannvolumet. Intervallet er avhengig av tilført mengde organisk material, men pleier vanligvis å ligge mellom 2 og 5 år for mindre overvannsdammer.