Sirkulær regnvannshåndtering

I en sirkulær regnvannshåndtering blir takvannet samlet opp i en sisterne til bruksområder som ikke krever drikkevannskvalitet (f.eks. vanning av utearealer, vask av utearealer, spyling av toalett mm.). En slik løsning kan føre til en betydelig reduksjon i forbruk av verdifullt drikkevann.

Tiltakets nytteverdi

Effekt overvann

• middels til stor effekt

Effekten er avhengig av behovet fra bruksområdet (vanning, toalett, osv.) og  magasinets kapasitet. For en enebolig med noe uteareal er det i utgangspunktet mulig å resirkulere storparten av takvannet gjennom sommerhalvåret.

Økologisk verdi

• beskjeden til middels verdi

En sirkulær regnvannshåndtering er et teknisk anlegg som ikke har en direkte  økologisk verdi. Den muliggjør imidlertid en mer intensiv vegetasjon på områder med begrenset jordmektighet (f.eks. opp på et underjordisk garasjeanlegg).

Sosial verdi

• middels verdi

En sirkulær regnvannshåndtering bidrar til en bevisstgjøring av at drikkevann er en verdifull og sårbar ressurs, og vil reduser kostnader forbundet med rensing og transport av drikkevann.

Kostnad

Etablering

• middels kostnad

Å etablere en sirkulær regnvannshåndtering er ikke et veldig kostbart tiltak og  særlig ved mindre anlegg kan en god del av installasjonsarbeidene gjøres selv.

Vedlikehold

• beskjeden til middels kostnad

I et korrekt prosjektert anlegg begrenses vedlikeholdt til en årlig tømming og vask av sisternen som kan gjøres selv, ved mindre anlegg.

Hvordan fungerer en sirkulær regnvannshåndtering?

En sirkulær regnvannshåndtering består av tre tekniske hovedkomponenter: et filter til fjerning av partikler og andre forurensningsstoffer, magasinet til lagring av vann og en pumpe til transport av vannet til vanningsanlegg, toalett og andre bruksområder som ikke krever drikkevannskvalitet.

Hva er det viktig å ta hensyn til?

• Det er viktig å installere et partikkelfilter mellom taket og magasineringstanken, for å unngå akkumulering av løv og annet organisk materiale og medfølgende råtneprosesser.
• Oppsamlingsarealet og sisternen bør dimensjoneres i forhold til forventet daglig forbruk og årlige nedbørsmønster. For Oslo-Drammen regionen anbefales det å ha 2 m2 takareal og 50-100 liter magasineringsvolum per liter daglig forbruk for å sikre tilgang til oppsamlet regnvann, også gjennom lengre tørkeperioder.
• Sisternen bør ha et overløp som fører til en trygg vannvei (f.eks. ikke mot nabos kjellernedgang).
• Når regnvannet skal brukes til vanning gjennom spredere bør det settes inn et UV filter for å unngå en eventuell spredning av bakterier.

Utfordringer og risiko

Hva er typiske feil i prosjektering?

• Filter mellom takareal og magasinet feildimensjoneres eller blir glemt.
• Sisternen underdimensjoneres i forhold til forventet vannforbruk og nedbørsmønster.

Hva er de største risikomomenter i forhold til eget bygg eller nabotomt?

• Det foreligger forholdsvis liten risiko i forhold til nabotomt så lenge det tas hensyn på flomveier.
• Det er en risiko for vannskader i eget bygg ved mangelfull utførsel av pumpesystemet (hydroforanlegg) eller lekkasje i trykkvannsledninger.

Hvor kan jeg få hjelp?

• Rørlegger.

Til hva bør jeg søke profesjonell hjelp?

• korrekt dimensjonering av sisternen.
• korrekt forankring av sisternen.
• installasjon av hydroforanlegg og trykkvannsledninger innendørs.

Hva kan jeg bidra med selv uten risiko?

• gravearbeid.
• tilkobling av mindre takrenner.
• tilpasning av omkringliggende terreng/vegetasjon.
• bygge et naturbasert filter for mindre taknedløp.

Vedlikehold

Filter og sisternen må rengjøres med jevne mellomrom minst en gang i året.

Kombinasjonsmuligheter

En sirkulær vannhåndtering kan kombineres med overvannsdammer som kan benyttes som alternativ til en nedgravd tank. Nærmere detaljer utdypes under Større overvannsdammer. Magasinering av regnvann kan også  etableres i form av et blågrønt tak. Ved magasinering på tak må det i midlertidig tas høyde for at en større andel går tapt gjennom fordamping, særlig gjennom sommerhalvåret. 

Til filtrering av takvannet finnes det diverse filterprodukter på markedet som kan monteres i taknedløpet eller i toppen av sisternen. Alternativt kan det etableres et naturbasert filter i form at et regnbed med bunndrenering. 

For utvendige nedløp fra mindre tak (maksimum 100 m2 areal) kan man bygge enkle naturbaserte filtersystemer i form av et miniregnbed. Et slik regnbed trenger kun 1-2 m2 filterareal, som også gir mulighet til å etablere regnbedet som en slags blomsterkasse. Regnbedet bør bestå av tre lag: et åpent fordrøyningsvolum på toppen med 50 cm dybde; et filterlag med 30-40 cm dybde og et drenslag med 10 15 cm dybde. Filterlaget bør ha gode dreneringsegenskaper og strukturstabilitet. Et godt egnet filtermedia er f.eks. sanitærbark som samtidig er en god vekstmedia for planter. Drenslaget kan etableres med grovkornet pukk eller singel med en kornstørrelse mellom 5 og 20 mm.

Det anbefales å beplante regnbedet med robuste stauder med naturlig forekomst rundt Oslofjorden, som tåler midlertidig stående vann: Takrør (Phragmites australis), Smaldunkjevle (Typha angustifolia), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), storfrytle (Luzula sylvatica), blåtopp/blåmolinia (Molinia caerulea) og ormetelg (Dryopteris filix‐mas).