Et regnbed er et multifunksjonelt landskapselement for førdrøyning og infiltrering av overvann fra tak og andre tette flater. Vannmassene fra kraftige nedbørshendelser holdes igjen over en viss tid, i en grop eller annen terrengformasjon før den infiltreres til stedlige grunnmasser eller en drensledning. Et regnbed holder også igjen svevestøv og annen forurensing.
Effekten er avhengig av regnbedets areal, dybde og infiltrasjonskapasitet av de stedlige grunnmassene. Ved gode infiltrasjonsforhold kan mesteparten av avrenning fra tak og andre arealer med tette flater håndteres lokalt. Ved dårlige infiltrasjonsforhold gir et regnbed en god effekt på fordrøyning og reduksjon av toppvannføring i avløpsnettet.
Den økologiske verdien er avhengig av plantevalget. Arter som er den del av det lokale naturlige økosystemet har en stor verdi. Eksotiske eller avlede arter gir imidlertid ofte kun en begrenset økologisk verdi.
Busk og stauder kan ha en høy estetisk verdi, det er også mulig å etablere trær i et regnbed som bidra til et forbedret mikroklima.
Å etablere et regnbed er ikke nødvendigvis dyrt. Mye kan gjøres selv, men det anbefales sterk å skaffe profesjonell støtte til detaljkartlegging av forholdene og prosjekteringen.
Kostnader til vedlikehold avhenger av beplanting.Trær og busker må beskjæres. Intervallet varierer fra årlig og opp til fem år eller mer. Gress eller stauder må vanligvis klippes årlig.
Et regnbed er et multifunksjonelt landskapselement for førdrøying og infiltrering av overvann. Et regnbed består av to hovedkomponenter: et åpent fordrøyningsvolum og et filterlag. Fordrøyningsvolumet er en buffer som er nødvendig for å kunne forsinke avrenning fra et styrtregn. Det finnes flere måter å etablere et fordrøyningsvolum, som gir stor fleksibilitet i utforming av overflaten. Filterlaget har to funksjoner: forsinke avrenning og holde igjen partikler som vaskes ned fra overflatene som dreneres til regnbedet. Det siste for å forhindre at dypereliggende drenslag eller grunnmasser ikke gjentettes over tid. Dersom de stedlige grunnmassene ikke har tilstrekkelig infiltrasjonskapasitet, kan det etableres et drenslag i bunn med drensrør som leder vannet til en omkringliggende bekk eller til avløpsnettet.
Arealbehovet er avhengig av regnbedets areal, dybde av fordrøyningsvolumet og infiltrasjonsforholdene. Som tommelfingerregel kan man ta utgangspunkt i 1-2 m2 per 10 m2 avrenningsareal (tak eller tette flater) som skal dreneres til regnbedet.
Et regnbed gir en forholdvis stor fleksibilitet i utforming av overflatearealet og beplantes ofte med busker og stauder. Et regnbed kan også beplantes med trær, som kan gi et positivt bidrag til å opprettholde hydraulisk kapasitet der det foreligger gode infiltrasjonsforhold til grunnmassene. Trær og andre dyprotende plantearter anbefales derimot ikke, i tilfelle det må etableres et drenslag og drensledning i bunn. Det er mulig at røtter trenger inn i selve drensledning som kan føre til en gjentetting over tid.
| Utforming av overflate | God infiltrasjon | God-middels infiltrasjon | Dårlig infiltrasjon |
|---|---|---|---|
| Mindre busker og stauder | |||
| Større busker og trær | |||
| Gress eller blomstereng |
Det er viktig at det fjernes løv og annet dødt organisk materiale som akkumuleres i regnbedet på årlig basis. Våtmarksplanter som takrør bør klippes årlig. Det beste tidspunktet er vinteren når det foreligger barfrost. Regnbed med infiltrasjon til stedlige masser kan kreve et visst vedlikehold av filterlaget. Omfanget er avhengig av beplanting. Mest vedlikeholdskrav foreligger nå regnbedet beplantes med sommerblomster som tilfører kun en begrenset selvrenseeffekt til filterlaget. I så fall bør de øverste 5-10 cm av filterlaget skiftes en gang i løpet av tre til fem år. Busker, trær, men også stauder eller gress gir en god selvrenseffekt på filterlaget slik at det vanligvis ikke foreligger noe vedlikeholdsbehov utover klipp og fjerning av dødt organisk materiale.
