Grønne vegger

Grønne vegger er en form for vertikal beplanting som kan være tradisjonelle klatreplanter, men også vegetasjon som etableres i spesielle vertikale strukturelementer. Slike grønne strukturvegger gir en stor fleksibilitet i plantevalg, det kan blant annet også dyrkes mat hvis det er begrensinger med plass til hage eller dyrkingsarealer i bakken. 

Tiltakets nytteverdi

Effekt overvann

• beskjeden til middels effekt

Grønne vegger i seg selv gir kun en marginal effekt på overvannshåndtering. I  kombinasjon med en magasinering i overvannsdammer, pukkmagasiner eller tanker kan grønne vegger bidra til en lokal reduksjon gjennom fordamping og transpirasjon.

Økologisk verdi

• middels til høy verdi

Grønne vegger har en stor økologisk verdi spesielt hvis man velger stedegnet vegetasjon. Tiltaket bidrar til å redusere luftforurensing, og skaper  mikroklimatiske forhold som regulerer temperaturen inn i boligen.

Sosial verdi

• middels til høy verdi

I tillegg til å ha en høy estetisk verdi bidrar grønne vegger positiv til temperaturkontroll, støyisolering og reduksjon av luftforurensning.

Kostnad

Etablering

• beskjeden til høy kostnad

Etableringskostnaden er avhengig av hvilken type grønne vegger man velger. Grønne vegger i strukturelementer er komplisert å installere og innebærer høye kostnader. Klatreplanter med røtter i bakkenivå er enklere å etablere, men trenger et bæresystem.

Vedlikehold

• beskjeden til høy kostnad

Grønne vegger må klippes med jevne mellomrom. Vanningssystemer må kontrolleres minst på årlig basis.

Hva slags type grønne vegger finnes?

Grønne vegger kan være fasader med tradisjonelle klatreplanter eller vegetasjon etablert i vertikale strukturelementer.

Grønne fasader med selvklatrende planter

Vegetasjon etabler i vertikale strukturelementer

Hva er det viktig å ta hensyn til?

• Forståelse av lokalklimaet (orientering, sol/skygge forhold og vind).
• Klatreplanter som har røttene direkte på bakken og ikke i plantekasser bør ha tilstrekkelig arealer til utvikling av rotsystemet på bakkenivå. 
• Det kan ta 2-3 år før plantene effektivt dekker veggene.
• Klatremønstre til klatreplantene og type bæresystem som skal benyttes.
• Type fasade og effekter som plantene kan medføre i den.

Til hva bør jeg søke profesjonell hjelp?

• avklaringer og systemer for klatrevekster med bæresystem.
• plantevalg med riktige klatreplanter.
• etablering av vertikale strukturelementer.
• etablering av vanningssystemer i selve fasaden.

Hva kan jeg bidra til selv uten risiko?

• beplanting av klatreplanter med røttene i bakken.
• drift av vegetasjon, f.eks. dryppvanningssystem på bakkenivå.

Hvor kan jeg få hjelp?

• planteskolen, anleggsgartnere for plantevalg.
• landskapsarkitekter for råd ifm. konstruksjon og bæresystem.
• leverandører av komplette systemer for grønne vegger.

Utfordringer og risiko

Hva er typiske feil?

• det tas ikke hensyn til lokalklimaet, eller plantevalg.
• det tas ikke hensyn til vedlikehold (ugress fjerning, skjøtsel, sykdom).

Hva er de største risikomomenter i forhold til eget bygg eller nabotomt?

• valg av et svakt bæresystem for klatreplanter. 
• det må unngås å etablere klatreplanter på glatte overflater, som for eksempel metall. Da plantene ikke kan festes på metall vil de vokse inn mellom fasedeplatene og skade underliggende isolasjonslag.
• klatreplanter på trevegg og murpuss kan utvikler røtter som skader veggen.
• klatreplanter kan føre til fuktproblemer. Når slyngtråder presser seg inn i små furer, blir de etter hvert større og kan slippe vann inn i veggen. Slyngplanter kan tette til takrenner og løfte på takstein og gjøre at vannet renner nye veier. I tillegg vil en klatreplante som skygger for veggen føre til at fuktighet i og på veggen bruker  lengre tid på å tørke opp.

Beplantning

Grønne vegger er forholdsvis nytt i Norge og det finnes per dags dato kun begrenset erfaring om hvilke plantearter som fungerer greit over en lengre tidsperiode. Disse arter har i pilotprosjekter vist seg å trives godt på grønne vegger i norskt klima:

Norsk navn	Vitenskapelig navn	Egenskaper
Alunrot	Heuchera sp.	staude med rosa, røde eller hvite blomst
Blåtopp	Molinia caerulea	pyntgress
Hjertebergblom	Bergenia cordifolia	staude med rosa blomst
Klatrebeinved	Euonymus fortunei	alltidgrønn busk
Storknebb	Geranium cantabrigiense	staude med rosa blomst
Vinterglans	Pachysandra terminalis	alltidgrønn busk

OBS: prydplanter inngår i kategori fremmede arter fordi de kan skade Norsk naturmangfold og bør unngås. 

Kombinasjonsmuligheter

Grønne vegger trenger en del vanning, særlig i en tørr sommer. Hvis vann til vanning hentes fra en regnvannsoppsamling eller overvannsdam kan grønne vegger bidrar til en lokal overvannsreduksjon.