Fordrøyning i pukkmagasin

Et pukkmagasin er et nedgravd fordrøyingsmagasin som etableres med pukk eller andre masser som har et stort porevolum. Dette gir en betydelig fleksibilitet ioverflateutforming der det blant annen kan etableres parkeringsplasser, gangveier eller blomsterrabatter som ikke tåler stående vann. Det finnes også tallrike kombinasjonsmuligheter av pukkmagasin og regnbed.

Tiltakets nytteverdi

Effekt overvann

  • middels til stor effekt

Effekten er avhengig av pukkmagasinets areal, volum og infiltrasjonskapasitet av de stedlige løsmassene. Ved gode infiltrasjonsforhold kan mesteparten av avrenningen fra tette flater håndteres lokalt. Ved dårlige infiltrasjonsforhold gir et regnbed en god effekt på åpen fordrøyning og reduksjon av toppvannføring i avløpsnettet.

Økologisk verdi

  • beskjeden til middels verdi

Den økologiske verdien er avhengig av utformingen av overflaten. Trafikkarealer har generelt en lav økologisk verdi, selv om de etableres med grønne overflater. Den økologisk verdien kan imidlertid økes når det plantes trær eller vegetasjon som har naturlig forekomst i nærområde.

Sosial verdi

  • beskjeden til høy verdi

Den sosiale verdien er avhengig av bruksformålet. En grillplass kan være et verdifullt sosialt møtepunkt, mens en parkeringsplass har ingen sosial verdi. 

Kostnad

Etablering

  • middels kostnad

Etablering av et pukkmagasin krever noe mer profesjonell hjelp enn et enkelt regnbed, men behøver ikke nødvendigvis å være et veldig kostbart tiltak. Kostander er avhengig av ønsket bruk og utforming av overflatene.

Vedlikehold

  • middels kostnad

Kostnader til vedlikehold avhenger av overflatebruk. Løvfall og organisk material bør fjernes før de vaskes ned i skjelettjordet. Innløpssonen (innløpsgrøft eller kum med sandfang), må rengjøres på årlig basis.

Hvordan fungerer et pukkmagasin?

Et pukkmagasin er en enkel form for nedgravd førdrøying. Tiltaket består av en grop som fylles opp med fyllmasser med stort porevolum og god strukturell stabilitet (f.eks. lettklinker, grus eller stein blandet med jord). Slik kan overflaten brukes til flere formål som f.eks. gangveier, parkeringsplasser, men også til planting av trær. Overvannet tilføres via en innløpssone (f.eks. infiltrasjonsgrøft eller en permeabel kum med rist og sandfang) eller selve overflaten (f.eks. gjennom permeabelt dekk). Det bør etableres en filterstruktur (filterlag eller filterduk) mellom fyllmassene, stedlige løsmasser og overflaten. Når det foreligger dårlig infiltrasjonsforhold, bør det etableres en drensledning i bunn.

Figur som viser oppbygging av fordrøyning i pukkmagasin.

Hva er det viktig å ta hensyn til?

  • Fordrøyning i et pukkmagasin kan anlegges i de fleste områder så lenge det ikke foreligger noen begrensinger i forhold til grunnvann (drikkevannsuttak i umiddelbar nærhet, høyt grunnvannsspeil over 2 m under overflate) eller forurenset grunn.
  • Når det foreligger dårlige infiltrasjonsforhold i de stedlige massene må det etableres dreneringsrør som fører vannet ut til en åpen bekk eller avløpsnettet. Drenering er også viktig for å unngå frostskader på grunn av telehiv om vinteren. Det må bemerkes at tilkobling til avløpsnettet er søknadspliktig.

Til hva bør jeg søke profesjonell hjelp?

  • korrekt oppbygning av filter- og fordrøyningsmassene og eventuelle filtermatter imellom.
  • kartlegge grunnforhold og eventuelle risikomomenter som f.eks. kvikkleire eller grunnforurensning.
  • korrekt dimensjonering og avledning av overløpet i forhold til flomveier osv.
  • korrekt dimensjonering i forhold til infiltrasjonskapasitet eller sikre tilstrekkelig drenering for å unngå telehiv.

Hva kan jeg bidra til selv uten risiko?

  • plantevalg og beplanting.
  • enkle gravearbeider.
  • tilpasning av omkringliggende terreng/vegetasjon.

Hvor kan jeg få hjelp?

  • selskaper som tilbyr rådgivingstjenester innenfor VA-prosjektering.
  • landskapsentreprenører til utføring.
  • hagesenter til plantevalg.

Utfordringer og risiko

Hva er typiske feil?

  • Infiltrasjonsforhold har ikke blitt sjekket tilstrekkelig. Dette vil føre til at magasinet ofte går i overløp eller det blir stående vann på overflaten.
  • Overløpet er ikke tilstrekkelig dimensjonert for ekstreme nedbørshendelser. Dette kan føre til ukontrollert avrenning av vannmasser i uheldig retning ved kraftige styrtregn.
  • Det mangler et filterlag mellom innløpssonen og magasinet som fører til at porevolumet tettes gradvis med slam.
  • Infiltrasjon etableres for nært bygninger som fører til fuktproblemer i underetasjer.

Hva er de største risikomomenter i forhold til eget bygg eller nabotomt?

  • Risiko for at overløpet ledes feil retning som kan føre til fuktskader på eget bygg eller nabobygg som igjen kan føre til erstatningskrav.
  • Vannet som infiltreres siger inn i underetasje til eget bygg eller nabobygg som igjen kan føre til erstatningskrav.

Arealbehov

Arealbehovet er avhengig av dybden til fordrøyningsvolumet, fyllmassens porevolum og stedlige infiltrasjonsforhold. Arealbehovet er noe større enn for regnbed, siden deler av fordrøyningsvolumet er opptatt av fyllmassene. Som tommelfingerregel kan man ta utgangspunkt i 2-3 m2 skjelettjord per 10 m2 avrenningsareal med tette flater.

Vedlikehold

Det er viktig at det forhindres at fyllmassens porevolum fylles opp med slam over tid. Dette betyr at filterstrukturen mellom innløpssone og fyllmassene må rengjøres minst en gang i året. Også løv og annen form for partikulært materiale som akkumuleres på overflate av selve pukkbedet bør fjernes med jevne mellomrom.

Kombinasjonsmuligheter

Innløpssonen kan etableres som et regnbed eller infiltrasjonsgrøft. Da er det viktig å etablere en form for struktur (filterlag, filterduk) som forhindrer at støv og andre partikler transporteres videre inn i selve  pukkmagasinet. Et pukkmagasin kan godt kombineres med permeable dekkbelegg.