Kompleksiteten i de utfordringene vann- og avløpstjenestene står overfor er stor. Vann- og avløpssituasjonen i det som omfatter de tre tidligere kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker er svært forskjellig. Behovet for å oppgradere infrastruktur er stort i store deler av storkommunen. I tillegg skal nye og strengere krav til tjenestene imøtekommes, og klimaendringenes ekstreme ytterpunkter er krevende for systemene å håndtere.
Vi må ivareta forsyningssikkerheten
Drammen kommune har ambisjoner om å være et næringssentrum, et foretrukkent regionsenter og Norges grønneste kommune. Hvor innbyggerne i Drammen skal bo i fremtiden, og hvor næring og sosial infrastruktur vil bygges har betydning for vannforsyningen og avløpshåndteringen. Både om den har nok og nødvendig kapasitet, og om det faktisk finnes infrastruktur i rimelig nærhet. Tilgang på vann og avløp skal ikke være til hinder for kommunens utvikling og tidlig planlegging og samspill mellom vann- og avløpstjenesten og arealplanleggingen er viktig for å få dette til.
Kommunens analyser viser at etablering og utvikling av næringsvirksomhet påvirker vannforsyningen mer enn den forventede befolkningsveksten. Men, analysene viser også at boligutvikling i områder som i dag har et relativt lavt vannforbruk kan bety at infrastrukturen bør forsterkes for å håndtere veksten. Kartet til høyre illustrerer i hvilke vannforbrukssoner vi kan forvente høyest vekst og hvordan veksten kan påvirke fremtidig vannforbruk.
De nærmeste årene må kommunen bygge renseanlegg som imøtekommer strengere krav til avløpshåndteringen. Mer enn 50% av vannledningsnettet og ca. 40 % av avløpsnettet har behov for fornyelse, og tilstanden på høydebasseng og kummer felles for vann og avløp må forbedres slik at god drikkevannskvalitet kan opprettholdes. Et høyt antall innbyggere bor i områder der risikoen ved langvarig bortfall av drikkevann er uakseptabelt høy. Sikkerheten i vannleveransen må forsterkes i disse områdene.
Kartet viser hvordan befolkningstettheten antas å fordele seg på vannforbrukssonene i 2040. Jo mørkere grønnfarge, jo tettere befolket sone. De blå søylene viser modellert vannforbruk i noen utvalgte soner, sett mot dagens forbruk (oransje søyle). Størst økning ser vi i soner med økt vannkrevende næring, som nytt sykehusområde og utvikling på Holmen.
Vi skal ha en forsvarlig håndtering av klimaendringer. Mer av den årlige nedbøren kommer som regn, og regnhendelsene blir stadig mer intense. Tine- og fryseperiodene blir flere, og kommer hyppigere. Samtidig er vi mer utsatt for langvarige tørkeperioder. Avløpssystemet har begrenset kapasitet, og er ikke rustet til å håndtere mye nedbør på kort tid. Våre analyser antyder at ca. 50% av hovedavløpsnettet kan få utfordringer med å håndtere en nedbørhendelse med 20 års regnintensitet kompensert for klimaendringer. Men, å bygge større ledningsnett er kostbart, ikke alltid bærekraftig og det er dårlig ressursutnyttelse å rense rent overvann. Nærmere 70% av avløpsvannet som transporteres til renseanleggene er regnvann og bekkevann som i mye større grad enn i dag må håndteres på andre måter enn i avløpssystemet.
De aller fleste bekkene i Drammen er klassifisert med moderat tilstand i henhold til vannforskriftens klassifiseringssystem. Vannforskriften setter mål om at alle vannforekomster, dvs. alle bekker, elver, innsjøer og fjorder, skal ha god kjemisk og økologisk tilstand. Avløpsvann enten fra det kommunale ledningsnettet, eller fra private renseløsninger kan være en av flere årsaker til at vi ikke har god tilstand i alle vannforekomstene.
Fordi avløpsnettet tilføres store mengder fremmedvann (overvann, bekkevann, drikkevann, grunnvann) slippes urenset avløpsvann ut i nærmeste bekk via overløpsutslipp når det regner mye. Teoretiske beregninger antyder at lekkasjer fra et utett avløpsnett også er en stor utfordring, illustrert i figuren til høyre.
Ikke alle innbyggerne i Drammen er tilknyttet det kommunale avløpssystemet. Mer enn 800 små private avløpsanlegg tar hånd om avløpsvann fra både innbyggere og hytteeiere, hovedsakelig i områder hvor det er lite utbygget avløpsnett. Bare 3% av disse anleggene tilfredsstiller dagens rensekrav. De øvrige utgjør en risiko for forurensning til omgivelsene, og flere lokale bekker er negativt påvirket.
Figuren illustrerer hvilke mengder avløpsvann som passerer avløpssystemet i Drammen årlig, hvor avløpsvannet kommer fra, hvor mye vi mister på veien og hvor mye som renses og slippes ut i elv og fjord.
Hvis vi ikke frigjør kapasitet i avløpsnettet det stor sannsynlighet for at hyppige overløpsutslipp kan gjøre arbeidet med å forbedre tilstanden i vassdrag og fjord vanskelig. Risikoen for materielle skader som følge av oversvømmelser øker og flere kan oppleve å få avløpsvann i kjellere. Noen steder må kanskje kapasiteten økes også for å redusere risiko for skader. Lekkasjer fra utett ledningsnett må reduseres ,og vi må tilknytte flere innbyggere som i dag har private avløpsløsninger slik at vi øker sannsynligheten for bedre vannkvalitet i de lokale bekkene.
Foreløpige beregninger antyder at i overkant av 20% av Drammen kommunes egne klimagassutslipp* kommer fra aktivitet knyttet til å levere vann- og avløpstjenester. Utslippene utgjør om lag 9 % av de samlede utslippene i Drammen. Beregningene omfatter både energi, direkte og indirekte utslipp (se definisjonsliste).
Hovedtyngden (70-90%) av vann- og avløpstjenestenes klimagassutslipp kommer fra investeringsprosjekter, utskifting, fornyelse og vedlikehold av ledningsnettet. Blant de største driverne til utslipp er drivstoff til maskiner og utstyr, massehåndtering og –transport og produksjon av materialer. Kommunen vil ha mye å hente på å redusere masseuttaket, transportere mindre masser, sørge for utslippsfri** transport og gjenbruke materialer.
Også kjemikalier som benyttes i renseprosessessene utgjør en betydelig andel av klimagassutslippene.
*Drammen kommunes totale klimagassutslipp legger Miljødirektoratets beregninger til grunn mens utslipp fra vann og avløpstjenestene beregnes med Norsk vanns klimakalkulator.
**Med utslippsfri menes uten direkte og indirekte klimagassutslipp.
Figuren over viser hvor i vann- og avløpstjenestene klimafotavtrykket er høyest (2021). Av de brune søylene ser vi at det er ledningsfornyelse og bygging av nye vann- og avløpsledninger som står for de høyeste utslippene.
Vi lever i uforutsigbare tider. Det påvirker også hvordan vi ser på, og håndterer vannforsyningen. Som forvalter av samfunnskritiske tjenester og infrastruktur må vi også beskytte infrastrukturen mot trusler utenfra. Risikoen for både fysisk og digital uautorisert inntrenging øker, og vi har allerede erfaring med at styringssystemene våre har blitt angrepet. Angrep på vannforsyningen og/eller avløpshåndteringen kan få stor konsekvenser.
Vi kan i liten grad påvirke andres adferd, men vi kan sørge for å være godt rustet for takle forsøk på inntrengning slik at uvedkommende ikke lykkes med sine intensjoner, og at vi unngår unødig frykt i befolkningen.
